Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Flogmure Potentilla arenosa (som subsp. chamissonis) er en flerårig urt som vokser i små tuer. Arten har trolig bare eller all hovedsakelig aseksuell frøreproduksjon (agamospermi).

Fruktene (smånøttene) spres hovedsakelig passivt, kanskje litt med vind på frossen mark og med fugl. Generasjonstida er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Arten vokser i berg, rasmark og tørr hei på baserik grunn. Den er kjent fra ca. 15 forekomster og forekomstgrupper i fjordstrøk på Spitsbergen fra sørsida av Isfjorden (Nordenskiöld Land) nord til Krossfjorden (Haakon VII Land) og Wijdefjorden (Andrée Land og Ny-Friesland).

Avstanden mellom de enkelte forekomstgruppene er langt større enn enhver tenkelig normal spredningsavstand, og forekomstene har et relikt preg, trolig fra tidlig postglasial tid med mye mer åpen mineraljord. Mange av forekomstene er individfattige, men synes å være rimelig stabile. Utbredelsen er trolig kraftig fragmentert, men dette påvirker ikke sluttvurderingen. Mer enn halvparten av kjente forekomster ble besøkt og vurdert på slutten av 1990-tallet (se spesialundersøkelser av Hamre 2000, Hansen et al. 2000 og Nylehn & Hamre 2002).

Mørketallet er trolig ikke stort. Arten vil kunne ha fordel av pågående og forventet framtidig temperaturøkning. Flogmure er breitt amfi-atlantisk fra Canada over Grønland, Fennoskandia og Svalbard til europeisk Russland. Den andre underarten, subsp. arenosa, er nesten sirkumpolar, men mangler i områdene rundt Nord-Atlanteren.

Flogmure vurderes som livskraftig (LC), til tross for at den har et nokså begrenset forekomstareal anslått til 164-300 km2 (beregnet 205 km2) kombinert med en trolig sterkt fragmentert utbredelse. Arten er ikke i noen tilbakegang og antas heller ikke å være utsatt ved pågående eller framtidige klimaendringer. Den fragmenterte utbredelsen, med små og sårbare delpopulasjoner, har trolig historiske årsaker, kanskje tilbake til svært tidlig postglasial tid. I dag er egnete habitater nokså sjeldne (og fragmenterte).

Dette er en nedgradering fra nær truet (NT) i forrige vurderingsrunde, på grunn av bedre tilpasning med IUCNs regler.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endrete kriterier eller tilpasning til regler.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Kjent
  • Antatt
  • Ingen
  • Antatt Utdødd
  • Utdødd
Svalbard kyst Svalbard

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Hamre, E. (2000). Variation in the genus Potentilla in Svalbard - Analysis of isozymes, micro- and macromorphmetry. Cand. scient. Thesis, Univ. Oslo. (Unpubl.).
  • Hansen, K.T., Elven, R. & Brochmann, C. (2000). Molecules and morphology in concert: tests of some hypotheses in arctic Potentilla (Rosaceae). Amer. J. Bot. 87: 1466-1479.
  • Nyléhn, J. & Hamre, E. (2002). Facultative apomixis and hybridisation in arctic Potentilla section Niveae (Rosaceae), contributions to an intricate taxonomy. Paper in Dr. scient. Thesis, Univ. Oslo, Oslo

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av Potentilla arenosa for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9250. Nedlastet 23.12.2024