Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Svartbak (Larus marinus) hekker i Norge vanlig langs hele kysten, og på Sørlandet også spredt og fåtallig ved store innsjøer i innlandet. Svartbaken er en utpreget marin fugl som hekker på holmer og øyer, ofte i kolonier sammen med andre måkearter. Svartbaken er alteter, og på menyen står f.eks. fisk, åtsler, små pattedyr og fugler. Den kan dessuten tilrane seg mat fra de andre måkene. Om høsten forflytter svartbaken seg langs kysten mot sør og sørvest, og mange overvintrer utenlands langs Nordsjøkystene og på De britiske øyer.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått å være ca. 86 000 individer (Anker-Nilssen et al. 2015), med hoveddelen av bestanden fra Stad og nordover. Vurderingsperioden for svartbak er 39 år (grunnet artens generasjonslengde på 13 år (Bird et al. 2020)).

Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP viser at bestandstrendene siden ca. 1980 er noe variable, men det har hovedsakelig vært en økning i bestanden i Sør-Norge og en nedgang lengst i nord (Fauchald et al. 2015).

Bestanden i sør gjennomgikk en kraftig økning i perioden 1985–1995, men viste en fallende tendens i perioden 2005-2013, slik at tallene da ikke var så mye høyere enn utgangspunktet i 1980. Bestanden lengst i nord (Troms og Finnmark), som i 2006 utgjorde anslagsvis 28 % av bestanden i Norge, ble redusert med ca. 62 % i perioden 1980-2013 (Fauchald et al. 2015).

I Oslofjordområdet har det vært en jevn oppgang i svartbakbestanden fra begynnelsen av 1970-tallet til 2019 (Bergan & Andersen 2019).

Også i Telemark er det registrert en klar økning siden slutten av 1980-tallet (Solvang 2019), mens bestandene i Agder (Steel & Kjøstvedt 2017; Olsen 2019) og Hordaland (Byrkjeland 2015) har vært relativt stabile eller økende. På kyststrekningen Møre-Nordland, som har over halvparten av bestanden, finnes det sparsomt med data. Sør i Nordland samt i Sortlandssundet, Nordland har man hatt en betydelig økning i henholdsvis perioden 1996-2007 og 1989-1998, men vi kjenner ikke utviklingen etter dette. Det er imidlertid ingen rapporter om nedgang i bestandene i dette området. På bakgrunn av disse data har man hatt en bestandsreduksjon i Troms og Finnmark, men mer stabile eller økende bestander fra Nordland og sørover. Økningen i sør kompenserer trolig ikke fullt ut for nedgangen i nord, og vi antar at bestanden nasjonalt har vist en nedgang på 10-15 %. I Sverige er bestanden estimert til ca. 16 000 individer, og man har sett en bestandsnedgang på ca. 67 % de siste 30 år (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).

I Finland ble bestanden anslått til 4600-5400 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og den er redusert med 30-50 % de siste tre generasjoner (Hyvärinen et al. 2019).

I Danmark ble bestanden vurdert til 3600 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og har vært økende i perioden 1985-2017 (Moeslund et al. 2019), men en nedgang er registrert i perioden 2009-2018 (Moshøj et al. 2019).

Bestanden i Storbritannia (33 600 individer i 2004) var økende i perioden 1986-2003, viste en nedgang i perioden 2004-2012, etterfulgt av en økning i 2013-2016. I 2017 og 2018 har bestanden imidlertid vist en markant nedgang (45 % av 1986-nivået, JNCC 2020).

Samlet for Europa er bestanden vurdert å være i nedgang (BirdLife International 2017).

Konklusjon:

Svartbak (Larus marinus) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata og observasjoner. Det synes klart at det var en betydelig reduksjon i bestanden av svartbak langs kysten av Troms og Finnmark i vurderingsperioden. Bestandsreduksjonen i nord ser imidlertid ut til å ha blitt noe kompensert av en voksende bestand i sør. Bestandene i Finland og Sverige er i markant nedgang. Vi understreker derfor at det er et behov for økt overvåking av svartbaken på strekningen Møre-Nordland, hvor over halvparten av bestanden antas å hekke.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Antatt
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 13 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
  • Fauchald, P., Anker-Nilssen, T., Barrett RT, Bustnes, J.O., Bårdsen, B.-J., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Engen, S., Erikstad, K.E., Hanssen, S.A., Lorentsen, S.-H., Moe, B., Reiertsen, T.K., Strøm, H., Systad, G.H. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151: 84 pp.
  • Bergan, M. & Andersen, G.S. (2019). Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2019. Rapport fra Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus 29 s. + vedlegg.
  • Solvang, R. (2019). Tellinger av hekkende sjøfugl i Telemark i 2019. Fugler i Telemark 48 (2): 30-32.
  • Steel, C. & Kjøstvedt, J.H. (2017). Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2014. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2017: 33 s. + vedlegg.
  • Olsen, K. (2019). Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Vest-Agder 34 s. + vedlegg.
  • ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
  • Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
  • Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
  • Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
  • Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
  • JNCC (2020). Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2018 Report. https://jncc.gov.uk/our-work/smp-report-1986-2018/
  • Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
  • Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
  • BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av svartbak Larus marinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27697