Tereksnipe Xenus cinereus (Güldenstädt, 1775)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Tereksnipe (Xenus cinereus) hekker på elvesletter med buskvegetasjon på skogtundra eller taigaområder i Sibir. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Føden i hekkeområdene består gjerne av insekter (tovinger).Arten overvintrer i kystområder i Afrika, sørlige Asia og Australia.
Bestand og bestandsutvikling:
Det foreligger kun ett hekkefunn i Norge, fra Sør-Varanger i 1967, og arten observeres ikke årlig i Norge (www.artsobservasjoner.no).I Finland har man en liten bestand som ble estimert til 10-20 par i 2011 (Väisänen et al. 2011; Hyvärinen et al. 2019).
Samlet for Europa er bestanden vurdert å være i nedgang (BirdLife International 2017).
Konklusjon:
Tereksnipe (Xenus cinereus) vurderes som ikke egnet NA for rødlisting, fordi den ikke har etablert hekkebestand i Norge (dvs. mer enn 20 reproduserende individer i minst 10 år).Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er observert reproduserende innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av tereksnipe Xenus cinereus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6445. Nedlastet 26.12.2024
