Dvergterne Sternula albifrons (Pallas, 1764)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Dvergterne (Sternula albifrons) er en overveiende sørøstlig art i Europa, med små hekkebestander i Skandinavia. Den forekommer langs kysten, langs elver og større innsjøer. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Føden består hovedsakelig av små krepsdyr og fisk. Dvergterna overvintrer i Afrika, Asia og Australia.Bestand og bestandsutvikling:
Dvergterna ble i 2015 vurdert å være sporadisk hekkende i Norge (Shimmings & Øien 2015).Det første hekkefunnet i Norge ble gjort i 1992, da et par fikk fram to unger ved Kurefjorden, Råde i Østfold (Gustad 1994).
Dette ene paret hekket deretter hvert år fram til og med 1998 (Mjølsnes et al. 2006).
Dvergterna observeres tilnærmet årlig i Norge (Olsen 2020).
I Sverige er bestanden estimert til ca. 1260 individer, og man vurderer at bestanden er i pågående eller framtidig nedgang (SLU Artdatabanken 2020).
I Finland ble bestanden estimert til 110-130 individer i 2011, og den vurderes som økende (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden vurdert til 820 individer i 2011, og den er relativt stabil (Moeslund et al. 2019; Dansk Ornitologisk Forening 2020).
I Storbritannia har bestanden (3800 individer i 2004) vist en jevn og markant nedgang i perioden 1986-2018 (40 %, JNCC 2020).
I følge BirdLife International (2017) er tilstanden generelt for hekkebestanden i Europa usikker.
Konklusjon:
Dvergterne (Sternula albifrons) vurderes som ikke egnet NA for rødlisting, fordi den ikke har etablert hekkebestand i Norge (dvs. mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år).Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert reproduserende innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- Gustad, J. (1994). Sjeldne fugler i Norge i 1992. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Vår Fuglefauna 17: 259-278.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- JNCC (2020). Seabird Population Trends and Causes of Change: 1986-2018 Report. https://jncc.gov.uk/our-work/smp-report-1986-2018/
- Mjølsnes, K. R., Bunes, V., Olsen, T. A., Solbakken, K. Aa. (2006). Sjeldne fugler i Norge i 2004. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Ornis Norvegica 29: 68-109.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Olsen, T. (2020). Sjeldne fugler i Norge i 2018. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). Fugleåret 2018 4-59.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av dvergterne Sternula albifrons for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9323
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet