RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Salmo trutta  Linnaeus, 1758

ørret

Kategori - livskraftig LC

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Aure (ørret) er vår vanligste fiskeart i ferskvann, og forekommer i minst 27000 innsjøer med et areal over 0,04 km2 (Tammi m.fl.. 2003). I tillegg finnes den i et ukjent antall tjern, bekker og elver. Forsuringen har påført auren store skader, med et tap pr. 1990-tallet på over 8000 bestander (Hesthagen m.fl. 1999). I de siste årene har imidlertid vannkvaliteten bedret seg både pga kalking og reduserte mengder sulfat i nedbøren. Dette har gjort at aure har blitt reetablert i mange innsjøer der den tidligere var tapt, både gjennom utsettinger og naturlig innvandring (Hesthagen & Østborg 2008). Sur nedbør er derfor ikke lenger noen alvor trussel mot våre fiskebestander her i landet, som f.eks. aure. Men mange innsjøer der det tidligere var aure, er likevel fortsatt fisketomme. Dette skyldes både fysiske barrierer som hindrer en naturlig reetablering, og manglende utsettinger. Ellers er aure påført store skader på grunn av vassdragsregulering. I mange reguleringsmagasiner har rekrutteringen blitt sterkt redusert pga ødelagte gytearealer. Det skyldes i første rekke at utløp blir avstengt med dammer, og at tilløpsbekker blir satt under vann. Auren blir også skadelidende i regulerte elver på grunn av fragmentering og etablering av vandringshindre som dammer og terskler (Junge m.fl. 2013). Dette vil influere både på produksjonsgrunnlaget og på nærings- og gytevandringer.Sjøaure har gått sterkt tilbake i seinere tid (Direktoratet for naturforvaltning 2009, Anonym 2011, Finstad m.fl. 2011). Sjøaurefangstene er nær halvert på Vestlandet og i Midt-Norge i løpet av de siste fem årene. Bestandsnedgangen i denne perioden skyldes trolig i stor grad redusert sjøoverlevelse. Dette blir relatert til utslipp av lakselus fra oppdretssanlegg, dårligere næringstilgang og klimaendringer. I de seinere ti-årene har sjøauren også vært utsatt et oppfattende tap av oppvekst- og gyteområder i elver og bekker pga. ulike fysiske inngrep, sammen med ulike typer forurensning (Bergan 2013).
Antatt andel av europeisk bestand
5 - 25 %
Antatt andel av global bestand
< 1 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
> 90 %
Tidligere vurdering (2010)
LC
  • Publikasjoner

    • Tammi, J., Appelberg, M., beier, U., Hesthagen, T., lappalainen, A. & Rask, M. 2003. Fish status survey of Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stockings activity on present fish species composition. Ambio. 32: 98-105.
    • Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. 1999. Assessment of damange to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio. 28: 112-117.
    • Junge, C., Museth, J., Hindar, K., Kraabøl, M. & Vøllestad, L.A. 2013. Assessing the consequences of habitat fragmentation for two migratory salmonid fishes Aquat. Conservation: Marine and Frehwat. Ecosys DOI: 10.1002/aqc.2391
    • Anon. 2011. Status for norske laksebestander i 2009 og råd om beskatning Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 1. 230 s.
    • Finstad, B., Ulvan, E.M., Jonsson, B., Ugedal, O., Thorstad, E.B., Hvidsten, N.A., Hindar, K., Karlsson, S., Uglem, I. & Økland, F. 2011. Forslag til overvåkingssystemer for sjøørret NINA Rapport 689. 53 s.
    • Direktoratet for naturforvaltning 2009. Bestandsutvikling hos sjøørret og forslag til forvaltningstiltak DN notat 2009-1.
    • Hesthagen, T. & Østborg, G 2008. Endringer i areal med forsuringsskadde fiskebestander i norske innsjøer fra rundt 1990 til 2006. NINA Rapport 169: 106 s. NINA Rapport 169. 106 s.
    • Bergan, M.A. 2013. Sjøørret i Trondheimsfjorden; en utdøende ressurs. Hva betyr bekker for sjøørreten? Vann 2013 (2): 175-190.