Barbastella barbastellus - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Barbastella barbastellus

Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Bredøre (Barbastella barbastellus) har en vestpalearktisk utbredelse. Den er knyttet til moden løvskog, i nordlige deler av utbredelsesområdet kun i lavlandet, hvor kolonier anlegges i hultrær eller bak barkflak. Arten kan også ha tilhold i bygninger. Overvintring har blitt konstatert bak barkflak, i fjellsprekker og i underjordiske strukturer, herunder også menneskeskapte miljøer som kjellere, gruveganger og festningsanlegg. Den er ansett å være kuldetolerant og fortrekker kalde områder i underjordiske overvintringsstrukturer, gjerne nær åpningen eller der det forekommer trekk (Dietz m.fl. 2009). Arten er i hovedsak stasjonær der sesongmessige forflytninger sjeldent overstiger 50 km. Forflytninger over 100 km og opptil 290 km skjer imidlertid unntaksvis (Steffens m.fl. 2004, Hutterer mfl. 2005). Bredørens næring består hovedsakelig av nattsommerfugler, men den tar også tovinger. Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland ga en høystalder for hanndyr på 13 og for hunndyr på 15 år, mens gjennomsnittlig levealder lå rundt 3 år (Steffens m.fl. 2004). Hunndyr forplanter seg allerede i sitt første leveår. Paring finner sted på seinsommeren og utover høsten, og drektige hunner føder én og unntaksvis to unger neste vår/tidlig sommer (Steffens m.fl. 2004).

Fram til januar 2008 forelå det kun fire kjente og sikre eldre funn av enkeltindivider i Norge, fra perioden 1896-1949 (jf. Isaksen mfl. 1998, Syvertsen og Isaksen 2007). Funnene var gjort i området fra Oslo til Drammen. Begrenset søk med flaggermusdetektorer og utførlig søk i gruveganger i de kjente forekomstområdene på 1990-tallet (Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe) førte ikke til nye funn, men sommerundersøkelsene hadde ikke et slikt omfang at det ble sannsynliggjort at arten var forsvunnet.

I januar 2008 ble bredøre igjen påvist i landet, idet et individ i dvale ble observert og fotodokumentert i Ulfsbakktunnelen i Larvik, Vestfold (Flåten og Røed 2007). Et individ (formodentlig det samme) var til stede under to nye besøk samme vinter, seinest 10. februar, men hadde flyttet seg noe. Tunnelen var denne vinteren ikke fysisk stengt for publikum og ble benyttet som trim- eller turvei. I slutten av april, etter at det var sjekket at dyret ikke lenger var til stede på lokaliteten, ble funnet gjort kjent for omverdenen. I respons på dette framkom det opplysninger om at et individ var observert og fotografert på samme lokalitet 17. desember 2006, muligens også allerede 5. mars 2004 (Flåten og Røed 2007). Høsten 2008 ble det installert stengsler med låsbar dør i tunnelen, og tunnelen har siden vært avstengt i dvaleperioden slik at forstyrrelsen fra ukontrollert trafikk ble eliminert. Det er registrert ett individ i dvale i tunnelen de fleste vintrene deretter fram til den foreløpig siste registreringen i januar 2020. Vintrene 2009/2010 og 2010/2011 ble det funnet to individer. Arten ble ikke sett på lokaliteten de to vintrene 2013/2014 og 2016/2017 (Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe), dette kan trolig knyttes til varme vintre eller perioder med varmt vær i forkant av telleøkten.

I Sverige påtreffes arten regelmessig nord til Västergötland og Östergötland, med den kanskje største forekomsten i Småland (Ahlén 2009). Det er likevel bare kjent noen få ynglekolonier. Et relativt stort antall individer overvintrer regelmessig på Karlsborg fästning ved vestbredden av sjøen Vättern. Nærmest til norskegrensa synes den å forekomme i Trollhättan-området. Det foreligger også to ikke validerte lydopptak nordvest for Uddevalla fra juli 2013 (SLU Artportalen 2021). Gjennom 2000-tallet har kunnskapen om arten i Sverige blitt bedre, og i Skåne er det påvist en faktisk bestandsøkning. Dette settes i sammenheng med at flere av bestander av bøk og eik som ikke har blitt hogd har blitt eldre og har gitt mer dødved, barkflak, sprekker, lynskader og spetthull. Almsyken har også gitt mer barkflak og kan i en periode ha bidratt til artens fremgang (ArtDatabanken 2020). I de svenske rødlistevurderingene fra 2005 og 2010 var den regnet som Sterkt truet (EN), mens dette i 2015 ble endret til Sårbar (VU). Som en følge av ovenstående er bredøre i den nyeste svenske vurderingen (2020) nedlistet til Nær truet (NT).

Vurdering:

Ut fra en generell modell for egnet bredørehabitat, undersøkelse av habitatet i en del antatt egnete områder i Oslofjordområdet, og artens forekomst i Larvik over en årrekke, konkluderte Zeale (2012) med at det var stor sannsynlighet for at det finnes en ynglende bestand av bredøre i dette området.

Det er gjennomført et ganske omfattende søk etter bredøre i Ulfsbakktunnelens omland og på en del andre aktuelle lokaliteter i Oslofjordområdet om sommeren, både med håndholdte flaggermusdetektorer, utplasserte automatiske ultralydopptakere og med nettfangst - hittil uten suksess (Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe, Zeale 2012, Bögelsack og van der Kooij 2012, Tore Christian Michaelsen pers. medd.). Etablering og kontroll av store flaggermuskassefelt i Fritzøeparken landskapsvernområde, Larvik bøkeskog landskapsvernområde, Gullkronene naturreservat og på Skaugum har hittil ikke ført til påvist tilslag av arten. Undersøkelse av andre potensielle overvintringslokaliteter i nærområdet og i landsdelen for øvrig har heller ikke ført til nye funn. Om arten forekommer med en ynglende bestand i Norge, vil denne være nokså geografisk begrenset. Vinterforekomsten i Ulfsbakktunnelen er den eneste kjente nåtidige forekomst av arten i Norge og det er usikkert om det finnes flere dyr enn de som opptrer her.

Flaggermus kommer gjerne tilbake til de samme overvintringsstedene og enkeltindivider kan være nokså trofaste mot både lokaliteten og hengested. Ettersom det som regel bare blir funnet ett individ i Ulfsbakktunnelen er det nærliggende å tro at det handler seg om samme individ. Med utgangspunkt i 2006 (første sikre funn av arten) eller 2011 (siste vinter der to dyr ble observert) og med maksimalt levetid på 13-15 år (se ovenfor) er en fremtidig tilstedeværelse av arten på lokaliteten uten gjentagende reproduksjon høyst usikker.

Studier fra Polen har vist at mange bredører under varme vintre flytter til overjordiske (kaldere) lokaliteter (De Bruyn mfl. 2021). Et varmere klima kan i så måte føre til at Ulfsbakktunnelen i mindre grad blir brukt som overvintringssted. Tunnelen kjennetegnes imidlertid av en vekslende luftstrøm som bidrar til et mangfold av kjølige hengeplasser (Keith Redford, pers.medd.). Dette er formodentlig fordelaktig for denne kuldetolerante arten.

Det er prekært å lokalisere artens sommeroppholdssted(er). Hittil har automatiske ultralydopptakere kun blitt brukt over kortere perioder. En strategisk utplassering av automatiske ultralydopptakere over hele vekstsesongen vil bidra til å lokalisere artens sommeroppholdsted(er).

Det er høyst usikkert hvor stor bestand denne arten har i Norge. Manglende funn i nærområdet med ulike metoder og i ulike perioder kan tyde på at den norske bestanden består av få eller bare noen titalls individer og at sannsynlighet for utdøing er stor.

Konklusjon:

Bredøre (Barbastella barbastellus) vurderes til kategorien kritisk truet CR på grunn av svært liten populasjonsstørrelse (D1-kriteriet). Fordi arten synes å ha mindre mobilitet enn mange andre flaggermusarter, og den positive bestandsutviklingen i vårt nærmeste naboland er begrenset til landets sørlige områder langt fra riksgrensa, anses en nedgradering av norsk klassifisering som uaktuelt.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

D1
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 5 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 5 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 5 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 5 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
  Estimert verdi: 3002 km².
  Verdien antas å ligge mellom 4 km² og 10 000 km².
  Mest trolig er den 5000 km².
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
  Estimert verdi: 8 km².
  Verdien antas å ligge mellom 4 km² og 40 km².
  Mest trolig er den 10 km².
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 19 individ.
Verdien antas å ligge mellom 2 individ og 200 individ.
Mest trolig er den 30 individ.
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 5 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
  
  Alternativ for < 250 individ
  - NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - CR kritisk truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet ≤ 50 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 250 individ
    
    VU sårbar ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet > 90 %
    
    CR kritisk truet > 95 %
    
    CR kritisk truet 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < 250 individ
    
    CR kritisk truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal done
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ done
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
  Estimert verdi: 19 individ.
  Verdien antas å ligge mellom 2 individ og 200 individ.
  Mest trolig er den 30 individ.
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) done
        
        Omfang
        Ukjent
        
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger) done
        
        Omfang
        Ukjent
        
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst) done
        
        Omfang
        Ukjent
        
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras) done
        
        Omfang
        Ukjent
        
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        
        Tidsrom
        Pågående
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer done
        
        Omfang
        Ukjent
        
        Alvorlighetsgrad
        Ukjent
        
        Tidsrom
        Pågående
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
    
    Omfang
    Ukjent
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
    - circle Slått
    - circle Beite done
      
      Omfang
      Ukjent
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) done
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning done
    
    Omfang
    Ukjent
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat done
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger) done
      
      Omfang
      Ukjent
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade) done
      
      Omfang
      Ukjent
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done

Omfang
Ukjent

Alvorlighetsgrad
Ukjent

Tidsrom
Pågående
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
- arrow_drop_down arrow_right Regionale
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse done
- circle Rekreasjon/turisme done
  
  Omfang
  Ukjent
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Opphørt (kan inntreffe igjen)
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.) done
  
  Omfang
  Ukjent
  
  Alvorlighetsgrad
  Ukjent
  
  Tidsrom
  Ukjent
- circle Andre
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Ingen
Troms
Ingen
Nordland
Ingen
Trøndelag
Ingen
Møre og Romsdal
Ingen
Sogn og Fjordane
Ingen
Hordaland
Ingen
Rogaland
Ingen
Vest-Agder
Ingen
Aust-Agder
Ingen
Telemark
Antatt
Vestfold
Kjent
Buskerud
Antatt Utdødd
Oppland
Ingen
Hedmark
Ingen
Oslo og Akershus
Antatt Utdødd
Østfold
Ingen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
< 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
< 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Ahlén, I. 2008. Nya fynd i Skånes fladdermusfauna. Fauna och Flora 103 (1): 28-34.
Ahlén, I. 2009. Barbastell-projektet, bestämninghjälp och raritetskontroll samt anmärkningsvärda fynd av fladdermöss i Sverige 2008. Rapport 2009-03-15 till Naturvårdsverket (Prot N 96-08). 6 sider.
ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/rodlistan
Bögelsack K og van der Kooij J (2012). Svermingsfangst av bredøre Barbastella barbastellus ved Ulfsbakktunnelen, Larvik kommune Kortfattet erfaringsrapport. Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe. 15 s.
De Bruyn L, Gyselings R, Kirkpatrick L, Rachwald A, Apoznanski G og Kokurewicz T (2021). Temperature driven hibernation site use in the Western barbastelle Barbastella barbastellus (Schreber,1774). Scientific reports 11: 1464. https://doi.org/10.1038/s41598-020-80720-4
Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. (2009). Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.
Flåten, M. & Røed, T. (2007 (utgitt 2008)). Bredøreflaggermusa Barbastella barbastellus ikke utdødd likevel!. Fauna 60 (3-4): 142-144.
Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
SLU Artportalen (2021). Barbastell. Lasted ned 10.02.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/100015
Steffens R, Zöphel U og Brockmann D (2004). 40 Jahre Fledermausmarkierungszentrale Dresden – methodische Hinweise und Ergebnisübersicht. – Sächsisches Landesamt für Umwelt und Geologie, Dresden. 126 s.
Syvertsen, P.O. & Isaksen, K. (2007). Sjeldne og potensielt nye flaggermusarter i Norge. Fauna 60 (3-4): 109-119.
Zeale, M. (2012). An assessment of barbastelle bats (Barbastella barbastellus) in Norway. Upublisert rapport til Fylkesmannen i Vestfold. 45 s.

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av bredøre Barbastella barbastellus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8595. Nedlastet 31.12.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: CR kritisk truet
2015: CR kritisk truet
2010: CR kritisk truet

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av bredøre Barbastella barbastellus (Schreber, 1774)