Vurdering av storskate Dipturus intermedius (Parnell, 1837)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
To uavhengige publikasjoner (Griffiths m. fl. 2010; Iglésias m. fl. 2010) har slått fast at arten storskate Dipturus batis i realiteten består av én relativt småvokst og én storvokst art. Disse har henholdsvis fått de vitenskapelige navnene Dipturus batis og Dipturus intermedius (Last m. fl. 2016). Verd å nevne er at synonymet D. cf. flossada er i bruk om D. batis (f.eks. Brown-Vuillemin m. fl. (2020)).
Bare den storvokste varianten har blitt påvist med sikkerhet i norske farvann (Lynghammar m. fl. 2014).
Navnerådet for fisk foreslo av denne grunn at det norske navnet storskate skal videreføres, men nå knyttet til det vitenskapelige navnet D. intermedius (Parnell, 1837).
Begrunnelsen for navnet er at arten er storvokst (>100 kilo), og at navnet har lang historie i Norge. Status i Norge for den relativt småvokste arten D. batis (Linnaeus, 1758) er ikke kjent. Svenske naturhistoriske museer har eldre belegg fra Kattegat, det nyeste fra 1933 (Viinamäki upubl.).
Det er ikke usannsynlig at denne arten på et tidspunkt kan ha befunnet seg i norske farvann, og med økt fokus på artsidentifisering kan man heller ikke utelukke fremtidige registreringer. Navnerådet for fisk foreslo i 2020 det norske navnet "gulringskate" på grunn av den karakteristiske gule ringen dorsalt (oversiden) på hver brystfinne.
Den historiske utbredelsen strekker seg fra De britiske øyer, Irland, Island og Norge (Ebert og Stehmann 2013).
Arten påtreffes oftest på dybder mellom 200–600 meter. I en undersøkelse fra Island i perioden 2002–2008 fant man kun den småvokste varianten D. batis (Pálsson og Jakobsdóttir 2018).
Dermed kan det tyde på at D. intermedius har forsvunnet fra islandske farvann.
Feilidentifikasjon er et generelt problem for skater der man risikerer både over- og underrapportering. Det har midlertid vært økt fokus på identifisering av skater de siste ti årene av bl.a. NTNU Vitenskapsmuseet, Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet.
I perioden 2006-2019 har det ikke blitt registrert verifiserte fangster i norske farvann av storskate på forskningstokt. Lenger tilbake i tid finner man den norske sportsfiskerekorden (i bladet Villmarksliv) fra Stavern i 1986, og 7 individer samlet av Heintz (1962).
I forbindelse med et forskningsprogram for å kartlegge Hardangerfjordens økosystem undersøkte Havforskningsinstituttet tre lokaliteter som gav fangst av storskate på 1950-tallet (Tambs-Lyche 1987), men arten dukket ikke opp i undersøkelsene fra 2009 (O. Bjelland, pers. komm.).
Få verifiserte norske fangster til tross, storskate er relativt godt representert i kommersielle fangstrapporter. Av 640 tonn skate levert i årene fra 2011 til 2013 ble 96 % registrert som "skater og rokker", og 3 % som storskate (Lynghammar m. fl. 2014).
Her må det midlertid gjentas at sannsynligheten for feilidentifisering er svært høy. Det norske navnet "storskate" kan forklare noe av dette, da flere arter i norske farvann kan oppfattes som store. Spesielt gjelder dette den langt vanligere arten spisskate langs fastlandskysten. Storskate kan også forveksles med svartskate, men den er sannsynligvis ikke tallrik i våre farvann. Gråskate i Barentshavet kan også være forvekslingsart, og i tilfeller hvor bildemateriale foreligger har "storskatene" fra Barentshavet vist seg å være gråskater (A. Lynghammar, pers. komm.).
Inntil verifiserte funn av storskate foreligger, bør publiserte funn av storskate i nordlige farvann betraktes som usikre (f. eks. Dolgov m. fl. 2005; Williams m. fl. 2008).
Det økte fokuset på skater har midlertid resultert i flere verifiserte funn.- Vest av Karmøy 2009, hunn 202 cm lang og 65 kg (Lynghammar m. fl. 2014)
- Vest av Karmøy 2015, hunn 78 kg (undersøkt fysisk av A. Lynghammar),
- Vest av Florø mai 2017, 2 hunner, ukjent vekt, garnbåten Fanøyvåg, gjenutsatt (tatt med to dagers mellomrom, bildedokumentasjon)
- Utenfor Bud (Møre og Romsdal) juli 2018, kjønn ukjent, 88,5 kg, levert til O. Skarsbø AS (bildedokumentasjon)
- Ukjent lokalitet april 2019, to hunner ca 60 kg, levert til Sunnhordland fisk AS (bildedokumentasjon)
- Flekkefjord april 2020, kjønn ukjent, fanget i garn og gjenutsatt (www.artsobservasjoner.no)
Dette er positivt, men det er vanskelig å si om arten faktisk øker i antall eller om det skyldes økt fokus fra fiskere og publikum.
Skater har innvendig befruktning, og alle legger egg. Et generelt mønster er at bruskfisk, som skatene tilhører, bruker lang tid på å bli kjønnsmodne og får få avkom sammenlignet med beinfisk (f.eks. Frisk m.fl. 2001).
Dette gjør at denne gruppa i liten grad tåler hardt fiskeri og bruker lang tid på å bygge opp bestandene etter overfiske. På den positive siden lever artene relativt lenge, og reproduserer flere ganger i løpet av livet. Ett kjønnsmodent individ kan derfor spille en stor rolle dersom bestanden består av få individer. De livshistoriske parameterne hos skater og bruskfisk generelt henger sammen med maksimalstørrelse, som betyr at storvokste arter kjønnsmodnes etter lengre tid og får færre avkom enn småvokste arter.
Storskate er den desidert største skatearten i norske farvann, og er dermed i utgangspunktet sårbar. Du Buit (1976, sitert i IUCNs globale vurdering av Dulvy m.fl. 2006) estimerte at kjønnsmodning inntreffer ved 11 års alder, med en maksimal levetid på 50 år. Den årvåkne leser vil legge merke til at IUCNs globale vurdering er publisert før man i 2010 ble klar over at det i realiteten er to ulike arter. Men siden estimert maksimalstørrelse var angitt å være 254 cm kan det bare være D. intermedius. Gulringskate D. batis oppnår sjelden lengder over 140 cm (Iglésias m. fl. 2010).
Aldersstrukturen i Norge er ikke kjent, men storskate antas å ha en generasjonstid på 20 år. Bestandsindeks foreligger ikke.
Det bedrives ikke direkte fiske etter arten, men den tas antakelig med ujevne mellomrom som bifangst i ulike typer fiskeri langs kysten. Den foretrekker moderate dyp, hvor det bedrives et visst kommersielt fiske. Som bruskfisk har den ikke gassblære, og selv om den fanges på relativt dypt vann kan den ved riktig behandling likevel ha høy overlevelse ved gjenutsetting (Enever m.fl. 2009).
Konklusjon:
Det er all grunn til å tro at storskate Dipturus intermedius har hatt en stor nedgang i norske farvann, og den vurderes derfor som kritisk truet CR med A2(a,c,d) som gjeldende kriterium. Begrunnelsen for at arten har minst hatt en nedgang på 80% de siste 60 år (tre generasjoner) er basert på (mangel av) direkte observasjoner. Som en direkte følge av nedgangen ser utbredelsesområdet ut til å ha blitt redusert, og årsaken er mest sannsynlig fiskeri i form av bifangst.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,c,d)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 20 år som gir en vurderingsperiode på 60 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 20 år som gir en vurderingsperiode på 60 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 88 %.
Verdien antas å ligge mellom 60 % og 99 %.
Mest trolig er den 80 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 20 år som gir en vurderingsperiode på 60 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 20 år som gir en vurderingsperiode på 60 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 20 år som gir en vurderingsperiode på 60 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Uregulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
-
Kroking
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Garnfangst
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Tråling
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Dynamitt
- Forgiftning
-
Kroking
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Antatt -
Troms
Antatt -
Nordland
Antatt -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Antatt
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 20 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Brown-Vuillemin S, Barreau T, Caraguel J, Iglésias S (2020). Trophic ecology and ontogenetic diet shift of the blue skate (Dipturus cf. flossada). Journal of Fish Biology DOI: 10.1111/jfb.14407
- Dolgov, A.V., Grekov, A.A., Shestopal, I.P. og Sokolov, K.M. (2005). By-catch of skates in trawl and long-line fisheries in the Barents Sea. Journal of Northwest Atlantic Fishery Science, 35: 357-366.
- Du Buit, MH (1977). Age et croissance de Raja batis et de Raja naevus en Mer Celtique. ICES Journal of Marine Science 37: 261-265.
- Dulvy NK, Notarbartolo di Sciara G, Serena F, Tinti F, Ungaro N, Mancusi C og Ellis J (2006). Dipturus batis. The IUCN Red List of Threatened Species 2006: e.T39397A10198950. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2006.RLTS.T39397A10198950.en
- Ebert DA og Stehmann MFW (2013). Sharks, batoids and chimaeras of the North Atlantic. FAO Species Catalogue for Fishery Purposes 7: Roma, FAO. 523 s.
- Enever R, Catchpole TL, Ellis JR og Grant A (2009). The survival of skates (Rajidae) caught by demersal trawlers fishing in UK waters. Fisheries Research 97: 72–76. doi:10.1016/j.fishres.2009.01.001
- Frisk MG, Miller TJ og Fogartu MJ (2001). Estimation and analysis of biological parameters in elasmobranch fishes: a comparative life history study. The Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 58: 969–981. DOI: 10.1139/cjfas-58-5-969
- Griffiths, A.M., Sims, D.W., Cotterell, S.P., Nagar, A.E., Ellis, J.R., Lynghammar, A., McHugh, M., Neat, F.C., Pade, N.G., Queiroz, N., Serra-Pereira, B., Rapp, T., Wearmouth, V.J. og Genner, M.J. (2010). Molecular markers reveal spatially segre- gated cryptic species in a critically endangered fish, the common skate (Dipturus batis). Proceedings of the Royal Society B, 277: 1497-1503.
- Heintz, N. (1962). On Raia batis L., R. nidrosiesis Collett and R. oxyrinchus (L.) from Norwegian waters and their mutual relationship. Sarsia 5: 1-67.
- Iglésias, S.P., Toulhoat, L. og Sellos, D.Y. (2010). Taxonomic confusion and market mislabelling of threatened skates: important con- sequences for their conservation status. Aquatic Conservation: Marine and Freshwater Ecosystems 20: 319-333.
- Last, P.R., Weigmann, S. & Yang (2016). Changes to the nomenclature of the skates (Chondrichthyes: Rajiformes). I: Last and Yearsley (red). Rays of the World: Supplementary Information. CSIRO Special Publication. 11–34.
- Lynghammar, A., Christiansen, J.S., Griffiths, A.M., Fevolden, S.-E., Hop, H. og Bakken, T. (2014). DNA barcoding of the northern Northeast Atlantic skates (Chondrichthyes, Rajiformes), with remarks on the widely distributed starry ray. Zoologica scripta 43(5): 485-495.
- Pálsson J og Jakobsdóttir K (2018). The Flapper or The Blue? D. batis complex in Icelandic waters. ICES Annual conference Hamburg (poster)
- Viinamäki, E. og Kullander, S.O. (upubl.). Systematic problems in skates (Batoidea: Rajidae) in Sweden: Generic affiliation of Dipturus linteus, species determination of Rajella fyllae and the endangered Dipturus batis. Masteroppgave, 2010
- Williams, T, Helle, K, Aschan, M (2008). The distribution of condrichthyans along the northern coast of Norway. ICES Journal of Marine Science 65: 1161-1174.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av storskate Dipturus intermedius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28490. Nedlastet 25.11.2024
Utvikling
- 2021: CR kritisk truet
- 2015: CR kritisk truet
- 2010: CR kritisk truet