Vurdering av Pauropus lanceolatus Remy, 1956
Utført av ekspertkomité for Mangefotinger
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Lansettfåfoting Pauropus lanceolatus er kjent fra elleve lokaliteter i Norge: Remmendalen i Halden (juni 1973 (kan også ha vært 1972), leg. R.P. Nordbakke; Scheller (1998), H.P. Leinaas pers. medd.), Abildsø i Oslo (sannsynligvis 1971, leg. U. Scheller; (Scheller 1998)), Slørstad i Ås (25. oktober og 6. desember 1972, samt 9. februar, 22. mars, 10. mai, 17. juni, 4. august og 4. september 1973, leg. H.P. Leinaas; Leinaas (1974)), uspesifisert sted i Ås (11. august 1977, leg. S. Hågvar; Hågvar (1982), Hågvar og Scheller (1998), S. Hågvar pers. medd.), Nordmoen i Nannestad (21. mai 1973, leg. H.P. Leinaas; Leinaas (1974)), Fossheim i Lom (sannsynligvis 1970-tallet, leg. U. Scheller; Scheller (1998)), Bommestad i Larvik (sannsynligvis 1970-tallet, leg. U. Scheller; Scheller (1998)), Havna i Tjøme (16. april 1975, leg. A. Fjellberg; Scheller (2014), A. Fjellberg pers. medd.), vest for Langtjernet i Lørenskog (25. juli 1999, leg. K.M. Olsen; Scheller (2014)), Sagene i Hurum (4. juli 1999, leg. K.M. Olsen; Scheller (2014)) og Hellås i Porsgrunn (8. mai 2010, leg. A. Fjellberg: Artsobservasjoner).
Arten er kjent fra fem provinser i Sverige, én i Danmark og én i Finland. I Sverige er den rødlistet som NT, i Finland som DD; i Danmark er ikke mangefotingene vurdert. Lansettfåfoting kan leve i flere forskjellige habitattyper, men ser ut til å foretrekke skoglokaliteter, både bar- og løvskog (Voigtländer mfl. 2016).
De norske lokalitetene som har kjent økologi er bl.a. blåbærgranskog, en gammel, hul eik, en flisfylling og en kalkfuruskog med liljekonvall og blåveis. Det er antatt at den er noe kalkkrevende. Dette er en av de større fåfotingene, ca. 1,5 mm lang, men det er allikevel smått, og det er ikke mange som har lett etter dem, så det er grunn til å tro at den kan finnes på noe flere lokaliteter i Norge enn de som er kjent, kanskje opp mot 30. Dyret har liten spredningsevne, og det er mulig at forekomsten i Norge er fragmentert, men dette har vi ingen sikker viten om. Det er ikke så lett å påpeke konkrete trusler, men utbygging og skogdrift må antas å være to. Forekomsten ved Hellås i Porsgrunn ligger i et naturreservat, og er således beskyttet.Konklusjon: Lansettfåfoting listes som Datamangel (DD) i 2021, basert på at vi kjenner for lite til artens utbredelse og økologi her i landet. Dette er omtrent på linje med vurderinger i Sverige og Finland.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Andersson G, Djursvoll P og Scheller U: Katalog över Nordens mångfotingar, med oppdateringer (2019). https://www.entomologklubben.se/myriapod-kat_2019.pdf
- Andersson, G., Djursvoll, P. & Scheller, U. (2013). En uppdatering av "Katalog över Nordens mångfotingar". Entomologisk tidskrift 134 (3): 149-152.
- Andersson, G., Djursvoll, P. & Ulf Scheller (2008). Katalog över Nordens mångfotingar. Entomologisk Tidskrift 129: 173-190.
- Andersson, G., Meidell, B. A., Scheller, U., Winqvist, J.-Å., Osterkamp Madsen, M., Djursvoll, P., Budd, G. & Gärdenfors, U. (2005). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Mångfotingar Myriapoda. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. 2: 285.
- Hågvar S (1982). Collembola in Norwegian coniferous forest soils. I. Relations to plant communities and soil fertility. Pedobiologia 24: 255–296.
- Hågvar S og Scheller U (1998). Species composition, developmental stages and abundance of Pauropoda in coniferous forest soils of southeast Norway. Pedobiologia 42: 278–282.
- Leinaas, H.P. (1974). Symphyla and Pauropoda from two coniferous forests in South Norway. Norsk entomologisk tidskrift 21 (2): 161-166.
- Scheller, U. (1998). The Pauropoda of Norway. Fauna Norvegica (ser. B). 45: 1-10.
- Scheller, U. (2014). New records of Pauropoda (Myriapoda) with descriptions of new taxa. Zootaxa 3866 (3): 301-332.
- Voigtländer K, Decker P, Burkhardt U og Spelda J (2016). The present knowledge of the Symphyla and Pauropoda (Myriapoda) in Germany – an annotated checklist. Acta Soc. Zool. Bohem. 80: 51–85.
Sitering
Olsen KM og Djursvoll P (24.11.2021). Mangefotinger: Vurdering av Pauropus lanceolatus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/393. Nedlastet 21.12.2024
Utvikling
- 2021: DD datamangel
- 2015: DD datamangel
- 2010: DD datamangel