Edderkoppdyr
Arachnida

• Innhold
• Kunnskapsgrunnlaget
• Avgrensninger og definisjoner
• Antall rødlistearter 
• Årsak til rødlisting
• Endringer fra 2015 til 2021
• Ekspertkomité
• Takk
• Referanser
• Siden siteres som:

Edderkoppene fordeler seg per i dag på totalt 31 familier og ca. 630 arter i Norge. Edderkopper er rovdyr og finnes i nær sagt alle typer habitater, og har inntatt alle kontinenter med unntak av Antarktis. I Norge finner man edderkopper i så og si alle terrestriske habitater, og enkelte arter finnes i stort antall. Norge har en interessant edderkoppfauna på elvebredder, med blant annet to arter som ikke er kjent fra andre nordiske land, liten elvebreddedderkopp Arctosa stigmosa og elvebreddvergedderkopp Caviphantes saxetorum. Andre habitater med en artsrik og interessant edderkoppfauna er sand- og grusstrender langs Sørlandskysten og strandengene knyttet til disse. En stor andel av Norges sjeldne edderkopper er varmekjære og avhengige av områder med stor varmeinnstråling, gjerne sydvendte skråninger. Det er derfor naturlig at mange av våre arter er begrenset til et belte som strekker seg fra Oslofjorden og vestover langs Sørlandskysten. Det finnes imidlertid også innslag av enkelte sjeldne arter med en distinkt nordlig utbredelse. Den nordnorske faunaen er imidlertid dårligere kjent, og vi kan vente mange nye oppdagelser i dette området fremover.

Fra Norge kjenner vi 25 arter av vevkjerringer, fordelt på fire familier. Mange av artene lever i skog, men en god del av dem er vanligst i mer eller mindre menneskepåvirkete miljøer. I Europa finnes flere fremmede arter som regnes som invasjonsarter, som i større eller mindre grad fortrenger den stedegne vevkjerringfaunaen, og noen slike er også påvist i Norge.

Mosskorpioner utgjør en liten orden i Norge, med 19 arter fordelt på seks familier. Levesettet hos de ulike artene kan grovt deles inn i tre ulike kategorier. Noen lever på marken i strøfall og mose, andre er vedlevende og lever under bark eller i hule trær, gjerne i forbindelse med fuglereir eller insektbo. Den siste gruppen lever i mer eller mindre menneskeskapte habitater innendørs, i uthus eller i kompost. Mest kjent blant de sistnevnte er trolig bokmosskorpionen Chelifer cancroides.

Kunnskapsgrunnlaget

Edderkopper har vært studert i Norge siden presten Hans Strøm publiserte beskrivelser av fire edderkopparter (Strøm 1765). Det var ingen norske eksperter på edderkopper før Robert Collett publiserte den første nasjonale oversikten i 1876–77 (Collett 1876, 1877). Etter den tid har det vært en forholdsvis jevn strøm av publikasjoner, men antallet norske eksperter har alltid vært lavt. Erling Hauge gjorde et viktig arbeid som kulminerte i publiseringen av den første norske sjekklisten for edderkopper siden Collett (Hauge 1989). Etter 2010 har det skjedd mye med kunnskapsgrunnlaget i Norge, hovedsakelig med fremveksten av Norsk Araknologisk Nettverk og nettforumet ”Edderkoppkrokens Forum” (http://www.edderkopper.net/Forumfront.html).

Flere aktive, selvlærte araknologer (edderkoppeksperter) har samlet inn og bestemt en stor mengde nytt materiale fra hele landet. Alle vanskelige og oppsiktsvekkende funn har blitt kvalitetssikret i edderkoppforumet, og kontrollbestemt av eksperter om nødvendig. Antallet arter funnet i Norge har derved økt med ca. 70 arter de siste 10 årene (f.eks. Aakra m. fl. 2016). Som følge av større aktivitet innen fagområdet har også kunnskapen om allerede kjente arter i Norge blitt langt bedre. Dette gjelder for eksempel en økt forståelse for arters utbredelse og habitatkrav. Kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med rødlistevurderingene er også basert på utenlandske forskningsdata (f.eks. Almquist 2005, 2006, Artdatabanken 2020, Hyvärinen m. fl. 2019, Nentwig m. fl. 2020 og Spider and Harvestman Recording Scheme 2020).

Kunnskapsgrunnlaget for vevkjerringer i Norge er noenlunde bra. Helt siden Strøm publiserte den første artikkelen (Strøm 1765), har det kommet publikasjoner som omhandler en eller flere arter (Ellingsen 1894, Strand 1900, 1906, Stol 1999, Olsen 1999, 2000 og Günther 2017). Gjennom kartlegging av invertebrater i relevante, spesifikke habitater har det også kommet til en god del nye funndata om vevkjerringer de siste 20–30 årene, og dette danner et relativt godt grunnlag for rødlistevurderingene.

Kunnskapsgrunnlaget for mosskorpioner i Norge må betegnes som middels, og publikasjoner om Norges fauna begrenser seg i hovedsak til to artikler fra rundt år 1900 (Ellingsen 1897, 1903) og noen mindre notiser og rapporter i nyere tid (f. eks. Klausen 1998, Olsen 2008), samt en bestemmelsestabell over norske arter utgitt av Norsk Entomologisk Forening (Stol 2005). Gjennom kartlegging av invertebrater i relevante, spesifikke habitater har det også kommet til en god del nye funndata om mosskorpioner de siste 20 årene som danner et relativt godt grunnlag for rødlistevurderingene. Én ny art, hultremosskorpion Anthrenochernes stellae, har blitt funnet i Norge siden forrige rødliste (Fjellberg og Lissner 2016).

Avgrensninger og definisjoner

Totalt sett er 641 arter av edderkoppdyr rødlistevurdert. Av edderkopper er 606 arter rødlistevurdert. Dette betyr at de aller fleste edderkoppartene som ble vurdert for Rødlista 2015 er vurdert for denne Rødlista. I tillegg er arter oppdaget i landet etter 2015 samt noen arter som var ikke egnet NA i 2015 vurdert. Vevkjerringer og mosskorpioner blir i 2021 rødlistevurdert for tredje gang (første gang i 2010). Vurderingen omfatter 16 arter av vevkjerringer og 19 arter av mosskorpioner.

Edderkoppdyr har vanligvis kort generasjonstid, og vurderingsperioden er på ti år etter IUCNs retningslinjer. Vurderingene omfatter fastlandsdelen av Norge.

Mange av våre sjeldne arter er bare kjent fra ett eller to funn, og vurderingen av usikkerhet for utbredelse og forekomstareal har i flere tilfeller vært avgjørende for om en art har blitt rødlistet eller ikke. Når det gjelder fastsettelse av usikkerhet for forekomstareal/utbredelse, har artens kjente utbredelse i Sverige og Finland vært nyttig bakgrunnskunnskap. Denne informasjonen er kombinert med kunnskap om de aktuelle habitatenes utbredelse og tilstand i Norge. Sist, men ikke minst, vil klimatiske vurderinger være viktige når det gjelder edderkoppers potensielle utbredelse. For de fleste artene er vintertemperaturen den begrensede faktoren, og flere er som nevnt svært varmekjære i den aktive perioden av livssyklusen.

Mange edderkopper er rødlistet fordi populasjonen er fragmentert. Fragmentering innebærer at arten lever i isolerte delpopulasjoner. Hvis vi vet at artens habitat er fragmentert, og at arten har en begrenset sprednings- og etableringsevne, er arten vurdert som kraftig fragmentert. I mange tilfeller mangler vi derimot kunnskap om sprednings- og etableringsevnen til en art, og da har den nasjonale tilpasningen trolig kraftig fragmentert blitt brukt, forutsatt at artens habitat er fragmentert.

Kategorien ikke egnet NA har blitt brukt for fremmede arter, samt for arter som har usikre funn. Totalt er 21 edderkoppdyr plassert i kategorien NA. Én edderkoppart med uoppklart systematikk i slekten Zelotes har fått kategorien ikke vurdert NE.

Antall rødlistearter 

Av totalt 641 vurderte edderkoppdyr er 78 arter på rødlisten; 69 edderkopper, sju mosskorpioner og to vevkjerringer. Av edderkoppene er 38 arter vurdert som truet (inkluderer kategori kritisk truet CR, sterkt truet EN og sårbar VU). Fem arter av mosskorpioner og én vevkjerringart er vurdert som truet.

Artene på Rødlista inkluderer også 19 edderkopparter, én vevkjerringart samt én mosskorpionart i kategorien datamangel DD. For disse artene er det stor usikkerhet om artens korrekte kategoriplassering på grunn av kunnskapsmangel, og alt fra kritisk truet CR til livskraftig LC er mulig.

Årsak til rødlisting

Med få unntak har de vurderte edderkoppdyrene B-kriteriet geografisk utbredelse som gjeldende kriterium. Rødlisting etter B-kriteriet innebærer at artens utbredelsesareal eller forekomstarealer er henholdsvis ≤ 40 000 km2 eller ≤ 4000 km2, og at minst ett underkriterium er oppfylt. For edderkoppene er det i stor grad underkriteriene fragmentering (kraftig eller trolig kraftig) og pågående reduksjon i areal eller kvalitet på artens habitat som har vært aktuelle.

Menneskelig aktivitet utgjør de klart viktigste påvirkningsfaktorene. Som for andre invertebratgrupper er det habitatendringer og habitatødeleggelser som er den største påvirkningsfaktoren på rødlistete og truete edderkoppdyr. For noen arter er også klimaendringer en stor trussel, hvilket fremst gjelder arter som lever i nordlige og/eller høytliggende strøk. Én av disse er huldreedderkopp Kikimora palustris, som er vurdert til sterkt truet EN. Arten lever i åpne og fuktige deler av høytliggende, subarktiske myrer, som er truet av global oppvarming (Artsdatabanken 2018).

Mange av edderkoppdyrene på Rødlista er varmekjære arter, hvor et eksempel er gressmattevever Syedra gracilis, som dessuten ikke er kjent fra andre nordiske land. Disse varmekjære artene er ofte begrenset til ulike habitater rundt Oslofjorden og langs Sørlandskysten, som f.eks. ulike strandtyper og tilhørende sanddynekomplekser og kystlyngheier. Flere rødlistearter er knyttet til slike åpne habitater med høy varmeinnstråling, som ofte er naturlig fragmenterte og i tilbakegang i Norge (Artsdatabanken 2018). Også myrer og andre våtmarker, hvor enkelte rødlistearter lever, har vært i tilbakegang (Artsdatabanken 2018). En annen viktig habitattype er elvebredder, spesielt i Trøndelag fylke. På elvebreddene finner vi også fire edderkopparter vurdert til sterkt truet EN.

Flere av edderkoppartene på Rødlista er knyttet til skogsmark, og noen få spesifikt til gammelskog (for eksempel urskogkamfot Canalidion montanum). Alle disse artene er negativt påvirket av menneskelig aktivitet, slik som skogbruk. Andre habitat i tilbakegang, som gamle, hule trær og elementer knyttet til det gamle jordbrukslandskapet, f.eks. staller og uteløer, er trolig årsaken til at noen av mosskorpionene er rødlistet.

Fremmede arters påvirkning på den stedegne faunaen er vanskelig å estimere, men det er grunn til å tro at de vil utgjøre en trussel for noen arter. For vevkjerringer er én art, murvevkjerring Opilio parietinus, vurdert til sårbar VU blant annet på grunn av påvirkning fra en fremmed art, gulrotvevkjerring Opilio canestrinii. 

Totalt er 21 arter av edderkoppdyr vurdert til kategori datamangel DD. Noen av disse artene har kun eldre, men sikre, funn. Andre kan være funnet i nyere tid, men blir på grunn av kunnskapsmangel om artenes habitatkrav og/eller usikkerhet om utbredelse og forekomst vanskelig å vurdere. For disse artene inkluderer korrekt kategoriplassering hele spekteret av mulige kategorier, fra kritisk truet CR til livskraftig LC.

Endringer fra 2015 til 2021

For edderkopper er de fleste endringene fra Rødlista 2015 til Rødlista 2021 et resultat av økt kunnskap om landets edderkopparter. Dette er som allerede nevnt et resultat av en økt interesse og aktivitet fra nye araknologer i landet. Aktiviteten har resultert i nye funn av rødlisteartene fra 2015, samt funn av nye arter for Norge. Dessuten er årsaken til flere av endringene nye tolkninger av eksisterende informasjon.

Til sammen er 11 arter lagt til i vurderingen siden 2015, hvor seks arter er funnet nye for Norge siden den gang. Fire av disse er vurdert som sårbar VU eller datamangel DD og står dermed på Rødlista i 2021. De fleste andre er nye på listen grunnet feilbestemmelser som er blitt korrigert, og vurdert på nytt. Dette har som følge resultert i at fem arter er blitt slettet fra listen siden sist. Noen arter er også slettet av taksonomiske grunner (sammenslåing av arter f.eks.).

Basert på rødlistekategoriene CR, EN, VU og NT har syv arter blitt vurdert til en lavere kategori enn i 2015, og seks arter vurdert til en høyere kategori. Disse endringene skyldes økt kunnskap om artene samt nye tolkninger av kunnskapsgrunnlaget. Dessuten har tre arter endret kategori til datamangel DD grunnet ny tolkning av kunnskapsgrunnlaget.

For mosskorpioner, er én art gått fra EN i 2015 til VU i 2021 grunnet en del nyere funn og én art gått fra NT til DD grunnet noe usikkerhet omkring artens opptreden i Norge. Det er ingen vesentlige endringer i kunnskapsgrunnlaget og ingen endringer i rødlistekategorier siden 2015 for vevkjerringer.

Ekspertkomité

Ekspertkomitéen for edderkoppdyr har bestått av Sandra Åström (leder), Arne Fjellberg, Harald Løvbrekke og Kjell Magne Olsen. Edderkoppene er vurdert av Sandra Åström, Arne Fjellberg og Harald Løvbrekke. Vevkjerringene og mosskorpionene er vurdert av Kjell Magne Olsen.

Takk

Viktige bidragsytere, med nye funn og oppdagelser, til Rødlista for edderkoppdyr 2021 har vært: Kjetil Aakra, Erling Hauge, Annie Antonsen, Glenn Halvor Morka, Kai Berggren, Roy E. Wrånes, Bjarte Aadland, Kjell Magne Olsen, Per Furuseth, Stein Andersen, Martin Lemke, Roar Frølandshagen og Magne Farlund. En hjertelig takk til alle for deres innsats.

Referanser

Almquist S (2005). The Swedish Araneae. Part 1. The families Atypidae to Hahniidae (Linyphiidae excluded). 284 s.

Almquist S (2006). The Swedish Araneae. Part 2. The families Dictynidae to Salticidae. 320 s.

Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.

Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper 2018. https://www.artsdatabanken.no/rodlistefornaturtyper

Collett R (1876). Oversigt over Norges Araneida I. Forh.Vidensk.Selsk.Krist. 1875: 225-259.

Collett R (1877). Oversigt over Norges Araneida II. Forh.Vidensk.Selsk.Krist. 1876: 1-27.

Ellingsen E (1894). Norske Opiliones. Lidt om deres geografiske Udbredelse. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1894: 213-214.

Ellingsen E (1897). Norske Pseudoscorpioner. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger 5: 1-21.

Ellingsen E (1903). Norske Pseudoscorpioner II. Christiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger 5: 1-18.

Fjellberg A og Lissner J (2016). Anthrenochernes stellae Lohmander, 1939 (Pseudoscorpiones, Chernetidae) new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 63 (1): 4–5.

Günther M (2017). https://nibio.no/nyheter/flere-vevkjerringer-enn-tidligere-antatt

Hauge E (1989). An annotated check-list of Norwegian spiders. Insecta Norvegia 4: 1-40.

Hyvärinen E, Juslén A, Kemppainen E, Uddström A og Liukko, U-M (red.) (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.

Klausen FE (1998). Additional records of pseudoscorpions from Norway. Fauna norvegica Serie B 45: 100-103.

Nentwig W, Blick T, Bosmans R, Gloor D, Hänggi A og Kropf C (2020). Spiders of Europe. https://araneae.nmbe.ch/

Olsen KM (1999). Nye småkryp for Norge – VIII. Langbeinen Opilio parietinus (De Geer, 1778), "murlangbein". Insekt-Nytt 24: 25–26.

Olsen KM (2000). Mitostoma chrysomelas (Hermann, 1804) (Opilionida, Nemastomatidae), a harvestman new to Norway. Norwegian Journal of Entomology 47: 24.

Olsen KM (2008). Marklevende småkryp i Østfold – status 2008. BioFokus-rapport 2008-5.

Spider and Harvestman Recording Scheme (2020). http://srs.britishspiders.org.uk/

Stol I (1999). Norske og nordiske langbeinarter (Opiliones). Norske Insekttabeller Nr. 16.

Stol I (2005). Norske mosskorpioner (Pseudoscorpiones). Norske Insekttabeller Nr. 18.

Strand E (1900). Zur Kenntniss der Arachniden Norwegens. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1900 (2): 1–46.

Strand E (1906). Die arktischen Araneae, Opiliones und Chernetes. Fauna Arctica IV (III): 431–478.

Strøm H (1765). Beskrivelse over Ti Norske Insecter. Første Prøve. Det Kiøbenhavnske Selskabs Skrifter [Acta Havniense] 9 (XVI): 572–595+2.

Aakra K, Morka GH, Antonsen A, Farlund M, Wrånes RE, Frølandshagen R, Løvbrekke H, Furuseth P, Fjellberg A, Lemke M, Pfliegler WP, Andersen S, Olsen KM, Aadland B og Berggren K (2016). Spiders new to Norway (Arachnida, Araneae) with ecological, taxonomical and faunistic comments. Norwegian Journal of Entomology 63: 6–43.