Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Fjellarve Cerastium alpinum er en flerårig, mattedannende urt med frøreproduksjon. Frøene spres passivt. Generasjonstida er satt til 10 år, dvs. en vurderingsperiode på 30 år. Arten vokser trolig i tørr hei og noe stabilisert rasmark. Fjellarve er rapportert med noenlunde sikkerhet fra seks lokaliteter langs vestkysten av Spitsbergen fra Hornsund (Ariekammen, Wedel Jarlsberg Land) nord til Magdalenafjorden (Trinityhamna, Albert I Land) og øst til midtre Isfjorden (Colesdalen, Nordenskiöld Land, funnet 2009).

Fjellarve er morfologisk svært lik tundraarve C. arcticum som er meget vanlig på Svalbard, men det er gode genetiske skiller mellom de to artene (Brysting & Hagen 1999, Brysting & Borgen 2000, Brysting & Elven 2000).

Det er meget sannsynlig at arten er oversett og at den forekommer på et vesentlig større antall lokaliteter. Materialet trenger sårt en kritisk revisjon, og det er nødvendig at arten ettersøkes i felt. Fjellarve forekommer på Svalbard i en rase vi tidligere har kalt svalbardfjellarve subsp. «nova», ennå ikke formelt beskrevet og navnsatt. Årsaken til tvilen er taksonomiske problemer og spesielt problemer med avgrensningen mot tundraarve C. arcticum. Subspecies «nova» utgjør den arktiske delen av Hulténs subsp. lanatum (Hultén 1956), men den ekte ullarve subsp. lanatum er en mye mer sørlig rase (se Lid & Lid 2005, Elven et al. 2011) som ikke når Svalbard. Plantene som vi regner til subsp. «nova», forekommer på Svalbard, Jan Mayen, nordre og midtre deler av Grønland, og i nordøstre deler av Canada. Rasen er dermed arktisk amfi-atlantisk.

Fjellarve vurderes, under noe tvil, som livskraftig (LC).

Ingen tilbakegang eller trusler er kjent eller antatt, og arten vokser i habitater som blir lite eller ikke negativt påvirket av pågående og framtidige klimaendringer. Den vil kunne favoriseres av et varmere klima på Svalbard. For den kompliserte taksonomien og morfologien, se Hultén (1956), Böcher (1977), Brysting et al. (2007) og Elven et al. (2011).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Kjent
  • Antatt
  • Ingen
  • Antatt Utdødd
  • Utdødd
Svalbard kyst Svalbard

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Brysting, A.K. (2000). Chromosome number variation in the polyploid Cerastium alpinum – C. arcticum complex (Caryophyllaceae). Nordic J. Bot. 20: 149-156.
  • Brysting, A.K. & Borgen, L. (2000). Isozyme analysis of the Cerastium alpinum – C. arcticum complex (Caryophyllaceae) supports a splitting of C. arcticum Lange. Pl. Syst. Evol. 220: 199-221.
  • Brysting, A.K. & Elven, R. (2000). The Cerastium alpinum - C. arcticum complex (Caryophyllaceae): numerical analysis of morphological variation and a taxonomic revision of C. arcticum Lange s. lat. Taxon 49: 189-216.
  • Brysting, A.K. & Hagen, A. (1999). Species in polyploid complexes? The Cerastium alpinum – C. arcticum complex. Skr. Norske Vidensk.-Akad. Oslo, I. Mat.–Naturvidensk. Kl., n. s. 38: 183-190.
  • Brysting, A.K., Oxelman, B., Huber, K.T., Moulton, V. & Brochmann, C. (2007). Untangling complex histories of genome mergings in high polyploids. Syst. Biol. 56: 467-476.
  • Böcher, T.W (1977). Cerastium alpinum and C. arcticum, a mature polyploid complex. Bot. Notiser 130: 303-309.
  • Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. (2011). Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/
  • Hultén, E. (1956). The Cerastium alpinum complex. A case of worldwide introgressive hybridization. Svensk Botanisk Tidskrift 53: 203-228.
  • Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av fjellarve Cerastium alpinum for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27965. Nedlastet 21.11.2024