Vurdering av makrellstørje Thunnus thynnus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Det er to bestander av makrellstørje Thunnus thynnus i det nordlige Atlanterhavet: den vestlige makrellstørja som gyter i området ved Mexico-gulfen, og den østlige makrellstørja som gyter på tre lokaliteter i Middelhavet. Det er hovedsakelig den østlige makrellstørja som vandrer til og beiter i norske farvann etter gytingen. De siste årene har det vandret stadig økende mengder med makrellstørje til norske farvann om sommeren og høsten og beitet intensivt langs Norskekysten, i nordlige Nordsjøen, Norskehavet, fiskerisonen rundt Jan Mayen og fiskerivernsonen rundt Svalbard. Bestanden av makrellstørje i det østlige Atlanterhavet og i Middelhavet har vist en positiv utvikling de siste årene og en bestandsøkning. Dessuten har særs gode beiteforhold for makrellstørje i norske farvann ført til at størja nå finnes her igjen etter flere tiår med svært lav tilstedeværelse.
Det er en økende andel av bestanden av makrellstørje i norske farvann, men foreløpig er det få gode kvantitative målinger utenom de visuelle og til dels akustiske observasjonene som har økt kraftig fra 2012 til 2020. Overordnet observeres det flere og flere makrellstørjer over større og større områder fra Nordsjøen og nord til sørspissen av Svalbard og det over lengre og lengre perioder i løpet av året (fra februar til slutten av desember).
Vitenskapskomiteen i Den atlantiske tunfiskkommisjonen (International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas, ICCAT) har anbefalt en trinnvis økning av fangstene til en totalkvote på 36 000 tonn for 2020 og den norske kvoten i 2020 er 0.87 %, dvs. 312 tonn. Risiko for gjentatt bestandsnedgang i norske farvann er lav og med fornuftig beskatning forventes bestanden å øke totalt framover og i tillegg øke sin tilstedeværelse i norske farvann under beiteperioden.
Makrellstørje Thunnus thynnus reproduserer ikke i norske farvann, men antakelig er det langt mer enn 2 % av bestanden som allerede nå vandrer til og beiter i norske farvann (Leif Nøttestad, pers. medd.).
Den norske bestanden er fullstendig avhengig av populasjoner i naboland, men det er enighet i ICCAT om at det ikke er et overfiske av makrellstørjebestanden nå. Makrellstørje blir derfor vurdert som livskraftig (LC) i norske farvann.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den er en regelmessig gjest. Det vil si at den ikke er fast reproduserende, men mer enn 2 % av global populasjon oppholder seg regelmessig innenfor vurderingsområdet i deler av sin års-/livssyklus.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Kjent -
Barentshavet nord og Polhavet
Antatt -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Referanser
- Havforskningsinstituttet: temaside fisk, fiskefunn, Norsk marint datasenter. www.hi.no
- ICCAT International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas. https://www.iccat.int/en/
- Nøttestad L, Boge E, Ferter K (2020). The comeback of Atlantic bluefin tuna (Thunnus thynnus) to Norwegian waters. Fisheries Research 231: 1-7. https://doi.org/10.1016/j.fishres.2020.105689
- Nøttestad L, Boge E, Mjørlund RB (2020). Fishing capacity on Atlantic bluefin tuna by purse seine vessels fishing in the Norwegian EEZ from 2014 to 2019. Collect. Vol. Sci. Pap. ICCAT 77(2): 215-225.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av makrellstørje Thunnus thynnus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/5039. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet