Vurdering av japanandemat Lemna japonica Landolt
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Japanandemat Lemna japonica er en ettårig art som formerer seg ved knoppskyting. Frøformering er knapt kjent i norsk materiale. Arten er først antydet for Norge av Elias Landolt i en revisjon av norsk herbariemateriale i 2005. Han identifiserte japanandemat i kollekter fra 38 lokaliteter i 18 kommuner, vesentlig på Østlandet fra Østfold og Bu Lier nord til He Hamar og Ringsaker og Op Gran, i VA Farsund: Vere på Lista, og mer usikkert i No Alstahaug: Tjøtta. Arten finnes i litt næringsrike ferskvatn og er hovedsakelig påvist i flere vatn på Østlandet. Det har vært antydet at arten er innført, men de tidlige norske funnene, fra Oslo (1877), Hamar (1878) og Farsund (1882), tyder ikke på innførsel. Arten har heller vært oversett i Europa. Se forøvrig Rørslett (2020).
Den er trolig nokså vidt utbredt i Sør- og Midt-Norge.
Japanandemat vurderes som livskraftig (LC).
Det er ingen indikasjoner på begrenset utbredelse eller noen tilbakegang.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NE til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Landolt, E. (1986). Biosystematic investigations in the family of duckweeds (Lemnaceae). Vol. 2. Veröff. Geobot. Inst. E.T.H. Stiftung Rübel Zürich 71: 1-560.
- Landolt, E. (2000). Lemnaceae Gray. In: Flora of North America Editorial Committee (eds.), Flora of North America north of Mexico. 22. Magnoliophyta: Alismatidae, Arecidae, Commelinidae (in part), and Zingiberidae. 143-153.
- Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
- Rørslett, B. (2020). En gjennomgang av andematfamilien i Norge, og første funn av Lemna minuta. Blyttia 78: 43-58.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av japanandemat Lemna japonica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4412. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NE ikke vurdert
- 2010: LC livskraftig