1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Periphylla periphylla

Vurdering av kronemanet Periphylla periphylla (Péron & Lesueur, 1809)

Stormaneter

Utført av ekspertkomité for Stormaneter
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Periphylla periphylla (kronemanet) er en dypvannsmanet som lettest finnes under 300 m dyp, selv om den i Norge også ofte er registrert fra grunnere vann. Det forekommer typisk i lave tettheter (<0,02 individer m−3) på meso- og bathypelagiskedybder (Lucas & Reed 2010), men likevel under passende miljøforhold kan det få eksepsjonelt høye antall i kystfjorder, slik som har skjedd i de norske systemene av Lurefjorden, Sognefjorden og Halsafjorden (Fosså 1992; Sørnes et al. 2007).

Arten er en typisk innvåner i de norske, islandske, og grønlandske havområdene(Dalpadado et al. 1998), men den rapporteres sjelden i det europeiske høye Arktis (Gulliksen og Svensen 2004; Gjøsæter et al. 2017).

Nylig har imidlertid Tiller et al. (2017) spådd en nordlig utvidelse av kystdistribusjonen av denne arten som et resultat av klimaendringer, og nye funn indikerer at distribusjonsområdet allerede øker mot Nord-Barentshavet og Svalbard (Geoffroy et al 2018).

Siden det er et rikelig og utbredt takson med en tilsynelatende økende distribusjon i Norge, blir Periphylla periphylla her vurdert som Livskraftig (LC).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Kjent

  • Barentshavet sør

    Kjent

  • Norskehavet

    Kjent

  • Nordsjøen

    Kjent

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Antatt

  • Troms

    Antatt

  • Nordland

    Kjent

  • Trøndelag

    Kjent

  • Møre og Romsdal

    Kjent

  • Sogn og Fjordane

    Kjent

  • Hordaland

    Kjent

  • Rogaland

    Antatt

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

  • Dalpadado P, Ellertsen B, Melle W, Skjoldal HR (1998). Summer distribution patterns and biomass estimates of macrozooplankton and micronekton in the Nordic Seas. Sarsia 83: 103–116. doi.org/10.1080/00364 827.1998.10413 676
  • Fosså J. H. (1992). Mass occurrence of Periphylla periphylla (Scyphozoa, Coronatae) in a Norwegian fjord. Sarsia 77: 237-251.
  • Geoffroy, M., Berge, J., Majaneva, S., Johnsen, G., Langbehn, T. J., Cottier, F., Mogstad, A. A., Zolich, A., Last, K. (2018). Increased occurrence of the jellyfish Periphylla periphylla in the European high Arctic. Polar Biology 41(12): 2615-2619.
  • Gjøsæter H, Wiebe PH, Knutsen T, Ingvaldsen RB (2017). Evidence of diel vertical migration of mesopelagic sound-scattering organ-isms in the Arctic. Front Mar Sci 4: 1-14. doi.org/10.3389/fmars .2017.00332
  • Gulliksen B, Svensen E (2004). Svalbard og dyreliv i polare hav. KOM forlag a/s. Kristiansund 1-160.
  • Lucas CH, Reed AJ (2010). Gonad morphology and gametogenesis in the deep-sea jellyfish Atolla wyvillei and Periphylla periphylla (Scyphozoa: Coronatae) collected from Cape Hatteras and the Gulf of Mexico. J Mar Biol Assoc UK 90: 1095–1104. doi.org/10.1017/S0025 31540 90008 24
  • Sørnes, T. A., Aksnes, D. L., Båmstedt, U., Youngbluth, M. J. (2007). Causes for mass occurrences of the jellyfish Periphylla periphylla: a hypothesis that involves optically conditioned retention. Journal of Plankton Research 29(2): 157-167.
  • Tiller RG, Borgersen ÅL, Knutsen Ø, Bailey J, Vanhauwaert Bjelland H, Mork J, Eisenhauer L, Liu Y (2017). Coming soon to a fjord near you: future jellyfish scenarios in a changing climate. Coast Manag 45: 1-23. doi.org/10.1080/08920753.2017.12372 39

Sitering

Tandberg AHS og Hernandéz LFM (24.11.2021). Stormaneter: Vurdering av kronemanet Periphylla periphylla for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/22170. Nedlastet 24.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: LC livskraftig
  • 2015: LC livskraftig

Videre lesning