Vurdering av knoppsvane Cygnus olor (J. F. Gmelin, 1789)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LCº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCºLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Knoppsvane (Cygnus olor) hekker i Norge ved grunne, næringsrike innsjøer og i skjermede bukter og viker langs sjøen, samt på øyer i skjærgården. Den hekker i lavlandet langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, samt et stykke inn dalførene på Østlandet. Knoppsvanen øker sin utbredelse nordover og innover i landet. Arten lever mest av alger og vannplanter som beites ned til en meters dyp. Fugler som hekker i Norge er dels stasjonære (særlig på Jæren), men kan også trekke sørover til Danmark avhengig av fødetilgangen om vinteren.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 vurdert å være i intervallet 960-1450 individer, og den ble da vurdert som økende (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for knoppsvane er 30 år (grunnet artens generasjonslengde på 10 år (Bird et al. 2020)).
Bestanden ser fortsatt ut til å være i svak vekst.
Arten etablerte seg i løpet av 1920 og -30-tallet, og bestanden har etter det vært i mer eller mindre kontinuerlig vekst. Knoppsvanen er dokumentert hekkende nord til Fjaler i Sogn og Fjordane (2018) og Lom, Oppland (2012).
Arten ble for første gang registrert hekkende i Trøndelag i 2020 (Åfjord), samt har etablert seg flere steder i Møre og Romsdal (fra 2015) (www.artsobservasjoner.no).
Arten har også hekket i Nordland, blant annet så tidlig som i 1992-1995 (Shimmings & Øien 2015).
Det er for øvrig også en økende funnfrekvens av individer i Nord-Norge. På bakgrunn av økning i utbredelse og bestand antar vi at bestanden nå er i intervallet 1000-2000 individer, noe som tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet D1. I Sverige har man en bestand på ca. 15 000 individer, og den er økende (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden vurdert til 12 000-20 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den er økende (Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble det anslått at bestanden bestod av 7200 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og her har den vært stabil de siste tre generasjoner (Moeslund et al. 2019), men med tegn til økning i perioden 2009-2018 (Moshøj et al. 2019).
Samlet for Europa (BirdLife International 2017; EBCC 2017) har det vært en bestandsøkning i perioden 1980-2017.
Konklusjon:
Knoppsvane (Cygnus olor) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og observasjoner og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).Arten nedgraderes til livskraftig LC° grunnet solide og økende bestander i våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herNedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Arten nedgraderes til livskraftig LC° grunnet solide og økende bestander i våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge.
NT LCº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av knoppsvane Cygnus olor for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28173. Nedlastet 31.12.2024
Utvikling
- 2021: LCº livskraftig
- 2015: LC° livskraftig
- 2010: LC° livskraftig