Vurdering av elvemusling Margaritifera (Margaritifera) margaritifera (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Bløtdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Elvemusling Margaritifera margaritifera finnes i elver og bekker i lavlandet over det meste av Norge, men antall lokaliteter har gått betydelig ned og flere bestander sør for Dovre har reproduktive problemer. Arten er kjent fra til sammen ca. 560 lokaliteter (i denne sammenheng definert som elve-/bekkestrekninger, men uten sidevassdrag, som blir definert som egne lokaliteter), men er forsvunnet fra omtrent en fjerdedel av disse (Larsen 2012, 2018, Larsen og Magerøy 2019).
I 2019 ble det estimert at det finnes 419 lokaliteter med levende muslinger i Norge, fordelt på ca. 150 mil elvestrekning, men mange av disse er ikke undersøkt på mer enn ti år, så nøyaktig status er ikke kjent. De fleste lokalitetene med reproduserende bestander av elvemusling finnes i dag i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland, og dårligst står det til i Agder-fylkene. Ifølge Artskart er det gjort rundt 270 nye registreringer av arten i perioden 2015–2020. Formodentlig stammer de aller fleste av disse fra allerede kjente lokaliteter, men noen er også nye. Det foreligger funn som er nyere enn 2000 fra alle fylker. Levedyktigheten til mange norske bestander er imidlertid kraftig redusert, og den varierer i ulike deler av landet (Larsen 2010, 2018, Larsen og Magerøy 2019).
Det ble funnet god rekruttering (minste musling <20 mm) i 16 % av de lokalitetene som har gode nok data (N = 359).
Svak eller usikker rekruttering (minste musling ≥20–<50 mm) ble funnet i 38 % av lokalitetene, mens det var ingen rekruttering (minste musling ≥50 mm) i 46 % av lokalitetene. Det betyr at nær halvparten av alle lokaliteter i Norge ikke har noen rekruttering i dag, og vi ser med andre ord en "forgubbingsprosess". Problemene var i 2010 større på sentrale Østlandsområdet, der 57 % av lokalitetene var uten rekruttering, sammenliknet med Trøndelag og Nordland, der bare 24 % av lokalitetene var uten rekruttering, og det er sannsynligvis tilsvarende i dag. Også på verdensbasis regnes arten som betydelig truet (for tiden som EN på global rødliste), og i Europa har den gått dramatisk tilbake siden begynnelsen på 1900-tallet. Ca. 90 % av bestandene er helt borte, og mer enn 95 % av de gjenværende bestandene er fragmenterte og med sviktende rekruttering (Larsen 2018).
Norge har en stor del av den europeiske bestanden (anslagsvis 40 %), og er et av få land som har levedyktige populasjoner (Larsen 2018).
Russland (Kola-halvøya) har omtrent det samme. Sverige har flere lokaliteter enn Norge, men mye færre individer. Arten finnes også langs østkysten av Nord-Amerika. En egen handlingsplan for den norske bestanden foreligger, med førsteutgave i 2006 og revidert versjon i 2018 (Direktoratet for naturforvaltning 2006, Larsen 2018).
Elvemusling har en særegen biologi, som inkluderer et obligatorisk larvestadium på gjellene til laks eller ørret (ulike elvemuslingpopulasjoner ser ut til å være tilnærmet vertsspesifikke, se Larsen og Magerøy 2019).
Det parasittiske stadiet varer normalt 10–11 måneder. Det er med andre ord viktig å huske på at arten er avhengig av fisk for å gjennomføre livssyklus, og faktorer som påvirker vertsfiskene vil også påvirke elvemuslingen. Når muslingen har forlatt vertsfisken lever den helt nedgravd i substratet i de første leveårene. For muslinger som er 30–60 mm lange vil fortsatt bare 25–50 % av individene være synlige, og selv blant voksne dyr kan inntil 25 % i perioder oppholde seg helt nedgravd (Larsen 2017).
Muslingene forflytter seg i liten grad etter at de har etablert seg på elvebunnen. Spredning innad i vassdrag og mellom vassdrag skjer derfor mens muslinglarvene er festet til vertsfisken. Dyrene blir normalt 150–200 år gamle i Norge, men det er funnet dyr i Sverige som er rundt 280 år gamle. I rødlistesammenheng benyttes imidlertid en antatt generasjonstid på 33 år. Tidligere var perlefiske en viktig årsak til tilbakegang, men dette har nå opphørt, selv om det fremdeles forekommer noe ulovlig plukking. Nå er faktorer som eutrofiering, erosjon fra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, drenering av myrer og annen utmark, snauhogst og giftutslipp m.m. viktigere (Larsen 2018).
Vassdragsreguleringer påvirker i stor grad den naturlige vannføringen i elver og bekker og vil derfor kunne endre habitatet til muslingene ved at variabler som flom, vannhastighet, vanndekt areal og substratkvalitet påvirkes. På grunn av elvemuslingens strenge habitatkrav kan vannkraftreguleringer derfor potensielt føre til betydelige forstyrrelser.Konklusjon: På tross av at noen bestander synes å ta seg sakte opp, forventes det fortsatt bestandsnedgang på grunn av diverse trusler mot artens leveområder, og arten rødlistes i 2021 som Sårbar (VU) grunnet en forventet nedgang i artens forekomstareal og/eller redusert kvalitet på levestedene. Norge har et betydelig ansvar for å ta vare på elvemuslingen i Europa.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(c,d)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 33 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 33 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 30 %.
Verdien antas å ligge mellom 5 % og 40 %.
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 33 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 33 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 33 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
-
Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
-
Sur nedbør
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen) - Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Uregulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
En ubetydelig del av populasjonen påvirkesAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 33 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Direktoratet for naturforvaltning (2006). Handlingsplan for elvemusling Margaritifer margaritifera. DN rapport 2006-3. 24 s.
- Dolmen, D. & Kleiven, E. (1999). Elvemuslingen Margaritifera margaritifera - status og utbredelse i Norge. Fauna. 52: 26-33.
- Larsen B.M. (2005). Handlingsplan for elvemusling Margaritifera margaritifera i Norge. Innspill til den faglige delen av handlingsplanen. – NINA Rapport 122. (33 s.) https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2431261
- Larsen B.M. (2010). Distribution and status of the freshwater pearl mussel (Margaritifera margaritifera) in Norway. S. 35–43 i Ieshko E.P. og Lindholm T. (red.): Conservation of freshwater pearl mussel, Margaritifera margaritifera populations in Northern Europe. Proceedings of the International workshop. Karelien Research Centre of RAS
- Larsen B.M. (2017). Overvåking av elvemusling i Norge. Oppsummering av det norske overvåkingsprogrammet i perioden 1999–2015. – NINA Rapport 1350. (152 s.)
- Larsen B.M. (2018). Handlingsplan for elvemusling (Margaritifera margaritifera) 2019–2028. – Miljødirektoratet. Rapport M–1107|2018. (62 s.) https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1107/m1107.pdf
- Larsen B.M. (red.) (2012). Elvemusling og konsekvenser av vassdragsreguleringer – en kunnskapsoppsummering. Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport nr. 8 – 2012: 172.
- Larsen B.M. og Magerøy J.M. (2019). Elvemuslinglokaliteter i Norge. En beskrivelse av status som grunnlag for arbeid med kartlegging og tiltak i handlingsplanen for 2019–2028. – NINA Rapport 1669. (83 s.) https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2596832
Sitering
Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av elvemusling Margaritifera (Margaritifera) margaritifera for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16719. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: VU sårbar
- 2015: VU sårbar
- 2010: VU sårbar