Vurdering av ål Anguilla anguilla (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Ål Anguilla anguilla er en katadrom fisk som gyter i saltvann (Sargassohavet) og vokser opp i ferskvann. Arten forekommer i fersk- og brakkvann over hele Europa og Nord-Afrika. I norske farvann finnes den også i saltvann utenom gytevandringene, og tendensen til å oppholde seg i brakk- og saltvann øker med breddegraden. Nedgangen i antall gytefisk som vandrer tilbake til Sargassohavet skyldes mange negative faktorer. Ål dør i vannkraftturbiner og påvirkes av forurensing, parasitter, sykdommer, pumpestasjoner, predasjon og, ikke minst, overbeskatning.
Generasjonstid er definert som gjennomsnittsalderen for kjønnsmodne individer. For europeisk ål tilsvarer dette alderen på blankål selv om disse ikke ennå er kjønnsmodne når de forlater de limniske habitatene. Vøllestad & Jonsson (1986, 1988) indikerte en gjennomsnittsalder av utvandrende blankål i Imsa på 8 år. Disse dataene har blitt analysert på nytt ved å bruke bedre teknikker og det gir en betydelig høyere gjennomsnittsalder på 19 ± 5 år for hunner (Durif et al. 2020) og nye data fra elven Imsa bekreftet det høyere estimatet. På 2010-tallet var gjennomsnittsalderen på hunn-blankål estimert til 21± år (Durif et al. 2020). Kjønnsforholdet i elven Imsa er sterkt skjev mot hunner, og hanner har forsvunnet fra elven i løpet av det siste tiåret. En ny analyse av data fra 1980 til 1990 indikerer at blankålen (begge kjønn) i gjennomsnitt var 15 ± 3 år gammel. Gjennomsnittsalderen for hunn-blankål fra forskjellige marine habitater i Norge var 14 til 15 år (Durif og Skiftesvik 2017). Generasjonstiden for blankål i norske områder, begge kjønn og samlet sett for marine og limniske habitater, beregnes til 18 år.
Landinger fra det norske ålefisket, som i 40 årsperioden 1960-2002 holdt seg svært stabilt på 300-500 tonn årlig fangst, ble redusert til gjennomsnittlig 213 tonn i perioden 2003-2009, og kan dermed indikere ca. 50 % bestandsnedgang frem til 2010 da fisket ble forbudt. Fangst per enhet innsats (kg ål per åleruse) i et vitenskapelig fiske langs norskekysten siden 2008 har vært stabil, og på Vestlandet vist en liten økning.
Standardisert innsamling med strandnottrekk på Skagerrakkysten siden 1919 (tallrikhetsindeks) viser en reduksjon på over 70 % fra indeksnivået før 2000 (1989-1999) til nivået etter 2000 (2000-2019). Antall blankål i Imsa på vei ut for å gyte ligger i perioden 1995-2016 på ca. 50 % av nivået på 1970-tallet. Etter 2016 viser disse målingene en ytterligere nedgang til ca. 20 % av nivået på 1970-tallet. I norske farvann viser rekrutteringen (antall yngel, dvs. små gulål som går opp i elvene) en klar nedgang tilsvarende Europa ellers. Antall små gulål (elvers) som gikk opp i elva Imsa i ti-årsperioden 2005-2014 var bare på ca. 11 % av nivået i første del (1975-1993) av tidsserien, og dette lave nivået har fortsatt frem til 2019.
Selv om det ikke synes å være en entydig sammenheng mellom nedgangen i strandnotserien på Skagerrakkysten rundt årtusenskiftet, samt yngelindeksene og indeksene for utvandret blankål i Ims vassdraget, så varsler den store nedgangen av utvandret blankål etter 2016 en potensiell alvorlig nedgang i den fiskbare delen av bestanden om noen år.
Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) vurderer status av europeisk ål fortsatt som kritisk (ICES 2020). Den siste rekrutteringen av glassål i indeksområde "Nordsjøen" var 0,5 % (foreløpig) i 2020 og 1,4 % i 2019 sammenlignet med det i 1960–1979. “Andre steder i Europa” var indeksen 6,5 % (foreløpig) i 2020 og 5,6 % i 2019. Statistiske analyser av tidsseriene fra 1980 til 2020 viser at rekruttering av glassål forblir på et veldig lavt nivå, og at økningen som ble sett og rapportert i rødlistevurderingen 2015 dessverre var liten og forbigående. ICES anbefaler som en føre-var tilnærming at alle menneskeskapte påvirkninger som kan føre til redusert overlevelse og utvandring av blankål holdes så lav som mulig.
Det er overbeskatning som er ansett å være hovedårsaken til populasjonsnedgangen, men også klimatiske endringer i Sargassohavet, habitatsreduksjon, vassdragsreguleringer, pumpestasjoner og forurensing er avgjørende påvirkningsfaktorer. I norske farvann er alt fiske bortsett fra et overvåknings- og forskningsfiske på inntil 20 tonn forbudt, men en bestandsøkning er avhengig av utviklingen i resten av Europa. Fiske er også forbudt i Skottland, men ikke ellers i Europa. For bestandsoppbygging må glass- og gulål i europeiske elver og ferskvann gis de beste overlevelsesvilkår slik at de senere som blankål kan bidra til gytingen i Sargassohavet. Det er dokumentert økt forekomst av ål i norske farvann som har blitt kalket (Larsen et al. 2014). Situasjonen i norske farvann synes ikke lenger å være særlig bedre enn i Europa ellers, og selv om fangstratene i overvåkningsfisket langs kysten ikke viser noen nedgang etter 2008, så representerer dette en for liten del av populasjonens utbredelse, og kan derfor ikke tillegges avgjørende vekt.
Ål Anguilla anguilla vurderes som sterkt truet (EN) med A2(a,b) som gjeldende kriterium. Det kan ikke lenger med sikkerhet sies at nedgangen av ål-biomassen i norske farvann har stoppet opp, og et gjennomsnitt av de tre indeksene (strandnot, inn- og utvandring i Ims vassdraget) tilsier en nedgang på over 70 % i løpet av de 3 siste generasjonene. Selv om de stabile fangstratene i det norske overvåkningsfisket tas med i beregningen ville ikke det forandre kategoriplasseringen.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den er en regelmessig gjest. Det vil si at den ikke er fast reproduserende, men mer enn 2 % av global populasjon oppholder seg regelmessig innenfor vurderingsområdet i deler av sin års-/livssyklus.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,b)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 77 %.
Verdien antas å ligge mellom 50 % og 80 %.
Mest trolig er den 75 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra VU til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
-
Drenering (grøfting)
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
-
Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Biocider
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående -
Organiske gifter (PAH mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Næringssalter og organiske næringstoffer
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen) - Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
-
Patogener/parasitter
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
-
Påvirkning utenfor Norge
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Antatt -
Norskehavet
Antatt -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 18 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Durif, C. M. F., Diserud, O. H., Sandlund, O. T., Thorstad, E. B., Poole, R., Bergesen, K., Escobar-Lux, R. H., Shema, S., and Vøllestad, L. A. (2020). Age of European silver eels during a period of declining abundance in Norway. Ecology and Evolution.
- Durif, C., and Skiftesvik, A. B. (2017). Forskningsfangst etter ål, sluttrapport. Rapport fra havforskningen, 19-2018: 27s.
- ICES (2020). European eel (Anguilla anguilla) throughout its natural range. In Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, ele.2737.nea. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5898
- Larsen, BM, Hesthagen, T, Thorstad, EB and Diserud, OH (2014). Increased abundance of European eel (Anguilla anguilla) in acidified Norwegian rivers after liming. Ecology of Freshwater Fish 2014 doi: 10.1111/eff.12170: 9 pp.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
- Thorstad EB, Larsen BM, Hesthagen T, Næsje TF, Poole R, Aarestrup K, Pedersen MI, Hanssen F, Østborg G, Økland F, Aasestad I, Sandlund OT (2010). Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering. NINA Rapport 1-2010: 137.
- Vøllestad LA, Jonsson B (1986). Life-history characteristics of the European eel Anguilla anguilla in the Imsa River, Norway. Trans. Amer. Fish. Soc. 115: 864-871.
- Vøllestad LA, Jonsson B (1988). A 13-year study of the population dynamics and growth of the European eel Anguilla anguilla in a Norwegian river: evidence for density-dependent mortality, and development of a model for predicting yield. J. Anim. Ecol. 58: 983-997.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av ål Anguilla anguilla for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1381. Nedlastet 25.12.2024
Utvikling
- 2021: EN sterkt truet
- 2015: VU sårbar
- 2010: CR kritisk truet