- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Sebastes mentella
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av snabeluer Sebastes mentella Travin, 1951
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Snabeluer Sebastes mentella er i norske farvann utbredt i Barentshavet, rundt Svalbard og langs kontinentalskråningen (400–600 m) i Norskehavet sør til islandsk sone. Den finnes også ved Færøyene, Irmingerhavet, Grønland og utenfor Canada og USA (Mecklenburg et al. 2018).
Snabelueren foretar næringsvandringer ut i det pelagiske Norskehavet (200–600 m) og yngleområdet i norske farvann er langs Eggakanten fra britisk sone til Bjørnøya.
I 2010 ble generasjonslengde for snabeluer beregnet til 21 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestanden (ICES 2014).
Forbedret rekruttering siden andre halvdel av 2000-årene førte til en lavere gjennomsnittsalder i gytebestanden av 15 år i 2019 (ICES 2020).
Men en biomassemodell kan bestanden vurderes tilbake til 1952 da fisket på denne bestanden startet (ICES 2012).
Dette tilsvarer ca. 3 generasjoner med daværende gjennomsnittsalder. Denne analysen, med antagelse om konstant rekruttering, viste at man i 2014 har bygget opp igjen gytebestanden til ca. 76 % av det den var på begynnelsen av 1950-tallet, altså en reduksjon på ca. 24 %.
Basert på vitenskapelige toktindekser fra Barentshavet og Svalbard kan det gjøres bestandsvurderinger av snabeluer tilbake til 1986-1990, dvs. bare 29-33 av 45 år (tre generasjoner).
Rundt 1990 var bestanden på et historisk og alvorlig lavt nivå med en gytebestand på 100.000-200.000 tonn. Flere forvaltningstiltak ble satt i verk utover på 1990-tallet, og man klarte å gjenoppbygge gytebestanden til et nivå på omkring 800.000 tonn etter 2007.
Snabeluer var vurdert som sårbar (VU) i 2006 og 2010, men den dokumentert bedre rekrutteringen (en oppadgående, men varierende rekrutteringsindeks) minsker risikoen for en gjentatt og vedvarende bestandsreduksjon og førte til at den kunne tas ut av rødlisten i 2015. Snabeluer Sebastes mentella vurderes fortsatt som livskraftig (LC).
Den alvorlige bestandshistorien og det at man bare så vidt har bygget en slik sent voksende og langlivet bestand opp igjen, dikterer at bestand og fiskeri må overvåkes grundig og regelmessig. En ny forvaltningsplan for snabelueren i Norskehavet og Barentshavet skal sikre et langsiktig utbytte og hindre fremtidige alvorlige bestandsreduksjoner. Den ble laget i 2018 (ICES 2018), men den norsk-russiske fiskerikommisjonen utsatte å implementere planen inntil en bestandsvurdering med data fra overvåkingstokt i Norskehavet 2019 er tilgjengelig. Et alvorlig og uavklart problem er at det ennå ikke er oppnådd internasjonal enighet om fordelingen av en totalkvote. Dersom snabelueren fortsetter med å vandre ut til internasjonale farvann i Norskehavet i store fiskbare konsentrasjoner risikerer man et overfiske.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Kjent -
Barentshavet nord og Polhavet
Kjent -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 21 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ICES (2012). Report of the Benchmark Workshop on Redfish Stocks (WKRED), 1–8 February 2012, Copenhagen, Denmark. ICES CM 2012/ACOM:48.
- ICES (2014). Report of the Arctic Fisheries Working Group, Lisbon, Portugal, 23-29 April 2014. ICES CM 2014/ACOM: 05 656 pp.
- ICES. 2018. Report of the Workshop on the evaluation of harvest control rules for Sebastes mentella in ICES areas 1 and 2 (WKREBMSE), June–August 2018, by correspondence. ICES CM 2018/ACOM:52. 32 pp.
- ICES. 2020. Arctic Fisheries Working Group (AFWG). ICES Scientific Reports. 2:52. 577 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.6050
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av snabeluer Sebastes mentella for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5049. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: VU sårbar