Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Flire (Blicca bjoerkna) er blant de siste fiskeartene som vandret inn i norske vassdrag etter siste istid (Huitfeldt-Kaas 1918).

Deres utbredelse er derfor begrenset til de sørøstligste delene av landet. Det finnes flire i Kirkevatnet nederst i Enningdalsvassdraget (Hesthagen mfl. 2017).

Den er også utbredt i Vänern og Göta elv's sidenedbørfelt, hvor den bl.a. finnes i Store og Lille Gaustadsjøen og Harstadsjøen i Eidskog. I Haldenvassdraget lengre vest er flire en vanlig art, med forekomst i alle større innsjøer opp til og med Bjørkelangen (Spikkeland mfl. 2007).

Det finnes også flire i en del mindre innsjøer som Kolbjørnsviksjøen, Helgetjern og trolig også i Gjølsjø. Glommavassdraget har gode bestander av flire i Øyeren og ned til og med Øra utenfor Fredrikstad (Ole-Håkon Heier, NJFF, pers. medd.).

Fra Øyeren går flira opp til Bingsfoss i Glomma og opp i tilløpselvene Leira og Nitelva (Brabrand 2002).

Vansjø i Mossevassdraget har også en god bestand av flire (Brabrand & Lien 2004, Brabrand 2007).

Flire har et forekomstareal på rundt 200 km2, der innsjøene i Haldenvassdraget, Øyeren og Vansjø utgjør en dominerende andel med til sammen 160 km2. Totalt er flire registrert i over 20 innsjøer, men finnes trolig i minst ytterligere 10 lokaliteter. Flire vurderes til å ha livskraftige bestander innen hele sitt forekomstareal.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Brabrand, Å. (2002). Miljøfaglige undersøkelser i Øyeren 1994-2000. Langtidsutvikling of forvaltning av fiskesamfunn. LFI rapport 207-2002: 88.
  • Brabrand, Å. (2007). Bedre forvaltning av fiskebestander: foryngelse av rovfiskbestandene i Vestre Vansjø, Østfold. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Universitetet i Oslo 253.: 161 s.
  • Brabrand, Å. & Lien, I. (2004). Fiskebiologiske undersøkelser i Vansjø, Østfold. Rapp. Lab. Ferskv. Økol. Innlandsfiske, Universitetet i Oslo. 227.: 52 s.
  • Hesthagen, T., Walseng, B. & Karlsen, L.R. (2017). Enningdalsvassdraget - en ferskvannsbiologisk dokumentasjon. Del 2- Fisk. NINA Rapport 1235 43 s.
  • Huitfeldt-Kaas, H. (1918). Ferskvannsfiskenes utbredelse og indvandring i Norge med et tillæg om krebsen . Centraltrykkeriet- Kristiania. 106 s.
  • Spikkeland, I., Andersen, J.G., Andersen, O., Halvorsrud, A.K., Lindblad, F., Lund, S.V., Opsahl, R. & Vaaler, J.P. (2006). Fiskefaunaen i Marker. Natur i Østfold 25 (1-2): 45-56.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av flire Blicca bjoerkna for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4103. Nedlastet 05.10.2024