RE

CR

EN

VU

NT

DD

LC

 
  Rødlistet  
 
  Truet  

Anguilla anguilla  (Linnaeus, 1758)

ål

Kategori - sårbar VU

Vurdering

Utført av ekspertkomité for fisker

Arten har ikke "etablert reproduserende" bestand hos oss, men > 2 % av global bestand oppholder seg regelmessig i Norge i deler av sin års/livssyklus
Generasjonstid
20,0
Gjeldende kriterier
A1(a,b)
A1
50 - 70 % reduksjon siste 10 år/3 generasjoner hvor årsaken er reversibel, og forstått og opphørt
a
% endring basert på direkte observasjoner
b
% endring basert på egnet bestandsindeks for arten
Ål er en katadrom fisk som gyter i saltvann (Sargassohavet) og vokser opp i ferskvann. Arten forekommer i fersk- og brakkvann over hele Europa og nord-Afrika. I norske farvann finnes den også i saltvann utenom gytevandringene, og tendensen til å oppholde seg i brakk- og saltvann øker med breddegraden. Nedgangen i antall gytefisk som vandrer tilbake til Sargassohavet skyldes mange negative faktorer. Ål dør i vannkraftturbiner og påvirkes av forurensing, parasitter, sykdommer, pumpestasjoner, predasjon og overbeskatning.Landinger fra det norske ålefisket, som de siste 50 år har holdt seg svært stabilt på 300-500 tonn årlig fangst (200 tonn i 2009), kan indikere ca. 50 % bestandsnedgang frem til 2010 (da fisket ble forbudt). Standardisert innsamling med strandnottrekk på Skagerrakkysten siden 1919 tyder på en ca. 50 % reduksjon i bestandsstørrelse i den siste ti-årsperioden (tallrikhetsindeks). Målinger av antall blankål på vei ut igjen i havet i Imsa for å gyte viste imidlertid en klar økning siden det laveste punktet i 1993, men fremdeles ca. 50 % av nivået på 1970-tallet. I norske farvann viser rekrutteringen, det er målinger av antall yngel (små gulål) som går opp i elvene, en klar historisk nedgang tilsvarende Europa ellers. Målinger gjort i elva Imsa i Rogaland viser at antall små gulål (elvers) som gikk opp i elva i siste ti-årsperiode 2005-2014 bare var ca. 11 % av nivået i første del (1975-1993) av tidsserien, men de siste par årene ser vi igjen en viss økning i oppgang av små gulål i Imsa. I Europa ellers viser ICES (2014) en klar økning de siste 3-4 årene av antall glassål som går opp i elvene.Gjennomsnittsalder av utvandrende blankål i Imsa er 8 år (Vøllestad & Jonsson 1986, 1988). Selv om det derfor ikke synes å være en entydig sammenheng mellom yngelindeksene og indeksene for utvandret blankål i dette vassdraget så kan de lave yngelindeksene varsle en alvorlig nedgang i den fiskbare delen av bestanden om noen år, og plassere bestanden i kategorien CR. Alderssammensetningen av blankål synes å variere langs kysten, opp til 27 år med et gjennomsnitt på 19 år for hunner basert på data fra ni steder i Hordaland, to i Aust-Agder og ett i Møre-Romsdal. I Finnmark er det registrert blankål med alder opp til 33 år.Av de negative påvirkningsfaktorene vurderes overbeskatning å være hovedårsaken til populasjonsnedgangen, men forskere diskuterer også klimatiske endringer i Sargassohavet og vassdragsreguleringer/pumpestasjoner/forurensing som viktige grunner til nedgangen. I norske farvann er alt fiske forbudt, men fremtidig utvikling her vil avhenge av utviklingen i resten av Europa. Dataseriene fra norske kyststrøk (strandnot) og ferskvann (Imsa) bekrefter observasjoner i resten av Europa om at nedgangen kan ha stanset, og man ser tegn til forbedring. Fremtidig bestandsoppbygging er imidlertid avhengig av at glass- og gulål i europeiske elver og ferskvann gis de beste overlevelsesvilkår for å kunne bidra som blankål til gytingen i Sargassohavet. I norske områder, som de eneste områdene i Europa, har man helt fjernet den trolig største norske påvirkningsfaktoren fiske. Det er også dokumentert økt forekomst av ål i norske farvann som har blitt kalket (Larsen et al. 2014). IUCN kriteriene krever opphør eller kraftig reduksjon av de viktigste påvirkningsfaktorene i 10% eller mer av populasjonens utbredelse for å kunne bruke A1 kriteriet. Ekspertgruppen diskuterte dette, også i hvilken grad andre påvirkningsfaktorer enn fiske hindrer gjenoppbygging. Med en fangststopp eller kraftig fangstreduksjon i hele Europa er det sannsynlig at oppgangen vil fortsette, men om tilgangen til ferskvannshabitater forblir dårlig på grunn av vassdragsreguleringer, pumpestasjoner og forurensing, er det lite sannsynlig at bestandsstørrelsen vil komme opp på historisk nivå. Nedgangen vurderes til å ha stoppet opp, og et gjennomsnitt av alle de tre indeksene (strandnot samt inn- og utvandring i Imsa vassdraget) tilsier en nedgang i løpet av de 3 siste generasjonene på vel 60 % i norske farvann, hvilket tilsier en plassering i kategori VU med A1(a,b) som gjeldende kriterium. Risiko for utdøing, som påkrevd for klassifisering etter E-kriteriet, kan ikke kvantifiseres for en art av denne karaktér. Utdøingsrisiko antas lav, men ytterligere forvaltningstiltak er påkrevd for å bygge bestanden videre opp og ut av rødlisten.
Østfold
kjent
Oslo og Akershus
kjent
Hedmark
kjent
Oppland
kjent
Buskerud
kjent
Vestfold
kjent
Telemark
kjent
Aust-Agder
kjent
Vest-Agder
kjent
Rogaland
kjent
Hordaland
kjent
Sogn og Fjordane
kjent
Møre og Romsdal
kjent
Sør-Trøndelag
kjent
Nord-Trøndelag
kjent
Nordland
kjent
Troms
kjent
Finnmark
kjent
Skagerrak
kjent
Nordsjøen
kjent
Norskehavet
mulig
Barentshavet
mulig
  • Saltvannssystemer
  • Ferskvannssystemer
Antatt andel av europeisk bestand
1 - 5 %
Antatt andel av global bestand
1 - 5 %
Antatt andel av maksimumsbestand etter 1900
Helt ukjent
Tidligere vurdering (2010)
CR
BeskrivelseTidsromOmfangAlvorlighetsgrad
Høsting
Regulert jakt, fangst eller fiske
Opphørt (kan inntreffe igjen) Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Påvirkning på habitat > Habitatpåvirkning i marine miljø
Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Forurensing > I vann
Næringssalter og organiske næringstoffer
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Forurensing > I vann
Biocider
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Forurensing > I vann
Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Forurensing > I vann
Organiske gifter (PAH mm.)
Pågående Ukjent Ukjent
Tilfeldig mortalitet > Bifangst
Fiskerelatert
Pågående Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%) Ukjent
Påvirkning på habitat > Landbruk > Jordbruk
Drenering (grøfting)
Pågående Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%) Ukjent
Fremmede arter
Patogener/parasitter
Pågående Ukjent Ukjent

Påvirkning utenfor Norge
Pågående Ukjent Ukjent
Tilfeldig mortalitet > Kollisjoner
Ledninger, master, byggninger
Pågående Ukjent Ukjent
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
Pågående Ukjent Ukjent
  • Publikasjoner

    • Durif, C, Vøllestad, A, and Gjøsæter, J. 2006. Report on the eel stock and fishery in Norway 2005. Institute of Marine Research.
    • Thorstad EB, Larsen BM, Hesthagen T, Næsje TF, Poole R, Aarestrup K, Pedersen MI, Hanssen F, Østborg G, Økland F, Aasestad I, Sandlund OT 2010. Ål og konsekvenser av vannkraftutbygging - en kunnskapsoppsummering NINA Rapport 1-2010: 137
    • Pethon, P. 2005. Aschehougs store fiskebok. Aschehoug.
    • Vøllestad LA, Jonsson B 1986. Life-history characteristics of the European eel Anguilla anguilla in the Imsa River, Norway. Trans. Amer. Fish. Soc. 115: 864-871
    • Vøllestad LA, Jonsson B 1988. A 13-year study of the population dynamics and growth of the European eel Anguilla anguilla in a Norwegian river: evidence for density-dependent mortality, and development of a model for predicting yield. J. Anim. Ecol. 58: 983-997
    • Durif CMF, Gjøsæter J, Vøllestad LA 2011. Influence of oceanic factors on Anguilla anguilla (L.) over the twentieth century in coastal habitats of the Skagerrak, southern Norway. Proc. R. Soc. B. 278: 464-473
    • Durif C. 2014. Ål - europeisk ål. Side 207. I: Bakketeig, I.E., Gjøsæter, H., Hauge, M., Sunnset, B.H., Toft, K.Ø. (red.). Havforskingsrapporten 2014. Fisken og havet, særnummer 1-2014. Havforskningsinstituttet, Bergen.
    • ICES 2014. Report of the Joint EIFAAC/ICES/GFCM Working Group on Eels, 4–10 November 2014, Tunis, Tunisia. ICES CM 2014/ACOM:18.
    • ICES 2014. European eel. ICES Advice 2014, Book 9. 6 pp
    • Larsen, BM, Hesthagen, T, Thorstad, EB and Diserud, OH 2014. Increased abundance of European eel (Anguilla anguilla) in acidified Norwegian rivers after liming. Ecology of Freshwater Fish 2014 doi: 10.1111/eff.12170: 9 pp
  • Personer

    • Vøllestad, Asbjørn: Universitetet i Oslo
    • Durif, Caroline: Havforskningsinstituttet