Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Havabbor er utbredt i Middelhavet, Svartehavet og i Øst-Atlanteren fra Senegal til De britiske øyene, Øresund og Sør-Norge. Arten har blitt gradvis vanligere langs norskekysten siden 1990-tallet (Colman et al. 2008; Haugen et al. 2014). Den tåler temperaturer mellom 2–32°C (Jourdan-Pineau et al. 2010), men krever over 9°C for å gyte, og det antas at et gradvis varmere klima siden 1970-årene har gjort at arten gyter stadig lengre nordover i Nordsjøen (Pawson et al. 2007). Den er fanget nordover langs kysten til og med Finnmark (Hognestad & Vader, 1979).

I Masfjorden, Hordaland har man fanget gytende fisker i april. Disse er filmet og man har påvist befruktet rogn. Siden gyting er observert kan man ikke utelukke at havabbor nå er selvrekrutterende i Sør-Norge, men Haugen et al. (2012) sier: "Vi vil videre igangsette prosjekter som tar opp jakten på havabborjuveniler for eventuelt endelig å få fastslått at arten fullfører hele livssyklus i Norge". Årsklassestyrken til fanget fisk langs Norskekysten varierer mye, 1999-årsklassen var for eksempel spesielt sterk (Haugen et al., 2012). Muligens trenger yngelen en varm høst for at overlevelsen skal bli god i norske farvann.

Havabbor har dukket opp i offisiell fangststatistikk i de senere år, men det finnes ikke offisielle statistikker om totalfangsten av havabboren i norske farvann på grunn av manglende fritidsfiskestatistikk. Ingen tidsserier eller annen informasjon indikerer at den er nær truet eller truet. Havabbor blir derfor vurdert som LC.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Colman JE, Pawson MG, Holmen J, Haugen TO (2008). European sea bass in the North Sea. Past, present and future status, use and management challenges. In: Global challenges in recreational fisheries. Aas Ø (ed.). Blackwell Publishing Ltd.: 111-129.
  • Ilestad A-M, Haugen TO, Colman JE (2012). Differential Habitat Use between Adult European Sea Bass and North Atlantic Cod in the Inner Oslo Fjord: Influence of Abiotic Environmental Variables. In: Fish marking techniques: Advances in fish tagging and marking technology. American Fisheries Society Symposium 76 265-288.
  • Jourdan-Pineau H, Dupont-Prinet A, Claireaux G, McKenzie DJ (2010). An investigation of metabolic prioritization in the European sea bass, Dicentrarchus labrax. Physiological and Biochemical Zoology 83: 68-77.
  • Pawson MG, Pickett GD, Leballeur J, Brown M, Fritsch M (2007). Migrations, fischery interactions, and management units of sea bass (Dicentrarchus labrax) in Northwest Europe. ICES Journal of Marine Science 64: 332-345.
  • Haugen T, Coleman JE, Holmen J (2012). Havabbor - en nyetablert kystfisk i Norge. Fauna 65: 126-139.
  • Hognestad, P.T. & Vader, W. (1979). Saltvannfiskene i Nord-Norge. Tromura Nr 6

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av havabbor Dicentrarchus labrax for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13724