Vurdering av svartaks Trisetum spicatum (L.) K.Richt.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Svartaks Trisetum spicatum er en flerårig urt som vokser i små tuer. Arten har frøreproduksjon, og fruktene spres trolig oftest med pattedyr og vind. Generasjonstida er satt til 15 år, dvs. en vurderingsperiode på 45 år. Arten vokser på berg og grunnlende i fjellskogen og i grasmark, særlig i tidlige grassnøleier og på berg i snaufjellet helt opp i høgalpint belte (kjent høgdegrense på ca. 2200 m).
Den finnes oftest på noe baserik grunn, men er ikke direkte kalkkrevende. Utbredelsen strekker seg fra Te Tinn og Ho Odda til Øst-Finnmark. Arten er også nokså vanlig på Jan Mayen, men dette påvirker ikke vurderingen. Globalt er svartaks en av de mest vidt utbredte av våre fjellplanter, sirkumpolær, i fjell i tempererte områder, og med forekomster i tropiske fjell og flere steder på den sørlige halvkule.
Økte temperaturer og endringer i vekstsesongens lengde (se Norsk klimaservicesenter) vil over tid føre til heving av skoggrensa og heving av nedre og øvre grenser for de alpine beltene. Arealer tilgjengelig for etablering av karplanter minsker sterkt med økende høydemetre. Heving av skog- og beltegrenser vil derfor ha en negativ virkning for planter som er knyttet til alpine belter (fjellplanter).
Dette er en del av bakgrunnen for at mange naturtyper i fjellet vurderes som nær truet eller truet (se Grytnes et al. 2018).
De mest sårbare naturtypene for fjellplanter er snøleier og oppfrysingsmark, på grunn av uttørking og gjengroing, men også rabber, fjellhei og leside vurderes som utsatte, særlig for gjengroing. Det er derfor svært trolig at mange småvokste fjellplanter, særlig de som er knyttet til åpen mark eller lite sluttet vegetasjon, vil kunne bli fortrengt i konkurransen med mer konkurransesterke og storvokste arter. Svartaks har sin hovedtyngde av forekomst i nokså lite utsatte naturtyper, og til dels i berg og liknende under skoggrensa. Vi antar derfor at en eventuell tilbakegang i kommende vurderingsperiode (2020-65) ikke vil overstige 15%.
Svartaks vurderes, under noe tvil, som livskraftig (LC).
Arten har hovedtyngden av utbredelsen i fastlands-Norge i fjellet og vil der trolig bli påvirket av dagens og forventete klimaendringer, men den har dessuten også en nokså stor utbredelse i nordboreal bjørkeskog, og der hovedsakelig på berghyller og i rasmark.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Kjent -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av svartaks Trisetum spicatum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8458
Til artssiden
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig