Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Aure/ørret (Salmo trutta) er vår vanligste fiskeart i ferskvann. Beregninger viser at det er aure i minst 27 000 innsjøer med et areal på > 0,04 km2 (Tammi mfl. 2003). I tillegg finnes det et ukjent antall bestander i tjern, bekker og elver. Forsuringen forårsaket skader og tap på henhldsvis ca. 3 900 og 8 200 aure-bestander (Hesthagen mfl. 1999). I de siste årene har imidlertid vannkvaliteten bedret seg betydelig pga kalking og reduserte svovelutslipp. Det har gjort at skadde bestander har gjenhentet seg og tapte bestander har blitt reetablert gjennom utsettinger og naturlig innvandring (Hesthagen & Østborg 2008). Sur nedbør er derfor ikke lenger noen trussel mot våre fiskebestander i ferskvann. En del innsjøer der det tidligere var aure, er likevel fortsatt fisketomme. Dette skyldes både fysiske barrierer som hindrer en naturlig reetablering, og manglende utsettinger. Ellers er aure påført store skader på grunn av vassdragsreguleringer, men ingen særlige tap av bestander. Skadene skyldes i første rekke at gyteplasser har blitt tørrlagt eller satt under vann. Auren har også blitt skadelidende i regulerte elver på grunn av fragmentering og etablering av vandringshindre (Junge mfl. 2013). Dette vil influere både på produksjonsgrunn-laget og nærings- og gytevandringer.

I mange vassdrag har mange sjøaurebestander gått sterkt tilbake i seinere år. (Direktoratet for naturforvaltning 2009, Anon. 2011, Finstad mfl. 2011, Anon. 2019). På Vestlandet og i Midt-Norge ble sjøaurefangstene neste halvert i løpet av de siste fem årene på 2000-tallet. Det er nå foretatt en klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøaurebestander, basert på data pr. 2017 (Anon. 2019). Bare 20 % av bestandene ble klassifisert til å ha god eller svært god tilstand. Nesten halvparten (48%) hadde dårlig eller svært dårlig tilstand, mens de øvrige 137 bestandene hadde moderat tilstand. Også pr. 2017 hadde sjøaure-bestandene på Vestlandet og Midt-Norge dårligst tilstand. Den klart største negative påvirkningen på sjøaurebestander var lakselus som resulterer i redusert sjøoverlevelse (Anon. 2019). Vannkraftregulering og landbruk hadde også en stor negativ effekt på mange bestander. Deretter kom samferdsel og fangst (beskatning) som viktige påvirkningsfaktorer. Arealinngrep var den sjette største påvirkningen. I de seinere ti-årene har sjøauren nemlig vært utsatt for oppfattende tap av oppvekst- og gyteareal og redusert produksjonsevne i bekker pga. ulike fysiske inngrep og forurensning (Bergan 2013, Bergan & Nøst 2017).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Antatt
  • Nordsjøen

    Antatt
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Tammi, J., Appelberg, M., beier, U., Hesthagen, T., lappalainen, A. & Rask, M. (2003). Fish status survey of Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stockings activity on present fish species composition. Ambio. 32: 98-105.
  • Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. (1999). Assessment of damange to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio. 28: 112-117.
  • Junge, C., Museth, J., Hindar, K., Kraabøl, M. & Vøllestad, L.A. (2013). Assessing the consequences of habitat fragmentation for two migratory salmonid fishes. Aquat. Conservation: Marine and Frehwat. Ecosys DOI: 10.1002/aqc.2391
  • Anon. (2011). Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1. 230 s.
  • Finstad, B., Ulvan, E.M., Jonsson, B., Ugedal, O., Thorstad, E.B., Hvidsten, N.A., Hindar, K., Karlsson, S., Uglem, I. & Økland, F. (2011). Forslag til overvåkingssystemer for sjøørret. NINA Rapport 689. 53 s.
  • Direktoratet for naturforvaltning (2009). Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak. DN notat 2009-1.
  • Hesthagen, T. & Østborg, G (2008). Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. NINA Rapport 169: 106 s. NINA Rapport 169. 106 s.
  • Bergan, M.A. (2013). Sjøørret i Trondheimsfjorden; en utdøende ressurs. Hva betyr bekker for sjøørreten?. Vann 2013 (2): 175-190.
  • Bergan, M.A. & Nøst, T. (2017.). Tapt areal og produksjonsevne for sjøørretbekker i Trondheim kommune . NINA Rapport 1354. 43 s.
  • Anon. (2019). Klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøørretbestander. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. Temarapport nr Temarapport nr. 7.: 150 s.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av ørret Salmo trutta for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15990