1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Coregonus albula

Vurdering av lagesild Coregonus albula (Linnaeus, 1758)

Fisker

Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Lagesild (Coregonus albula) forekommer i flere vassdrag i Sør-Norge (Sandlund mfl. 2013a,b, 2014).

I sørøst finnes den i Nordre Kornsjø og Ørsjøen Enningdalsvassdraget, Østfold (Hesthagen mfl. 2017).

Videre er det lagesild i minst ni innsjøer i Haldenvassdraget, fra Øgderen (133 moh.), Bjørkelangen (124 moh.) og Setten (167 moh.) i nord til Femsjøen nær utløpet av vassdraget i sør. Det er også lagesild i Mangen (194 moh.) og Havsjøen (220 moh.) i Vanern/Gøta elv sitt sidenedbørfelt nordøst for Haldenvassdraget. Videre har Rømsjøen og Vestre og Østre Rømungen i Rømungenvassdraget litt lengre sør lagesild. Det samme gjelder Store Le enda lengre sør (grenser mot Sverige).

I Glommavassdraget er det lagesild i flere innsjøer. Det er trolig også en tynn bestand av lagesild i Øyeren. Lagesild ble satt ut i en del vann i Sør-Norge omkring 1900 (Kleiven mfl. 2012, Sandlund mfl. 2013a, b).

Bl.a. leverte et klekkeri ved Mjøsa (Minnesund) yngel av lagesild. En vet med sikkerhet at lagesilda i Osensjøen i Trysil/Åmot (tidligere Hedmark) stammer fra en slik utsetting. Det var lagesild i Storsjøen i Odal, ifølge Huitfeldt-Kaas (1918).

Den mannen som rodde Huitfeldt-Kaas da han prøvefisket innsjøen, mener imidlertid at dette er feil. Storsjøen har en pelagisk sikform som lokalt kalles "sild" eller "siksild". Videre er det lagesild i Mjøsa, som gyter i Gudbrandslågen. I Tovdalsvassdraget i Aust-Agder er det lagesild i Flakksvatn og Berse, mens bestandene i Herefossfjorden og Gauslåfjorden er gått tapt pga. forsuring (Kleiven 1997, Kleiven mfl. 2012).

Det er også lagesild i Vestre Grimevatnet i Lillesand kommune, mens bestanden i Austre Grimevatnet er gått tapt pga. forsuring (Kleiven 1998).

Lagesild fra Vestre Grimevatnet kan trolig etter hvert rekolonisere Austre Grimevatnet via vannstrengen mellom de to innsjøene. Det er antatt at lagesilda i disse innsjøene har en naturlig innvandring (Kleiven mfl. 2012).

Det er også lagesild i fire innsjøer i Orrevassdraget på Jæren i Rogaland; Orrevatnet, Horpestadvatnet, Frøylandsvatnet og Ergavatnet (Hesthagen & Østborg 2002).

Lagesilda i dette vassdraget ble innført på 1920-tallet (Kleiven mfl. 2012).

Det er også innført lagesildig til Pasvikvassdraget i Finnmark, der den første registreringen ble gjort i 1989. Forekomsten skyldes utsettinger eller rømming av fisk fra finsk side av vassdraget (Amundsen m.fl. 1999).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Kjent

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Kjent

  • Hedmark

    Kjent

  • Oslo og Akershus

    Kjent

  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Amundsen, P.-A., Stalvik, F.J., Reshetnikov, Y.S., Kashulin, N., Lukin, A., Bøhn, T, Sandlund, O.T. & Popova, O.A. (1999). Invasion of vendace Coregonus albula in a subartic watercource. Biol. Con
  • Hesthagen, T. (2013). Fiskekultivering i Gudbrandsdalen - om utsetting og spreiing av sik. Årbok for Gudbrandsdalen 81: 124-141.
  • Hesthagen, T. & Østborg, G. (2002). Kartlegging av innsjøer med naturlige fiskesamfunn og fisketomme lokalitetetr på Sørlandet, Vestlandet og Trøndelag. NINA Oppdragsmelding 724: 48.
  • Kleiven, E. (1997). Tap og rekolonisering av ulike fiskearter i Herefossfjorden, Tovdalsvassdraget, i perioden 1970-1996. 21.
  • Kleiven, E. (1998). Kalkingsresponsar på ulike fiskeartar i Vestre og Austre Grimevatnet, Lillesand, og historia om lagesilda (Corecongus albula) på Sørlandet. NIVA Rapport 3965-98.
  • Kleiven, E., Grimenes, A. & Matzow, D. (2012.). Historiske opplysningar om lagesilda Coregonus albula på Sørlandet, Sør-Noreg. Fauna 65: 40-48.
  • Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013a). Coregonid introductions in Norway: well-intended and successful, but destructive. Advanc. Limnol. 64: 345-362. Advanc. Limnol. 64: 345-362.
  • Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Brabrand, Å. (2013b). Fisk og forvaltningsprinsipper:spredning av sik og lagesild i Norge. Fauna 66 (1-2): 12-33.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av lagesild Coregonus albula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/8326. Nedlastet 19.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: LC livskraftig
  • 2015: LC livskraftig
  • 2010: LC livskraftig

Videre lesning