Vurdering av lavskrike Perisoreus infaustus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Lavskrike (Perisoreus infaustus) hekker i Norge i høyereliggende barskoger i innlandet i Sør- og Midt-Norge samt i Øst-Finnmark, og spredt ellers i Nord-Norge. Arten er hele året knyttet til barskog (både gran og furu), og foretrekker eldre skog (Dale & Bøhn 2016; 2017).Arten er altetende. Lavskrika holder seg i samme område hele året, hvor den hamstrer mat i egnede trær.
Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 vurdert å være i intervallet 5000-20 000 individer (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for lavskrike er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer for arten, men reduksjonen av gammel granskog som skjedde på siste halvdel av 1900-tallet medførte trolig betydelig reduksjon i lavskrikebestanden i Norge. For Sør-Norge sin del vurderer Bøhn (2014) en nedgang i størrelsesorden 12-15 % for perioden 1960-2010. Basert på denne informasjonen antar vi at den norske hekkebestanden for lavskrike nå er betydelig lavere enn den var for 60-70 år siden, men bestandsnedgangen vurderes å ha vært < 10 % for de siste tre generasjoner. Bestandsestimatet i Norge, basert på Shimmings & Øien (2015), og en nedgang på < 10 % siste 3 generasjoner tilsier både rødlistekategori livskraftig LC og nær truet NT etter kriteriet C1. Det mest sannsynlige bestandsestimatet havner i kategorien livskraftig LC (> 10 000 individer og < 10 % endring på 3 generasjoner).
I Sverige ble bestanden estimert til 108 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012) og i Finland 80 000-160 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011).
I Sverige er det rapportert om bestandsnedgang på siste del av 1900-tallet, men etter 1998 har bestanden vært relativt stabil (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
For nordlige deler av Finland var lavskrikebestanden på slutten av 1980-tallet bare 25-30 % av hva den var på 1940-tallet (Väisänen et al. 1998), men den finske bestanden ser ut til å ha vært relativt stabil fra slutten av 1980-tallet og framover (Väisänen et al. 2011; Väisänen et al. 2018), selv om den vurderes å ha vist en nedgang på 15-30 % over de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).
Samlet for Europa er bestanden vurdert som stabil (BirdLife International 2017).
Påvirkninger:
Arten er knyttet til eldre barskog, og hogst påvirker arten negativt (Dale & Bøhn 2016; 2017).I Sverige pekes det også på økt reirpredasjon fra andre kråkefugler i områder hvor skogen åpnes opp, samt negative effekter av klimaendringer (SLU Artdatabanken 2020).
Konklusjon:
Lavskrike (Perisoreus infaustus) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av bestandsestimater og observasjoner. Bestandsnedgangen de siste tre generasjoner antas å ha vært < 10 %, og bestanden er sannsynligvis > 10 000 individer. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Antatt -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Bøhn, K. (2014). Bestandsutvikling og habitatvalg for lavskrike (Perisoreus infaustus) i Sør-Norge. Masteroppgave. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Institutt for Naturforvaltning. 40 s.
- Dale, S. & Bøhn, K. (2016). Trends in the Siberian jay, Perisoreus infaustus, populations in southern Norway in relation to forestry, climate change and other corvid species. Annales Zoologici Fennici 53: 263-280.
- Dale, S. & Bøhn, K. (2017). Hvordan går det med lavskrika på Østlandet?. Vår Fuglefauna 40: 64-69.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lammi, E. & Koskimies, P. (1998). Muuttuva Pesimälinnusto. Otava. Helsingfors.
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av lavskrike Perisoreus infaustus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/29524. Nedlastet 25.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig