NA-MC02 Fast brakkvannsbunn omfatter fast fjell og stabile substrater mellom nedre fjæremål og kompensasjonsdypet, altså bunn som konstant er dekket av havvann. Den omfatter fastbunn der saltholdigheten det meste av tiden er mellom 0,5 og 18 ‰.Ved kompensasjonsdypet er solinnstrålingen så lav at det ikke lenger opprettholdes en positiv netto fotosyntese og produksjon av biomasse gjennom året. Fordi vannets tetthet øker med økende saltholdighet, er det en generell tendens til at vann med lav saltholdighet (brakkvann) blir liggende som et lag oppå saltere dypvann. Det er derfor usikkert om, og i tilfelle hvor mye, som finnes av fast brakkvannsbunn ned mot kompensasjonsdypet. Hovedtypen omfatter variasjon i helning fra flat bunn via skrånende terreng til loddrette bergvegger. I hele denne variasjonsbredden kan det finnes permanente samfunn av flerårige alge- og dyrearter, men permanent vegetasjon kan mangle dersom variasjonen i salinitet er stor eller systemet destabiliseres av andre grunner. Bunn med stabile grove sedimenter har sannsynligvis noe høyere artsrikdom fordi den ujevne overflata inneholder egnete levesteder for mobile organismer som småfisk og krepsdyr i hulrom og på blokkundersider. Artstilfanget av alger og marine dyr avtar med avtagende saltholdighet, mens tilfanget av ferskvannsarter øker. Få arter er spesifikt knyttet til brakkvann. Opportunistiske grønnalger, som for eksempel, tarmgrønske Ulva intestinalis er vanlige.
Definisjon
NA-MC02 Fast brakkvannsbunn er en miljøstressbetinget hovedtype på marin fastbunn i det eufotiske beltet. Den omfatter brakkvann, det vil si at den er definert av LM Marin salinitet med basistrinn mellom LM-SA_b ultrabrakt og LM-SA_e brakt.
Utbredelse og forekomst
Hovedtypen er relativt sjelden, og begrenset til steder som kombinerer fast fjell og stabile substrater med kontinuerlig sterk ferskvannspåvirkning, det vil si brakkvann der saltholdigheten det meste av tiden er under 18 ‰. Hovedtypen er kjent fra indre del av Drammensfjorden (Buskerud) og fra utløpet av Glomma i Fredrikstad (Østfold). Kombinasjonen av miljøforhold som definerer hovedtypen finnes trolig spredt langs kysten.
Inndeling
Variasjon
Forvekslingsenheter
Relasjon til NiN 2.3
Denne hovedtypen er ny i NiN versjon 3. I NIN 2.3 inngikk variasjonen som omfattes av den i M1 Eufotisk fast saltvannsbunn sammen med det som i NiN 3 utgjør NA-MA02 Eufotisk fast saltvannsbunn.
Kunnskapsstatus
Kunnskapen om brakkvannsbunn-systemene er svært mangelfull. Det er behov for systematisk innsamling av data som åpner for beregning av gradientlengder for antatt viktige LKM og testing av hypoteser om grunntypeinndeling. Kunnskapsmangler knyttet til spesifikke LKM-er er nevnt under overskriften "Inndeling".