Vurdering av havsule Morus bassanus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Havsule (Morus bassanus) hekker i Norge i et fåtall kolonier langs kysten. Koloniene kan både være på lave skjær og i bratte fuglefjell. Føden består av fisk, hovedsakelig stimfisk som makrell, sild og lodde. Fugler som hekker i Norge overvintrer til havs utenfor Vest-Europa og Vest-Afrika, og kommer ikke tilbake til hekkeplassene før de er flere år gamle.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2014 anslått å være ca. 11 400 individer, og den ble da vurdert som økende (Anker-Nilssen et al. 2015; Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for havsule er 45 år (grunnet artens generasjonslengde på 15 år (Bird et al. 2020)).
Havsula etablerte seg i Norge midt på 1940-tallet og bestanden økte både i antall og utbredelse. I dag er ca. 10 kolonier aktive, og bestanden ser ut til å ha vært i økning også i deler av perioden etter årtusenskiftet (Fauchald et al. 2015, se også Lorentsen & Christensen-Dalsgaard 2009).
Data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP viser en formidabel bestandsøkning på Runde, Møre og Romsdal i perioden 1974-2019. Man har også sett markante bestandsøkninger i kolonier i Nordland og Finnmark. Trekktellingsdata (vår og høst) fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner viser en klar økning i observasjoner i perioden 1989-2019 (Røer 2020).
En begrensning med hensyn til slike data er imidlertid at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av disse individene som dreier seg om fugler som hekker i Norge. Bestanden i Storbritannia er stor (586 400 individer i 2004), og har vært markant økende i perioden 1969-2018 (JNCC 2020).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa generelt økende.
Konklusjon:
Havsule (Morus bassanus) vurderes som livskraftig LC, på bakgrunn av overvåkingsdata.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Anker-Nilssen, T., Barrett, R.T., Lorentsen, S.-H., Strøm, H., Bustnes, J.O., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Erikstad, K.E., Fauchald, P., Hanssen, S.A., Lorentzen, E., Moe, B., Reiertsen, T.K. & Systad, G.H. (2015). SEAPOP. De ti første årene. Nøkkeldokument 2005-2014. SEAPOP. Norsk institutt for naturforskning, Norsk Polarinstitutt & Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Trondheim, Tromsø. 58 s.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Fauchald, P., Anker-Nilssen, T., Barrett RT, Bustnes, J.O., Bårdsen, B.-J., Christensen-Dalsgaard, S., Descamps, S., Engen, S., Erikstad, K.E., Hanssen, S.A., Lorentsen, S.-H., Moe, B., Reiertsen, T.K., Strøm, H., Systad, G.H. (2015). The status and trends of seabirds breeding in Norway and Svalbard. NINA Report 1151: 84 pp.
- JNCC (2020). Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2018 Report. https://jncc.gov.uk/our-work/smp-report-1986-2018/
- Lorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S. (2009). Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. Resultater til og med hekkesesongen 2008. NINA Rapport 439: 53 s.
- Røer, J. E. (2020). Trender i overvåkingsmaterialet ved NOFs fuglestasjoner på Lista og Jomfruland 1990-2019. Notat til rødlistebehandlingen av norske fuglebestander 2020. NOF-notat 2020-6: 8 s + vedlegg.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av havsule Morus bassanus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/27561. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig