Vurdering av røye Salvelinus alpinus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Stasjonær røye (Salvelinus alpinus) er etter aure den nestvanligste fiskearten i norske innsjøer, og finnes i alle norske fylker. I Sør-Norge fantes det opprinnelig bare spredte forekomster av røye, mens den i Nord-Norge er en svært vanlig art. I Sør-Norge har det imidlertid vært omfattende utsettinger av røye i løpet av de siste 100-150 årene (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen & Sandlund 1995).
På landsbasis finnes det røye i ca.10 000 innsjøer med et areal > 0,04 km2, og nesten 50% av disse bestandene har blitt innførte av mennesker (Tammi m.fl. 2003).
Hos røye har det vært en del bestandsnedgang i løpet av de siste ti-årene, men arten vurderes likevel som livskraftig. Bl.a. ble ca. 500 bestander utryddet eller skadet pga. forsuring (Hesthagen mfl. 1999).
Det antas at de fleste av de skadde bestander nå har gjenhentet seg etter hvert som mengden sur nedbør har avtatt. Noen steder har nedtapping av reguleringsmagasiner forårsaket rekrutteringstap hos røye. Dette har likevel i mindre grad hatt effekter på bestandsnivå. Også i seinere år har det vært rapportert om reduserte bestandsstørrelse hos flere røyebestander. Røye er en kaldstenoterm art, og klimaendringer med økt temperatur kan ha forårsaket negative effekter, både direkte og indirkete pga av økt konkurranse fra aure (Helland mfl. 2011).
Våre røyebestander er antatt å utgjøre 25-50% av de som finnes i Europa. Sverige har omtrent like mange røyebestander som Norge, dvs. ca. 10 000 stykk. I andre europeiske land er tallet på røyebestander beskjedent, og består i hovedsak av stasjonære bestander på De britiske øyer og Island (Pethon 2005).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Antatt -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Referanser
- Helland, I.P., Finstad, A., Forseth, T., Hesthagen, T. & Ugedal, O. (2011). Ice-cover effects on competitive interactions between two fish species. J. Animal Eco. 80: 539-547.
- Hesthagen, T. & sandlund, O.T. (1995). Current status and distribution of Arctic charr Salveninus alpinus (L.) in Norway: the effects of acidification and introductiosn. Nordic J. Freshw. Res. 71: 275-295.
- Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. (2004). Fish distribution in a mountain area in south-eastern Norway: human introductions overrule natural immigration. Hydrobiologia 521:: 49-59.
- Hesthagen, T., Sevaldrud, I.H. & Berger, H.M. (1999). Assessment of damange to fish populations in Norwegian lakes due to acidification. Ambio. 28: 112-117.
- Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
- Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok. Aschehoug & Co.
- Rask, M.,Appelberg, M., Hesthagen, T., Tammi, J., Beier, U. & Lappalainen, A. (2000). Fish status survey of Nordic lakes - species composition, distribution, effects of environmetal changes. TemaNord Report 2000:508
- Tammi, J., Appelberg, M., Hesthagen, T., Beier, U., Lappalainen, A. & Rask, M. (2003). Fish status survey in Nordic lakes: effects of acidification, eutrophication and stocking activities on present fish species composition. Ambio 32: 98-105.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av røye Salvelinus alpinus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/10064. Nedlastet 31.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig