Vurdering av ørret Salmo trutta Linnaeus, 1758

Aure/ørret (Salmo trutta) er vår vanligste fiskeart i ferskvann. Beregninger viser at det er aure i minst 27 000 innsjøer med et areal på > 0,04 km2 (Tammi mfl. 2003). I tillegg finnes det et ukjent antall bestander i tjern, bekker og elver. Forsuringen forårsaket skader og tap på henhldsvis ca. 3 900 og 8 200 aure-bestander (Hesthagen mfl. 1999). I de siste årene har imidlertid vannkvaliteten bedret seg betydelig pga kalking og reduserte svovelutslipp. Det har gjort at skadde bestander har gjenhentet seg og tapte bestander har blitt reetablert gjennom utsettinger og naturlig innvandring (Hesthagen & Østborg 2008). Sur nedbør er derfor ikke lenger noen trussel mot våre fiskebestander i ferskvann. En del innsjøer der det tidligere var aure, er likevel fortsatt fisketomme. Dette skyldes både fysiske barrierer som hindrer en naturlig reetablering, og manglende utsettinger. Ellers er aure påført store skader på grunn av vassdragsreguleringer, men ingen særlige tap av bestander. Skadene skyldes i første rekke at gyteplasser har blitt tørrlagt eller satt under vann. Auren har også blitt skadelidende i regulerte elver på grunn av fragmentering og etablering av vandringshindre (Junge mfl. 2013). Dette vil influere både på produksjonsgrunn-laget og nærings- og gytevandringer.

I mange vassdrag har mange sjøaurebestander gått sterkt tilbake i seinere år. (Direktoratet for naturforvaltning 2009, Anon. 2011, Finstad mfl. 2011, Anon. 2019). På Vestlandet og i Midt-Norge ble sjøaurefangstene neste halvert i løpet av de siste fem årene på 2000-tallet. Det er nå foretatt en klassifisering av tilstanden til 430 norske sjøaurebestander, basert på data pr. 2017 (Anon. 2019). Bare 20 % av bestandene ble klassifisert til å ha god eller svært god tilstand. Nesten halvparten (48%) hadde dårlig eller svært dårlig tilstand, mens de øvrige 137 bestandene hadde moderat tilstand. Også pr. 2017 hadde sjøaure-bestandene på Vestlandet og Midt-Norge dårligst tilstand. Den klart største negative påvirkningen på sjøaurebestander var lakselus som resulterer i redusert sjøoverlevelse (Anon. 2019). Vannkraftregulering og landbruk hadde også en stor negativ effekt på mange bestander. Deretter kom samferdsel og fangst (beskatning) som viktige påvirkningsfaktorer. Arealinngrep var den sjette største påvirkningen. I de seinere ti-årene har sjøauren nemlig vært utsatt for oppfattende tap av oppvekst- og gyteareal og redusert produksjonsevne i bekker pga. ulike fysiske inngrep og forurensning (Bergan 2013, Bergan & Nøst 2017).