- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Argentina silus
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av vassild Argentina silus (Ascanius, 1775)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Vassild Argentina silus finnes i Norge i dype sokkelområder og fjorder fra Skagerrak og Norskerenna til Troms og Finnmark og Svalbard. Særlig store konsentrasjoner finnes i dyp på sokkelen utenfor Midt-Norge. Vassilda konsentrerer seg i dypere deler av utbredelsesområdet under gyting, hovedsakelig om våren, men gyting er påvist over en lang periode. Ungfisken har vid utbredelse i grunnere områder, 100-200m, og i Nordsjøen kan de forveksles med strømsild.
Målrettede fiskerier etter vassild foregår hovedsakelig i sokkeldyp fra Stad til Vestfjorden. I Nordsjøen-Skagerrak er det bifangst av vassild i fisket med industritrål. Historisk var det også et mindre direkte fiske i Skagerrak. Fra det direkte norske fisket ble utviklet på 1980-tallet og fram til 2003 holdt de årlige fangstene seg stabilt rundt 10 000 tonn, selv uten kvoteregulering. I 2004 og 2005 ble det en markert økning i fangstene, og det kom bekymringsmeldinger grunnet redusert fangbarhet og fravær av stor fisk. Den årlige totalkvoten har blitt satt til 12 000 tonn i årene 2007-2014, til 13 047 tonn i 2015-2017, og til 13 770 for 2018-2019. Siden 2007 har fangstene i direktefisket holdt seg relativt stabil mellom 11 500 og 13 200 tonn, med unntak av 2018 hvor 15 800 tonn ble fangstet. I Nordsjøen ble det i 1990 og fram til 2005 årlig fisket 300-400 tonn som bifangst i annet fiske. I 2006 økte fangstene i dette område betraktelig til 3500 tonn, før de minket jevnt til 350 tonn igjen i 2012. Etter 2013 har imidlertid fangstene økt igjen, og i 2018 og 2019 var fangstene på henholdsvis 7786 og 7227 tonn. Det har vært usikkerhet knyttet til hvorvidt noe av dette kan være strømsild (Argentina sphyraena), men undersøkelser foretatt i løpet av 2018 viste at mer enn 90 prosent av disse fangstene var vassild (Hallfredsson og Heggebakken 2019).
Det direkte fisket etter vassild i Skagerrak som foregikk på 300-400m dyp om våren har opphørt. Trend i biomasse i reketoktet fra dette området var nedadgående 1984-2001, men har vært økende siden 2011.
Siden 2015 har vassild i ICES område 1, 2, 3a og 4 (Norskehavet, Skagerrak og Nordsjøen) vært forvaltet i ICES som en bestand (ICES 2019a).
Det gis råd for bestanden annethvert år, og rådet er basert på fangstdata og trender i Havforskningsinstituttets sine tokt (Heggebakken et al 2020), der vassild inngår i den etablerte overvåkningsstrategien for dyphavsarter. Siden 2009 er prøver fra fiskeriene sendt til Havforskningsinstituttet for opparbeiding. Rådet for vassild som ble gitt av ICES i 2019 for årene 2020 og 2021 var på 10270 tonn (ICES 2019b).
Overvåkingen av vassild har ikke vært regelmessig nok til å etablere en tidsserie for bestandsutvikling over 3 generasjoner (30 år), men stabile fiskerier og dataene som finnes på aldersfordeling og biomasse fra tokt tyder på at biomassen er opprettholdt. Det må også bemerkes at det finnes ubeskattede forekomster i de dype fjordene og i nord. Selv om tidsserien for biomasse er ufullstendig vurderes vassild Argentina silus som livskraftig (LC).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Antatt -
Barentshavet nord og Polhavet
Kjent -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Hallfredsson, E.H. & Heggebakken, L. (2019). On mixed greater silver smelt (Argentina silus) and lesser silver smelt (Argentina sphyraena) bycatches in industry fisheries in the North-Sea. ICES WGDEEP 2019 WD7.
- Hallfredsson, E.H., Heggebakken, L. & Kokkalis, A. (2020). SPiCT scenarios for the Greater silver smelt (Argentina silus) in Subareas 1, 2, and 4, and Division 3.a (Northeast Arctic, North Sea, Skagerrak and Kattegat). ICES WKGSS 2020: WD17.
- Havforskningsinstituttet: temaside fisk, fiskefunn, Norsk marint datasenter. www.hi.no
- Heggebakken, L., Hallfredsson, E.H., Harbitz, A., Tranang, C.A & Vihtakari, M. (2020). Greater silver smelt in ICES areas 1, 2, 3a and 4 -survey indices and CPUE. ICES WKGSS 2020: WD18.
- ICES. 2019a. Working Group on the Biology and Assessment of Deep-sea Fisheries Resources (WGDEEP). ICES Scientific Reports. 1:21. 988 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.5262
- ICES. 2019b. Greater silver smelt (Argentina silus) in subareas 1, 2, and 4, and in Division 3.a (Northeast Arctic, North Sea, Skagerrak and Kattegat). Advice on fishing opportunities, catch, and effort Arctic Ocean, Barents Sea, Celtic Seas, Greater North Sea, and Norwegian Sea ecoregions. Published 11 June 2019 Version 2: 10 October 2019.
- Monstad, T. & Johannesen, A. (2003). Distribution, Growth and Explotation of Greater Silver Smelt (Argentina silus (Ascanius, 1775)) in Norwegian Waters 1980-83. J. Northw. Atl. Fish. Sci. 31: 319-332.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av vassild Argentina silus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/9052. Nedlastet 19.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig