Vurdering
Utført av ekspertkomité for fisker
Stasjonær røye den nestvanligste fiskearten i norske innsjøer, etter aure. I Sør-Norge fantes det opprinnelig bare spredte forekomster av røye. Det har imidlertid vært omfattende utsettinger av røye i denne landsdelen i løpet av de siste 100-150 årene (Huitfeldt-Kaas 1918, Hesthagen & Sandlund 1995). I Nord-Norge er røya en svært vanlig art. Beregninger viser at det på landsbasis finnes røye i ca.10.000 innsjøer med et areal > 0,04 km2, og at nesten 50% av disse bestandene har blitt innførte av mennesker (Tammi m.fl. 2003). I Sør-Norge har en del røyebestander blitt utryddet eller skadet pga forsuring, totalt ca. 500 (Hesthagen m.fl. 1999). Noen steder forårsaker nedtapping av reguleringsmagasiner rekrutteringstap hos røye. Dette har likevel i mindre grad hatt effekter på bestandsnivå. Røye vurderes som en kaldstenoterm art, og klimaendringer med økt temperatur kan resultere i negative effekter for arten, både direkte og indirkete pga av konkurranse fra aure (Helland m.fl. 2011). Røyebestanden i Norge er antatt å utgjøre mellom 25-50% av den europeiske bestanden. Sverige har omtrent like mange røyebestander som Norge, dvs. 10 000 stykk. Finland har derimot under 1000 røyebestander. Forekomsten av røye i andre europeiske land er beskjedent, med hovedvekt på stasjonære bestander på De britiske øyer og Island. (Pethon 2005).