Vurdering av søterot Gentiana purpurea L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Søterot Gentiana purpurea er en nokså langlevd flerårig urt, uten vegetativ formering, men med frøreproduksjon. Frøene spres ballistisk over korte distanser. Generasjonstida er satt til 15 år (trolig for kort), dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Arten finnes i litt fuktig fjellbjørkeskog og hei i snaufjellet og i beitemark, like ofte på sur som på basisk grunn. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. Flere kommentatorer har imidlertid bemerket at de fortsatt finner søterot som vanlig i vestlige fjellstrøk og ikke har observert noen tilbakegang. Den norske utbredelsen er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder og Ryfylke nord til Op Nordre Land (tidligere til Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen sterkt isolerte forekomster i ST Midtre Gauldal (se Ouren 1979, Galten 2014).
De to delområdene er svært ulike i størrelse: det søndre er på ca. 46 700 km2 og med over 1700 km2 i forekomstareal; det nordre i Trøndelag er på 90-100 km2 og med 60 km2 i forekomstareal. Langt over 50% av artens norske forekomst ligger dermed i det søndre delområdet. Utbredelsen kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene ble samlet til medisinsk bruk og til dels eksportert i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Globalt er utbredelsen sterkt oppdelt, i Norden i tillegg med en liten flekk i Härjedalen, og resten av artens kjente forekomst er i sentral- og søreuropeiske fjell. Søterot har rundt 50% av sin globale populasjon i Norge, dvs. at den langt på vei er en norsk ansvarsart. Arten omtales og kartlegges hos Gjærevoll (1990, med referanse til noen tidligere arbeider) og hos Galten (2014).
Søterot vurderes som livskraftig (LC), til tross for antatt reduksjon i habitatkvalitet. Både utbredelsesområdet og forekomstarealet er for stort til at vi kan anta en reduksjon i populasjon på over 15% i en vurderingsperiode (45 år).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Galten, L. (2014). Søterot Gentiana purpurea i Norge - med vekt på forekomstene i Trøndelag. Blyttia 72: 73-94.
- Gjærevoll, O. (1990). Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
- Ouren, T. (1979). Søterot i Gauldalen. Gauldalsminne 4: 18-24.
- Tybjerg, H. (1999). Gentiana purpurea L. i Norge hos Linné og andre. K. norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1999-4: 38 s.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av søterot Gentiana purpurea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27886. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig