Vurdering av narhval Monodon monoceros Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse og svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Narhvalen (Monodon monoceros) finnes hovedsakelig i nordatlantiske områder (Hobbs mfl. 2019). Den er mest tallrik i østlige deler av kanadisk Arktis og langs Grønlands kyster. Narhval blir av og til observert ved Svalbard, vanligvis i de nordøstlige deler (Lydersen mfl. 2007, Storrie mfl. 2018). De senere år er narhval observert en rekke ganger utenom islagte områder i Hinlopenstretet og i fjordene på Nordaustlandet. I tillegg er enkeltindivider observert på vestsiden av Spitsbergen som f.eks. innerst i Kongsfjorden (2012) og innerst i Adventfjorden (2013). Narhvalen antas å reprodusere regelmessig i Barentshavregionen. Men både en flytelling av iskantsonen (Vacquié-Garcia mfl. 2017) og passiv akustisk overvåkning i Framstredet (Ahonen mfl. 2019) bekrefter at narhvalene i Barentsregionen oppholder seg i drivisen hele året og foretrekker områder med opptil 90% isdekke. I denne flytelling av iskantsonen ble narhval sett ved 11 anledninger med totalt 58 individer innenfor et område på 52 919 km2, noe som førte til et estimat på 837 (CV = 0.501) narhval i dette området. De ble funnet helt nord i enden av transektlinjene nærmere 200 km fra iskanten, noe som antyder at det finnes flere narhval enda lenger nord i isen (Vacquié-Garcia mfl. 2017). Narhval foretrekker kalde aktiske vannmasser (0.6 – 1.5°C; Heide-Jørgensen mfl. 2020) og studier av effekter av tidligere tiders klimaendringer på fylogeografi og demografi tyder på at de responderte kraftig på temperaturendringer og endringer i isutbredelse og vil antakelig gjøre det igjen som følge av dagens endringer i disse parameterne (Louis mfl. 2020). Andre utfordringer for narhvalene som følge av redusert isdekke, er økt predasjon fra spekkhuggere, noe som allerede er dokumentert i arktisk Canada (Lefort mfl. 2020) og forstyrrelser fra økt skipstrafikk (Reeves mfl. 2014). På grunn av sine matvaner, lange levealder og tannhvalers generelle dårlige kapasitet til å metabolisere ulike forurensningsstoffer, har de ofte svært høye nivåer av miljøgifter. I Barentsregionen er det påvist at selv unge narhval har svært høye nivåer av PCB og PBDE (Wolkers mfl. 2006). Narhval er vurdert til å være en av de arktiske marine pattedyrartene som er mest utsatt for effekter av pågående klimaendringer (Laidre mfl. 2008, 2015, Reeves mfl. 2014). Vi antar det er mindre enn 1000 reproduserende individer i det norsk bestanden og klassifiserer derfor narhval i norske farvann som VU etter D1 kriteriet.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A3(c); D1
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 22 år som gir en vurderingsperiode på 66 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 22 år som gir en vurderingsperiode på 66 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 22 år som gir en vurderingsperiode på 66 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 48 %.
Verdien antas å ligge mellom 25 % og 75 %.
Mest trolig er den 30 %.Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 22 år som gir en vurderingsperiode på 66 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 578 individ.
Verdien antas å ligge mellom 204 individ og 1451 individ.
Mest trolig er den 544 individ.-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 22 år som gir en vurderingsperiode på 66 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 578 individ.
Verdien antas å ligge mellom 204 individ og 1451 individ.
Mest trolig er den 544 individ. -
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra EN til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
-
Temperaturendring
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Kjent -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 22 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Ahonen, H., Stafford, K.M., Lyderse,n C., de Steur, L. and Kovacs, K.M. 2019. A multi-year study of narwhal occurrence in the western Fram Strait—detected via passive acoustic monitoring. Polar Research 38: 3468.
- Heide-Jørgensen, M.P., Blackwell, S.B., Williams, T.M., Sinding, M.H.S., Skovrind, M., Tervo, O.M., Garde, E., Hansen, R.G., Nielsen NHL, Ngô, M.N and Ditlevsen, S. 2020. Some like it cold: Temperature-dependent habitat selection by narwhals. Ecology and Evolution 10: 8073-8090.
- Hobbs, R.C., Reeves, R.R., Prewitt, J.S., Desportes, G., Breton-Honeyman, K., Christensen, T., Citta, J.J., Ferguson, S.H., Frost, K.J., Garde, E., Gavrilo, M., Ghazal, M., Glazov, D.M., Gosselin, J.-F., Hammill, M., Hansen, R.G., Harwood, L., Heide-Jørgensen, M.P., Inglangasuk, G., Kovacs, K.M., Krasnova, V.V., Kuznetsova, D.M., Lee, D.S., Lesage, V., Litovka, D.I., Lorenzen, E.D., Lowry, L.F., Lydersen, C., Matthews, C.J.D., Meschersky, I.G., Mosnier, A., O’Corry-Crowe, G., Postma, L., Quakenbush, L.T., Shpak, O.V., Skovrind, M., Suydam, R.S. and Watt, C.A. 2019. Global review of the conservation status of monodontid stocks. Marine Fisheries Review 81: 1-53.
- Laidre KL, Stern H, Kovacs KM, Lowry L, Moore SE, Regehr EV, Ferguson SH, Wiig Ø, Boveng P, Angliss RP, Born EW, Litovka D, Quakenbush L, Lydersen C, Vongraven D, Ugarte F. 2015. Arctic marine mammal population status, sea ice habitat loss, and conservation recommendations for the 21st century. Conservation Biology 29: 724–737.
- Laidre, K.L., Stirling, I., Lowry, L.F., Wiig, Ø., Heide-Jørgensen, M.P. and Ferguson, S.F. 2008. Quantifying the sensitivity of arctic marine mammals to climate-induced habitat changes. Ecological Applications 18: S97-S195.
- Lefort, K.J., Matthews, C.J., Higdon, J.W., Petersen, S.D., Westdal, K.H., Garroway, C.J. and Ferguson, S.H. 2020. A review of Canadian Arctic killer whale (Orcinus orca) ecology. Canadian Journal of Zoology 98: 245-253.
- Louis, M., Skovrind, M., Samaniego Castruita, J.A., Garilao, C., Kaschner, K., Gopalakrishnan, S., Haile, J.S., Lydersen, C., Kovacs, K.M., Garde, E., Heide-Jørgensen, M.P., Postma, L., Ferguson, S.H., Willerslev, E. and Lorenzen, E.D. 2020. Influence of past climatic change on phylogeography and demographic history of narwhals, Monodon monoceros. Proceedings of the Royal Society B, Biological Sciences 287: 1925.
- Lydersen, C., Martin A. R., Gertz, I. and Kovacs, K. M. 2007. Satellite tracking and diving behaviour of subadult narwhals (Monodon monoceros) in Svalbard, Norway. Polar Biology 30: 437-442.
- Reeves, R.R,, Ewins, P.J., Agbayani, S., Heidi-Jorgensen, M.P., Kovacs, K.M., Lydersen, C., Suydam, R., Elliott, W., Polet, G., van Dijk, Y. and Blijleven, R. 2014. Distribution of endemic cetaceans in relation to hydrocarbon development and commercial shipping in a warming Arctic. Marine Policy 44: 375-389.
- Storrie, L., Lydersen, C., Andersen, M., Wynn, R.B. and Kovacs, K.M. 2018. Determining the species assemblage and habitat use of cetaceans in the Svalbard Archipelago, based on observations from 2002 to 2014. Polar Research 37: 1463065.
- Vacquié-Garcia, J., Lydersen, C., Marques, T.A., Aars, J., Ahonen, H., Skern-Mauritzen, M., Øien, N. and Kovacs, K.M. 2017. Late summer distribution and abundance of ice-associated whales in the Norwegian High Arctic. Endangered Species Research 32: 59-70.
- Wolkers, H., van Bavel, B., Ericson, I., Skoglund, E., Kovacs, K.M. and Lydersen, C. 2006. Congener-specific accumulation and patterns of chlorinated and brominated contaminants in adult male walruses from Svalbard, Norway: indications for individual-specific prey selection. Science of the Total Environment 370: 70-79.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av narhval Monodon monoceros for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/20522. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: VU sårbar
- 2015: EN sterkt truet
- 2010: EN sterkt truet