Vurdering av grønlandssel Pagophilus groenlandicus (Erxleben, 1777)

Grønlandsselen (Pagophilus groenlandicus) i norske områder finnes i to bestander med kasteområder i Vestisen nordvest for Jan Mayen og i Kvitsjøen, Russland. Tidligere foregikk ungekastingen i Vestisen i norsk område, men p.g.a. forandring i isens utbredelse foregår kastingen nå i grønlandsk farvann. En ukjent andel av denne bestanden oppholder seg i norske farvann i deler av året. En telling av bestanden i Vestisen i 2018 beregnet at det da ble født 54 181 (95% CI: 36 078 – 7 284) kvitunger der (ICES 2019).

Dette var signifikant lavere antall enn ved tidligere tellinger med en nedgang på 40% fra tellingen i 2012 (Øigård mfl. 2010, 2014).

Totalbestanden i 2018 ble da beregnet til å bestå av 426 800 (95% CI 313 000 – 540 600) grønlandsseler (ICES 2019).

Bestanden som kaster i Kvitsjøen er ikke blitt talt siden 2013, men basert på eksisterende tidsserier for ungeproduksjon, fekunditet og fangst, antar man den består av 1 497 000 (95% CI 1 293 000 – 1 701 000; ICES 2019) individer, som da representerer en stabil trend. Sel fra begge disse bestandene samles i nordre Barentshavregionen i store deler av året. Klimaendringene utgjør en trussel for grønlandsselene (Laidre mfl. 2008, 2015, Kovacs mfl. 2011, 2012).

Kasteområdene for Vestisbestanden har flyttet seg som følge av endringer i isforholdene (Rosing-Asvid 2008, Stenson mfl. 2020).

Ungene blir eksponert for mye dårligere isforhold og også andre byttedyr i perioden hvor de skal lære seg å finne mat selv. Også økt predasjon fra isbjørn skjer i disse kasteområdene (Peacock mfl. 2013) i en grad som kan ha fremtidige effekter på bestandsstørrelsen. Andre endringer, som endring i antall og utbredelse av byttedyr (og kanskje konkurranse med den store torskbestand i Barentshavet) har allerede vist seg å ha negative effekter på kondisjon og reproduksjonsrater til grønlandssel fra Kvitsjøen/Barentshavet (Øigård mfl. 2013, Bogstad mfl. 2015, Stenson mfl. 2020).

Dårlig reproduksjon i Kvitsjøen/Barentshavet kan skyldes økt ungedødelighet som følge av dårlige isforhold i kombinasjon med konkurranse om mat fra de store bestandene av Atlantisk torsk (Stenson mfl. 2020).

Selv om den endelige klassifiseringen er LC fordi populasjonsstørrelsen viser ikke nedgang, er det økende bekymring for at klimapåvirkningene bygger seg opp. Lav ungeproduksjon har resultert i et skifte til PBR-estimering (Potential Biological Removal) av høstkvoter (ICES 2019), men den nåværende jakten er bare en liten andel selv av den PBR-beregnede potensielle høsten. Til tross for bekymringene for fremtidige konsekvenser for klimaendringene, er begge populasjoner av grønlandselen i Barentsregionen for tiden store, og den Vestisen populasjonen er i det minste stabil i antall, så evalueringen er LC. Imidlertid bør denne arten overvåkes nøye, og undersøkelsesarbeid bør utføres for å oppdatere estimater for Kvitsjøen populasjonen.