Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Det norske utbredelsesområdet til smalknøttsnegl Vertigo angustior er fragmentert: en del lokaliteter rundt Oslofjorden, én lokalitet i Aust-Agder og én nord i Sogn og Fjordane. Tidligere var det en stor luke mellom funnsteder i Hvaler/Fredrikstad og rundt indre Oslofjord, men i de senere årene har arten blitt påvist både i Moss, Horten, Sandefjord og Bamble, slik at den nå ser ut til å ha ganske kontinuerlig utbredelse i Oslofjord-området. Funn fra Buskerud, som indikert i litteraturen, har ikke kunnet bekreftes. Etter 1980 er det gjort funn i kommunene Hvaler, Moss, Oslo, Asker, Horten, Sandefjord, Bamble og Eid, med tolv (del)lokaliteter fra 2000-tallet. Fra Fredrikstad foreligger kun funn fra 1800-tallet, og fra Tvedestrand et funn fra 1973. Arten er funnet fra havnivå de fleste steder og opp til 100 mo.h. i Sogn og Fjordane. Sistnevnte er også nordligste resente funnsted i Europa, ved ca. 60°N. Funnstedene i Øst-Norge knyttes fint sammen med lokaliteter på svensk side av grensen, hvor den har tallrike forekomster langs kysten av Bohuslän og Vestergötland. I Sverige finnes den hovedsakelig langs kysten (bl.a. Bohuslän, Vestergötland, Halland, Skåne, Blekinge, Öland, Gotland, Södermanland og Uppland), samt en del funn i kalkområder langs bredden av større innsjøer (særlig på østsiden av Vänern og Vättern).

I Danmark finnes den på øyene og i østlige deler av fastlandet. Arten er ikke rødlistet i Sverige og Danmark. I Finland finnes den kun helt i sør, hovedsakelig ute på øyer, og den er der rødlistet som NT. Ellers strekker utbredelsen seg fra Portugal og Irland i vest til Det kaspiske hav, Iran og Ural i øst. Spania og Hellas utgjør de sørligste delene av utbredelsesområdet. Arten lever i flere ganske ulike habitattyper – dels i kalkrike myrer og fuktenger eller åpne sumpskoger (i Sverige først og fremst i innlandet, men også langs kysten), dels i relativt tørre og åpne til halvåpne edelløvskogsskråninger på rasmark og på kalkpåvirkete tørrbakker (i Sverige først og fremst i kysttrakter).

På kalkrike strandenger kan den finnes helt ned til havnivå. I Irland og Storbritannia finnes den på stabile, vegetasjonsdekte sanddyner. Innen lokaliteten vil den imidlertid kun finnes i relativt begrensede og klart definerte mikrohabitater. Alle de norske lokalitetene må sies å ligge i kysttrakter, og hos oss tyder de sparsomme eldre opplysningene vi har om habitattype på at den finnes i rasmark med edelløvskog, mens nyere funn stort sett er gjort i mer åpne tørrbakker nær sjøen. På enkelte av de øvrige lokalitetene er det også overveiende sannsynlig at den er funnet på kalkpåvirkede tørrbakker. På lokalitetene finnes den mellom råtnende plantemateriale, i mose og i tueformet vegetasjon. På to av de kjente norske lokalitene er det gjort pH-målinger: 6,0 og 6,25. Arten har meget begrenset evne til å spre seg på egen hånd, beregnet til noen få meter per år. Vi har ingen data som sier noe om bestanden av eller bestandsutviklingen til smalknøttsnegl i Norge. I sitt europeiske utbredelsesområde er den i tilbakegang. I Sverige regnes den imidlertid ikke som spesielt truet, kanskje bortsett fra på noen av innlandslokalitetene. Et fåtall av de over 300 svenske lokalitetene er utgått i senere tid. Fossilfunn viser at arten var langt mer tallrik i Europa i den postglasiale varmetiden. En global oppvarming vil således antakelig gi arten bedre levevilkår i nordlige områder. I de kjente norske innsamlingene er det belagt mellom 1 og 53 individer, i de fleste tilfeller 1 eller 2. Alle funnene fra 2000-tallet er gjort ved hjelp av solling av strø. Fra Storbritannia er det kjent tettheter på opp mot 2000 individer pr. m². I myrmiljøer er de viktigste truslene mot arten grøfting, eutrofiering, gjengroing og feilaktig hevd, som f.eks. for hardt beitetrykk. I rasmarkene er alle former for påvirkning av skogen, samt direkte inngrep, som veibygging og masseuttak, de viktigste truslene. I Sverige er det vist at noen av lokalitetene har gått tapt som følge av forstyrrelser eller forandringer i lokalitetenes miljøforhold, men i Norge er ingen av de gamle lokalitetene undersøkt siden de ble oppdaget. På Ormøya, funnet i 2008, trues arten i noen grad av fremmede plantearter, som syrin og gravbergknapp. På flere av de andre nye lokalitetene er det ingen overhengende trusler. Moderat beitetrykk, som opprettholder et åpent landskap med god solinnstråling, kan være positivt for arten (på myrlokaliteter).

For høyt beitetrykk, med stor mekanisk slitasje, vil imidlertid være ugunstig. En kombinasjon av slått og beite kan i mange tilfeller være bra. I de bløteste myrene bør beite helt unngås. Eventuelle kilder i tilknytning til myrene bør i alle tilfeller unntas fra beite, eventuelt ved inngjerding. Det viktigste er kontinuitet og stabilitet i strøsjiktet på tørrbakke- og rasmarklokalitetene og å opprettholde de hydrologiske og hydrokjemiske forholdene på eventuelle myr- og fuktenglokaliteter.Konklusjon: Smalknøttsnegl er muligens vanligere enn hittil antatt, men inntil ytterligere undersøkelser ved hjelp av solling er utført, lar vi arten stå som Nær truet (NT) også i 2021.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

B2a(i)b(iii)
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse done

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal done

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 665 km².
      Verdien antas å ligge mellom 50 km² og 2100 km².

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel) done
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon done
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av done
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat done
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      NT Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori nær truet NT

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år

      Alternativ for < individ

      • 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
      • 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 50 ≤ 50 individ
        • 250 ≤ 250 individ
        • 1000 ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < individ

        • 90 > 90 %
        • 95 > 95 %
        • 100 100 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < individ

        • JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      C-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk done
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting) done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Ukjent
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) done
            Omfang
            Ukjent
            Alvorlighetsgrad
            Ukjent
            Tidsrom
            Ukjent
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte done
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag) done
            Omfang
            Ukjent
            Alvorlighetsgrad
            Ukjent
            Tidsrom
            Ukjent
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog) done
            Omfang
            Ukjent
            Alvorlighetsgrad
            Ukjent
            Tidsrom
            Ukjent
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold done
        • circle Tråkk done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Ukjent
        • circle Beite done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Ukjent
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
        • circle Slått done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Ukjent
        • circle Beite done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Ukjent
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) done
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning done
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging done
          Omfang
          Ukjent
          Alvorlighetsgrad
          Ukjent
          Tidsrom
          Opphørt (kan inntreffe igjen)
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter done
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet done
      Omfang
      Ukjent
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      Tidsrom
      Pågående
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 1,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Cameron R.A.D. (2003). Life-cycles, molluscan and botanical associations of Vertigo angustior and Vertigo geyeri (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 95-110.
  • Cameron R.A.D., Colville B., Falkner G., Holyoak G.A., Hornung E., Killeen I.J., Moorkens E.A., Pokryszko B.M., Proschwitz T.v., Tattersfield P. og Valovirta I. (2003). Species accounts for snails of the genus Vertigo listed in Annex II of the Habitat Directive: V. angustior, V. genesii, V. geyeri and V. moulinsiana (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7 5: 151–170.
  • Cederberg B. og Löfroth M. (2000). Svenska djur och växter i det europeiska nätverket Natura 2000. ArtDatabanken, SLU. Uppsala. 160.
  • Killeen I.J. (2003). A review of EUHSD Vertigo species in England and Scotland (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 73-84.
  • Olsen, K.M. (2008). Kartlegging av sylinderknøttsnegl, Truncatellina cylindrica. Biofokus-rapport 2008-33 33. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2008-33.pdf
  • Olsen, K.M. (2008). Marklevende småkryp i Østfold - status 2008. Biofokus-rapport 2008-5 15 s. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2008-5.pdf
  • Proschwitz T.v. (2003). A review of the distribution, habitat selection and conservation status of the species of the genus Vertigo in Scandinavia (Denmark, Norway and Sweden) (Gatropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 27-50.
  • Valovirta I. (2003). The habitat and status of Vertigo angustior, V. genesii, and V. geyerii in Finland and nearby Russian Karelia (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 85-94.

Sitering

Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av smalknøttsnegl Vertigo (Vertilla) angustior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7842. Nedlastet 23.12.2024