Vurdering av piggsvin Erinaceus europaeus Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til nær truet NT for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
Piggsvinet (Erinaceus europaeus) er en vestpalearktisk art der utbredelsen strekker seg fra Storbritannia og Irland i vest til Uralfjellene i øst. I Norden forekommer den hovedsakelig sør for polarsirkelen. Arten er opprinnelig en løvskogsart, som nå først og fremst finnes i kulturlandskap med jordbruk, tettsteder og byer. Nordgrensa for utbredelsen sammenfaller i grove trekk med nordgrensa for løvskog (annet enn boreal bjørkeskog). I Norge er arten satt ut mange steder, blant annet på treløse øyer langs kysten til et stykke opp i Nordland, og trives godt der det er mildt vinterklima. Piggsvin ligger i vinterdvale i perioden oktober–april, eller kortere, avhengig av klima og snødekke. De runde bolene består av tørt løv og gress og er 30–60 cm i diameter. De kan plasseres i hull i bakken, under trerøtter eller busker, i høyt gress på enger og jorder, i steingjerder, under uthus, krypkjellere, vedstabler, trapper og terrasser m.m. Plasser som er utilgjengelige for fiender, og som er i ly for nedbør, foretrekkes. Om sommeren behøver ikke alltid dagene å tilbringes i et velkonstruert bol; ofte kan man finne piggsvin sove i sola på et åpent sted eller i en liten haug med tørt løv (Johansen 1998).Vurdering:
Arten er fortsatt vanlig i sitt naturlige utbredelsesområde og i noen av områdene der de er satt ut (for eksempel på øyer med mindre trafikk og uten predatorer). Det er mulig at artens raske små og store svingninger i bestanden gjør det vanskelig å se en langsiktig trend. Den reproduserende bestanden antas å overstige 2000 individer, og både utbredelsesområde og forekomstareal beregnet på grunnlag av registreringer i Artsobservasjoner overstiger terskelverdiene for rødlisting.Overvåkningsserier viser en tilbakegang mange steder i Europa. IUCN rødlistevurderingen varierer fra NT (Sverige), over VU (Storbritannia) til EN (Nederland)(Artdatabanken 2020, Mathews og Harrower 2020, Meinig mfl. 2020 og van Norren mfl. 2020). Som sannsynlige årsaker blir spesielt trafikk, veibygging, intensivering av jordbruket, bruk av sprøytemidler, moderne hageinnredning (færre gressplener, mer stein og betong) bruk av robotklippere og klimaforandringer som svekker overvintringsmuligheter nevnt. Basert på svensk hekkefugletakseringens nattruter anslås tilbakegangshastigheten til 40 (10-70) % i løpet av de 12 siste årene. Samtidig ser det ut til at arten sprer seg nordover (Artdatabanken 2020).
I Norge var arten mer tallrik før 1960. Nedgangen skal ha pågått frem til 90-tallet. På 90-tallet meldes det om en antallsøkning i flere kommuner (Johansen 1998). I Rogaland, som oppfattes som fylket med størst forekomst, har arten blitt mindre hyppig observert og trafikkdrepte dyr har blitt et sjeldnere syn (Beate Strøm Johansen, pers. medd.).
Pinnsvinhjelpen (Ingrid Fosse, pers. medd.), som mottar mange henvendelser om skadde, forkomne og døde dyr fra hele landet, opplever et økende trykk på telefonen. Det er vanskelig å vite om dette betyr at det går dårligere med bestanden, om det er økt oppslutning om mottaksapparatet eller om bestanden går opp og flere dyr derfor blir påtruffet. De ser ofte en umiddelbar respons på tidsbegrensede påvirkninger som for eksempel en nedgang i Rogaland i 2013 da det var tele og barfrost til langt ut i mai. Videre opplever de store regionale forskjeller. De vurderte for eksempel 2020 som et godt piggsvinår i Hordaland, mens dyrene i Rogaland opplevde mye sykdom. De ser mindre sykdom på Østlandet og Sørlandet enn på Vestlandet og tror at ulikt klima kan være en del av forklaringen (Ingrid Fosse, pers. medd.). Databasen over håndterte dyr føres fra 2016 digitalt. Dataene viser en nedgang på Østlandet og en økning på Vestlandet (men husk ovennevnte kommentarer til tolkning av datasettet).
Registreringene i Artskart viser 35% nedgang i relativ observasjonstrend i løpet av de siste 10 år, med en sterk nedgang fra 2014. Nedgangen forårsakes vesentlig av situasjonen i Vestland fylke (Artsdatabanken 2021). Ettersom tallene er basert på en relativ observasjonstrend, vurderer vi dette som en øvre bestandsnedgang. Vi anslår videre at reduksjonen de siste 10 år har vært på minst 10%. Beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse, med føre-var forbehold, blir dermed på 28%.
Økt veibygging, økt biltrafikk, nedbygging av grønne lunger og boligfortetting må ha redusert piggsvinets leveområder og overlevelsesmuligheter. Videre blir nok mange dyr drept av robotgressklippere i private hager og av kanttrimmere ved kantslått langs veier. Tilfeldige dødsfall grunnet bær- og ballnett som ligger på bakken, fall i lysgraver foran kjellervinduer og bassenger bidrar også til økt dødelighet. Miljøgifter, samt reduksjon av meitemark og annet småkryp grunnet sprøytegifter kan også virke negativt inn på bestanden (Beate Strøm Johansen, pers. medd.).
Etablering av gode overvåkningsserier ansees som nødvendig for en sikker rødlistevurdering. En art som piggsvin som er lett gjenkjennelig egner seg godt for informasjonsinnhenting gjennom publikum (citizen science). Telling av trafikkdrepte dyr og/eller av dyr som telles tilsvarende som på svensk hekkefugletakseringens nattruter vil kunne gi gode årlige data. Videre er det viktig at databasen til Pinnsvinhjelpen blir grundig analysert og videreført.
Konklusjon:
Piggsvin (Erinaceus europaeus) vurderes til Nær Truet NT basert på A2 kriteriet (en reduksjon i populasjonsstørrelse større enn 15% i løpet av de siste 10 år/3 generasjoner, hvor reduksjonen eller årsaken ikke nødvendigvis er hverken opphørt, forstått eller reversibel) som baserer seg på både a) direkte observasjoner og b) en egnet bestandsindeks for arten.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,b)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 3,0 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 3,0 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 28 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 35 %.
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 3,0 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 3,0 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 3,0 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra LC til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
-
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Industri/næringsutbygging
-
Boligbebyggelse/boligutbygging
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
-
Biocider
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
-
Kjøretøy
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
-
Feller, snarer, nett
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Skyting
- Forgiftning
-
Feller, snarer, nett
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
-
Predatorer
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
-
Andre
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.
- ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, piggsvin. Hentet 25.01.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/47969
- Johansen BS 1998. Piggsvin. S. 18-21 i: Isaksen K, Syvertsen PO, van der Kooij J og Rinden H (Red.). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
- Mathews F, og Harrower C. (2020). IUCN – compliant Red List for Britain’s Terrestrial Mammals. Assessment by the Mammal Society under contract to Natural England, Natural Resources Wales and Scottish Natural Heritage. Natural England, Peterborough.
- Meinig H, Boye P, Dähne M, Hutterer R og Lang J (2020): Rote Liste und Gesamtartenliste der Säugetiere (Mammalia) Deutschlands. Naturschutz und Biologische Vielfalt 170 (2). 73 s.
- Pinnsvinhjelpen, Ingrid Fosse
- van Norren E, Dekker J og Limpens H. (2020). Basisrapport Rode Lijst Zoogdieren 2020 volgens Nederlandse en IUCN-criteria. Rapport 2019.026. Zoogdiervereniging, Nijmegen. 134 s. + vedlegg.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av piggsvin Erinaceus europaeus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/6278. Nedlastet 27.12.2024
Utvikling
- 2021: NT nær truet
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig