Vurdering av elveniøye Lampetra fluviatilis (Linnaeus, 1758)

Elveniøye (Lapetra fluviatilis) er en av våre fire niøyearter innen familien Petromyzontidae. For beskrivelsen av deres biologi, se omtalen av bekkeniøye og havniøye. Kroppslengden hos voksne individer er vurdert til 20-50 cm, noe som er betydelig større enn for bekkeniøye (jf. Spikkeland & Kasbo 2011).

Elveniøye skiller seg også ut fra bekkeniøye ved å ha mellomrom mellom de to ryggfinnene, og kraftige tenner i munnskiven (Pethon 2019).

Larvene til de to artene er derimot svært like, og det er oftest de man fanger med for eksempel elektrisk fiskeapparat. Det er uklart hvorvidt bekke- og elveniøye er forskjellige arter, eller om elveniøye bare representerer en vandrende form av den stasjonære ferskvannsformen bekkeniøye. I Nord-Irland og Sverige er det påvist bestander av elveniøye som vandrer fra innsjø til elv for å gyte (Degerman 2004, Goodwin mfl. 2006).

I en fransk elv gyter imidlertid begge artene/formene sammen (Lasne mfl. 2010).

Kartlegging av genetisk slektskap mellom dem tyder heller ikke på forskjeller (Schreiber & Engelhorn 1998, Blank mfl. 2008).

Derimot viste en nyere undersøkelse av genetikken hos en sympatrisk bestand i en portugisisk elv tydelig adskillelse (Mateus mfl. 2013).

Elveniøye er trolig en relativt vanlig art i sørøstlige deler av landet som i Enningdal- og Haldenvassdraget (Jonsson mfl. 2004, Spikkeland mfl. 2007, Spikkeland & Kasbo 2014).

Den er også påvist i flere innsjøer på Østlandet. Elveniøye er funnet i flere elver på Sørlandet; Storelva, Otra, Tovdalselva, Mandalselva, Lygna og Kvina. I Rogaland er det rapportert om elveniøye i Figgjoelva, Håelva og Sandneselva på Jæren, trolig i Imsa og i Vikedalselva og Årdalselva, Ryfylke. I Rogaland er det gjennomført elektrisk fiske i mange elver uten at elveniøye har blitt påvist (Bjørn M. Larsen, NINA, pers. medd.).

Det er også rapportert om elveniøye i Etneelva i tidligere Hordaland. Den er hittil ikke påvist i vassdrag i Sogn og Fjordane (Lura & Kålas 1994).

Derimot skal det finnes elveniøye i Møre og Romsdal (Halsa) og Trøndelag (Frosta og Stjørdal).

Nordgrensen er ikke fastlagt, men den er funnet opp til Kjøpsvik (Tysfjord) i Nordland (Hognestad & Vader 1979).

I de elvene hvor den er påvist begrenser det seg som regel til et fåtall steder. Det var tidligere antatt at den også fantes i Pasvikvassdraget i Finnmark (jf. Pethon 2019).

Elveniøye kan finnes i langt flere elver enn det som hittil er kjent. Den blir som regel påvist i bindelse med andre elektrisk fiske etter laks og aure. De blir for det meste gjort på typiske habitater for laksefisk; relativt strømsterke områder med steinbunn. Elveniøye lever derimot som oftest i mer strømsvake områder med fint substrat. Ut fra at elveniøye finnes over et relativt stort gegrafisk område, og at det ikke er påvist endringer i utbredelse eller abundans, blir den vurdert som livskraftig (LC).