Grunnleggende om Natur i Norge (NiN)

Hva er Natur i Norge (NiN)?

NiN er et system som beskriver norsk natur på en sammenlignbar måte. Naturen i Norge er utrolig variert, og NiN-systemet gjør det mulig å beskrive denne variasjonen på en tydelig og systematisk måte.

NiN er basert på vitenskapelig kunnskap om naturtyper, landskap, livsmedium og økologiske prosesser. NiN-systemet gjør det mulig å avgjøre hvilken naturtype du står i – uansett hvor du er.

Det har blant annet som formål å:

• Gi fagmiljøer et felles språk og begrepsapparat
• Beskrive variasjonen i norsk natur
• Gi et grunnlag for kartlegging av natur og naturtyper
• Gi et grunnlag i arbeidet med Rødlista for naturtyper

En naturtype er natur som har karakteristiske trekk som skiller den fra annen type natur. Dersom forskjellene i utseende er store, så er det enkelt å se at man står foran to ulike naturtyper, for eksempel en innsjø sammenlignet med en skog.

Hva trenger vi NiN og naturtypekart til?

Variasjonen i naturen er ofte ikke tydelig oppdelt. Hvor går for eksempel grensa mellom en tresatt myr og hvor begynner skogen?

Naturen endrer seg gradvis, uten klare grenser. På grunn av dette er det viktig at naturen beskrives etter objektive kriterier, basert på prinsipper som er klare og entydige.

Et naturtypekart sier ingenting om verdien av naturen – det er et beskrivende verktøy. Eventuell verdisetting (for eksempel hvor viktig et område er å ta vare på) gjøres i en separat prosess.

Et verdinøytralt system gjør det mulig for ulike aktører – som naturvernere, skogbrukere og kommunens arealplanleggere – å bruke samme kunnskapsgrunnlag som basis for sine vurderinger. Da trenger man ikke kartlegge naturen flere ganger for ulike formål, og man unngår at naturen på forhånd får merkelapper som «rik» eller «særlig viktig å bevare».

Hvordan er NiN bygget opp?

NiN dekker flere nivåer av naturmangfold og ulike romlige skalaer.

Det gjør det mulig å kartlegge natur på en måte som er:

• Verdinøytral – kartet sier ingenting om hvor viktig naturen er, bare hva den er
• Etterprøvbar – andre kan kartlegge samme sted og komme fram til samme resultat
• Enhetlig – samme begreper brukes uansett hvem som kartlegger, eller hvor

NiN versjon 3.0 består av:

• Variabelsystemet: består av flere hundre variabler som beskriver naturens variasjon på en standardisert måte.

• Typesystemene: bruker utvalgte variabler fra variabelsystemet til å bygge regelbaserte hierarkier av enheter; altså typer.

Natursystemets hierarki

Natursystem, det mest brukte typesystemet, er bygget opp som et tredelt hierarki: hovedtypegruppe, hovedtype og grunntype. Skog og myr tilhører for eksempel ulike hovedtypegrupper, mens blåbærskog er en grunntype innenfor skog.

Kartleggingsenheter

Grunntype er den minste enheten i natursystemet. I praksis bruker du sjelden grunntyper direkte når du kartlegger. I stedet slås grunntyper sammen til kartleggingsenheter, tilpasset målestokken du kartlegger i. Jo grovere målestokk, jo færre kartleggingsenheter trenger du.

---

Hvordan kan du bruke NiN?

Hvordan du bruker NiN, avhenger av hva du ønsker å oppnå. Her er noen eksempler:

• Kartlegging av naturtyper: Bruk typesystemene med relevante variabler for å kartlegge områder.
• Standardisert beskrivelse: Bruk NiN-typer og variabler til å dokumentere natur på en ensartet måte.
• Forstå arter og økologi: NiN hjelper oss å forstå hvordan arter reagerer på og samspiller med naturen rundt seg.

Arter som finnes sammen innenfor et avgrenset område, responderer i forekomst og mengde langs såkalte økologiske kompleksgradienter.

Blåveis trives best i kalkrik jord, mens blåbær trives der jorda er kalkfattig. NiN hjelper deg å forstå og beskrive slike sammenhenger mellom arter og naturtype.

I tillegg må vi forstå hva som ligger bak mønstrene – altså hvorfor vi finner (lite eller mye av) arter akkurat der. Det kan handle om hvordan arter påvirker hverandre, eller hvordan de reagerer på miljøet rundt seg.