RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Gentiana purpurea  L.

søterot

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for karplanter (Norge)

Søterot Gentiana purpurea vurderes som trygg (LC). Arten finnes i litt fuktig fjellbjørkeskog og hei i snaufjellet og i beitemark. Planten er ekstremt bitter og unngås av dyr på beite. Den favoriseres derfor sterkt ved beiting og går tilbake på grunn av gjengroing når beite opphører. Den norske utbredelsen er begrenset til Sør-Norge fra indre Agder og Ryfylke nord til Gudbrandsdalen (Op Ringebu og Vang) og SF Sogn og med noen sterkt isolerte forekomster i ST Midtre Gauldal (se Ouren 1979, Galten 2014). Utbredelsen kan ha vært mer sammenhengende tidligere, men røttene ble samlet til medisinsk bruk og til dels eksportert i alle fall fra 1500-tallet, trolig enda mye tidligere. Innsamling er fortsatt en trussel. Observasjoner de siste tiårene tyder ikke på noen pågående tilbakegang. Funnfrekvensen etter 1995 er på 11,9 % (mot normalt 18,4 %), men dette antar vi at hovedsakelig skyldes mindre innsamlingsfrekvens i fjellstrøk i senere tiår. Flere kommentatorer har bemerket at de fortsatt finner søterot som vanlig i vestlige fjellstrøk og ikke har observert noen tilbakegang. Søterot har rundt 50 % av sin globale populasjon i Norge (og én forekomst i Sverige); resten sitter i sentral- og søreuropeiske fjell. Arten omtales og kartlegges hos Gjærevoll (1990, med referanse til noen tidligere arbeider) og hos Galten (2014).
Antatt andel av europeisk bestand
25 - 50 %
Antatt andel av global bestand
25 - 50 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
50 - 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Gjærevoll, O. 1990. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. II. Alpine plants. Tapir, Trondheim.
    • Tybjerg, H. 1999. Gentiana purpurea L. i Norge hos Linné og andre. K. norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1999-4: 38 s.
    • Ouren, T. 1979. Søterot i Gauldalen. Gauldalsminne 4: 18-24
    • Galten, L. 2014. Søterot Gentiana purpurea i Norge - med vekt på forekomstene i Trøndelag. Blyttia 72: 73-94