Vurdering av dvergsnipe Calidris minuta (Leisler, 1812)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LCº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCºLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Dvergsnipe (Calidris minuta) er en typisk tundra-art som i Norge hekker fåtallig i de nordligste delene av landet, særlig i Finnmark. Den finnes langs kysten og i fjellet på relativt tørre enger og heier med kort vegetasjon, men alltid med tilgang til ferskvannsdammer og annen fuktig mark. Føden består hovedsakelig av invertebrater. Dvergsnipa overvintrer i Afrika.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 400 og 2000 individer, og den ble da vurdert som fluktuerende (Shimmings & Øien 2015).Dette estimatet tilsier både rødlistekategori nær truet NT og sårbar VU basert på kriteriet D1, men vi vurderer det som mest sannsynlig at arten havner i kategorien nær truet NT (1000-2000 reproduserende individer).
Vurderingsperioden for dvergsnipe er 12 år (grunnet artens generasjonslengde på 4 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten, og kjenner heller ikke til lokale rapporter om bestandsendringer. Bestanden både i Norge og i Sibir viser en betydelig naturlig variasjon mellom år. Hekkesuksessen ser ut til å være høyest i områder og år med gode smågnagerforekomster (Delany et al. 2009).
Den norske hekkebestanden av dvergsnipe er en randbestand i utkanten av artens hovedutbredelse på den russiske tundraen. For slike bestander kan det være store naturlige variasjoner i antall hekkefugler mellom år, og vi har ingen informasjon som tyder på at arten har hatt en annen forekomst på 2000-tallet enn det som ble beskrevet av Haftorn (1971) på 1900-tallet. Det er heller ikke kjent noen bestandsreduksjon for dvergsnipa i Russland (BirdLife International 2017), og den globale bestanden anses som økende (BirdLife International 2020).
I følge BirdLife International (2017) er hekkebestanden i Europa stabil. I Sverige er det kun kjent to hekkefunn (SLU Artdatabanken 2020), mens bestanden i Finland er svært liten (0-10 individer i 2011, Väisänen et al. 2011), og arten er derfor vurdert som kritisk truet CR (Hyvärinen et al. 2019).
Påvirkninger:
Vi kjenner ikke til noen trusler i hekkeområdene i Norge. Internasjonalt er det kjent at jakt, forstyrrelser (turisme) og habitatødeleggelser på trekkveiene og i overvintringsområdene kan være potensielle trusler (BirdLife International 2020).Konklusjon:
Dvergsnipe (Calidris minuta) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).Det er ingen tegn til at den norske bestanden er i nedgang. I tillegg er denne bestanden en randpopulasjon av en stor og stabil bestand i Russland. Den globale bestanden er økende. På bakgrunn av dette nedgraderes arten til kategori livskraftig LC°. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestand og bestandsutviklingen i årene framover.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herNedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Det er ingen tegn til at den norske bestanden er i nedgang. I tillegg er denne bestanden en randpopulasjon av en stor og stabil bestand i Russland. Den globale bestanden er økende. På bakgrunn av dette nedgraderes arten til kategori livskraftig LC°. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestand og bestandsutviklingen i årene framover.
NT LCº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International (2020) Species factsheet: Calidris minuta. Downloaded from http://www.birdlife.org on 10/10/2020
- Delany, S., Scott, D., Dodman, T. & Stroud, D. (2009). An Atlas of wader populations in Africa and Western Eurasia. Wetland International. Wageningen, The Netherlands.
- Haftorn, S. (1971). Norges fugler. Universitetsforlaget.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av dvergsnipe Calidris minuta for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5878. Nedlastet 28.12.2024
Utvikling
- 2021: LCº livskraftig
- 2015: LC° livskraftig
- 2010: LC livskraftig