Vurdering av rørsanger Acrocephalus scirpaceus (Hermann, 1804)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) hekker i Norge i lavlandet langs Oslofjorden samt langs kysten til og med Rogaland. Den er sterkt knyttet til våtmarker med takrørsområder. Arten har økt markant i antall og utbredelse i Europa på 1900-tallet. I Norge ble første hekkefunn dokumentert i Borrevannet, Vestfold i 1947. Føden består hovedsakelig av insekter og edderkoppdyr. Rørsangeren overvintrer i Afrika sør for Sahara.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 3200 og 4800 individer, og de sparsomme opplysningene om bestandstrender tydet på en stabil bestand (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for rørsanger er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer for arten. På lengre sikt rapporteres det om færre territoriehevdende rørsangere fra enkelte av våtmarkene i Sør-Norge, for eksempel Børsesjø i Telemark (Johnsen 2010).
Bestanden i Oslo & Akershus har også vist en nedgang på 1990-tallet sammenlignet med 1970-tallet (Dale et al. 2001).
Det foreligger imidlertid svært sparsomt med data fra vurderingsperioden. Den lille bestanden ved Slevdalsvannet på Lista, Agder er vurdert som relativt stabil (1995 sammenlignet med 2017-2019, Olsen 2020), men bestanden ellers i Agder vurderes som i nedgang uten at dette kan dokumenteres med kvantitative data (T.A. Olsen, pers. medd.).
I Reddalsvann i Aust-Agder (fylkets beste lokalitet for rørsanger) har det vært en stabil bestand på 30-38 syngende individer basert på totaltellinger i 1976, 1977, 1978 og 2012 (Fjærbu 2012).
Det ble i perioden 2008-2020 årlig dokumentert 372 (2008) til 1063 (2019) observasjoner i hekketiden i Norge («mulig», «sannsynlig» og «sikker reproduksjon», www.artsobservasjoner.no).
Dette materialet tyder på et relativt sammenlignbart antall observasjoner over denne perioden (noe lavere antall de første årene kan skyldes mangelfull rapportering i www.artsobservasjoner.no).
I Sverige ble bestanden estimert til ca. 580 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), og den har vist en nedgang på ca. 27 % de siste tre generasjoner (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 40 000-60 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den vurderes som stabil (Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden anslått til ca. 68 000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den vurderes som i nedgang (mer enn 10 % de siste tre generasjoner, Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
I Europa generelt har bestanden vært relativt stabil både på lang (1980-2017) og kort (2008-2017) sikt (BirdLife International 2017; EBCC 2017).
Konklusjon:
Rørsanger (Acrocephalus scirpaceus) vurderes som livskraftig LC, fordi det ikke er indikasjoner på betydelig bestandsnedgang. Det er imidlertid behov for bedre kunnskap om både bestand og bestandsutvikling i årene framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P. (2001). Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus, Oslo 362 s.
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Fjærbu, R.J. (2012). Rørsangeren ved Reddalsvann før og nå. Fugler i Aust-Agder
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Johnsen, J.T. (2010). Fugletakseringer i Børsesjø naturreservat 2010. 16 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Olsen, K.S. (2020). Hekkende fugl i Slevdalsvann Naturreservat – Status per 2019, med tilstandsvurdering. NOF Lister Rapport 1-2020: 66 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av rørsanger Acrocephalus scirpaceus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28400. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig