Vurdering av smalknøttsnegl Vertigo (Vertilla) angustior Jeffreys, 1830
Utført av ekspertkomité for Bløtdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Det norske utbredelsesområdet til smalknøttsnegl Vertigo angustior er fragmentert: en del lokaliteter rundt Oslofjorden, én lokalitet i Aust-Agder og én nord i Sogn og Fjordane. Tidligere var det en stor luke mellom funnsteder i Hvaler/Fredrikstad og rundt indre Oslofjord, men i de senere årene har arten blitt påvist både i Moss, Horten, Sandefjord og Bamble, slik at den nå ser ut til å ha ganske kontinuerlig utbredelse i Oslofjord-området. Funn fra Buskerud, som indikert i litteraturen, har ikke kunnet bekreftes. Etter 1980 er det gjort funn i kommunene Hvaler, Moss, Oslo, Asker, Horten, Sandefjord, Bamble og Eid, med tolv (del)lokaliteter fra 2000-tallet. Fra Fredrikstad foreligger kun funn fra 1800-tallet, og fra Tvedestrand et funn fra 1973. Arten er funnet fra havnivå de fleste steder og opp til 100 mo.h. i Sogn og Fjordane. Sistnevnte er også nordligste resente funnsted i Europa, ved ca. 60°N. Funnstedene i Øst-Norge knyttes fint sammen med lokaliteter på svensk side av grensen, hvor den har tallrike forekomster langs kysten av Bohuslän og Vestergötland. I Sverige finnes den hovedsakelig langs kysten (bl.a. Bohuslän, Vestergötland, Halland, Skåne, Blekinge, Öland, Gotland, Södermanland og Uppland), samt en del funn i kalkområder langs bredden av større innsjøer (særlig på østsiden av Vänern og Vättern).
I Danmark finnes den på øyene og i østlige deler av fastlandet. Arten er ikke rødlistet i Sverige og Danmark. I Finland finnes den kun helt i sør, hovedsakelig ute på øyer, og den er der rødlistet som NT. Ellers strekker utbredelsen seg fra Portugal og Irland i vest til Det kaspiske hav, Iran og Ural i øst. Spania og Hellas utgjør de sørligste delene av utbredelsesområdet. Arten lever i flere ganske ulike habitattyper – dels i kalkrike myrer og fuktenger eller åpne sumpskoger (i Sverige først og fremst i innlandet, men også langs kysten), dels i relativt tørre og åpne til halvåpne edelløvskogsskråninger på rasmark og på kalkpåvirkete tørrbakker (i Sverige først og fremst i kysttrakter).
På kalkrike strandenger kan den finnes helt ned til havnivå. I Irland og Storbritannia finnes den på stabile, vegetasjonsdekte sanddyner. Innen lokaliteten vil den imidlertid kun finnes i relativt begrensede og klart definerte mikrohabitater. Alle de norske lokalitetene må sies å ligge i kysttrakter, og hos oss tyder de sparsomme eldre opplysningene vi har om habitattype på at den finnes i rasmark med edelløvskog, mens nyere funn stort sett er gjort i mer åpne tørrbakker nær sjøen. På enkelte av de øvrige lokalitetene er det også overveiende sannsynlig at den er funnet på kalkpåvirkede tørrbakker. På lokalitetene finnes den mellom råtnende plantemateriale, i mose og i tueformet vegetasjon. På to av de kjente norske lokalitene er det gjort pH-målinger: 6,0 og 6,25. Arten har meget begrenset evne til å spre seg på egen hånd, beregnet til noen få meter per år. Vi har ingen data som sier noe om bestanden av eller bestandsutviklingen til smalknøttsnegl i Norge. I sitt europeiske utbredelsesområde er den i tilbakegang. I Sverige regnes den imidlertid ikke som spesielt truet, kanskje bortsett fra på noen av innlandslokalitetene. Et fåtall av de over 300 svenske lokalitetene er utgått i senere tid. Fossilfunn viser at arten var langt mer tallrik i Europa i den postglasiale varmetiden. En global oppvarming vil således antakelig gi arten bedre levevilkår i nordlige områder. I de kjente norske innsamlingene er det belagt mellom 1 og 53 individer, i de fleste tilfeller 1 eller 2. Alle funnene fra 2000-tallet er gjort ved hjelp av solling av strø. Fra Storbritannia er det kjent tettheter på opp mot 2000 individer pr. m². I myrmiljøer er de viktigste truslene mot arten grøfting, eutrofiering, gjengroing og feilaktig hevd, som f.eks. for hardt beitetrykk. I rasmarkene er alle former for påvirkning av skogen, samt direkte inngrep, som veibygging og masseuttak, de viktigste truslene. I Sverige er det vist at noen av lokalitetene har gått tapt som følge av forstyrrelser eller forandringer i lokalitetenes miljøforhold, men i Norge er ingen av de gamle lokalitetene undersøkt siden de ble oppdaget. På Ormøya, funnet i 2008, trues arten i noen grad av fremmede plantearter, som syrin og gravbergknapp. På flere av de andre nye lokalitetene er det ingen overhengende trusler. Moderat beitetrykk, som opprettholder et åpent landskap med god solinnstråling, kan være positivt for arten (på myrlokaliteter).
For høyt beitetrykk, med stor mekanisk slitasje, vil imidlertid være ugunstig. En kombinasjon av slått og beite kan i mange tilfeller være bra. I de bløteste myrene bør beite helt unngås. Eventuelle kilder i tilknytning til myrene bør i alle tilfeller unntas fra beite, eventuelt ved inngjerding. Det viktigste er kontinuitet og stabilitet i strøsjiktet på tørrbakke- og rasmarklokalitetene og å opprettholde de hydrologiske og hydrokjemiske forholdene på eventuelle myr- og fuktenglokaliteter.Konklusjon: Smalknøttsnegl er muligens vanligere enn hittil antatt, men inntil ytterligere undersøkelser ved hjelp av solling er utført, lar vi arten stå som Nær truet (NT) også i 2021.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
B2a(i)b(iii)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 665 km².
Verdien antas å ligge mellom 50 km² og 2100 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
NT Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori nær truet NT
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
-
Drenering (grøfting)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
-
Skogreising/treslagskifte
-
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
-
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Andre faktorer
-
Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
-
Tråkk
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent -
Beite
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Andre
-
Tråkk
-
Opphørt/redusert drift
-
Slått
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent -
Beite
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Slått
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
-
Boligbebyggelse/boligutbygging
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen) - Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
-
Påvirker habitatet
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Cameron R.A.D. (2003). Life-cycles, molluscan and botanical associations of Vertigo angustior and Vertigo geyeri (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 95-110.
- Cameron R.A.D., Colville B., Falkner G., Holyoak G.A., Hornung E., Killeen I.J., Moorkens E.A., Pokryszko B.M., Proschwitz T.v., Tattersfield P. og Valovirta I. (2003). Species accounts for snails of the genus Vertigo listed in Annex II of the Habitat Directive: V. angustior, V. genesii, V. geyeri and V. moulinsiana (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7 5: 151–170.
- Cederberg B. og Löfroth M. (2000). Svenska djur och växter i det europeiska nätverket Natura 2000. ArtDatabanken, SLU. Uppsala. 160.
- Killeen I.J. (2003). A review of EUHSD Vertigo species in England and Scotland (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 73-84.
- Olsen, K.M. (2008). Kartlegging av sylinderknøttsnegl, Truncatellina cylindrica. Biofokus-rapport 2008-33 33. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2008-33.pdf
- Olsen, K.M. (2008). Marklevende småkryp i Østfold - status 2008. Biofokus-rapport 2008-5 15 s. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2008-5.pdf
- Proschwitz T.v. (2003). A review of the distribution, habitat selection and conservation status of the species of the genus Vertigo in Scandinavia (Denmark, Norway and Sweden) (Gatropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 27-50.
- Valovirta I. (2003). The habitat and status of Vertigo angustior, V. genesii, and V. geyerii in Finland and nearby Russian Karelia (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 85-94.
Sitering
Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av smalknøttsnegl Vertigo (Vertilla) angustior for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7842. Nedlastet 15.11.2024
Utvikling
- 2021: NT nær truet
- 2015: NT nær truet
- 2010: NT nær truet