Salix arctica - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Salix arctica

Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Ekspertenes oppsummering

Tundravier Salix arctica er en lågvokst busk med noe konal vekst med krypende, rotslående stengler og med frøreproduksjon. Arten er, som andre Salix, særbu, med særskilte hann- og hunnplanter. Arten er langlevd, og generasjonstida er satt til 30 år (vurderingsperiode på 90 år).

Arten er en av de viktigste komponentene i arktisk dvergbuskhei, omtrent overalt (Russland, Nord-Amerika, Grønland, Island), unntatt i Norge (Se Elven et al. 2011).

I Norge er den funnet to ganger, på Jan Mayen, begge ganger som enkeltindivider (Se Elven & Fremstad 2018).

Det første funnet ble gjort av Louise Boyd i 1933 under et opphold på hennes ekspedisjon til Øst-Grønland. Funnet ble belagt i British Museum (BM), men med et foto som belegg i Oslo-herbariet (O), se Lid (1964).

Dette var en hunnplante med velutviklete hunnaks, men naturligvis uten formering. Det andre funnet ble gjort på 2000-tallet, også av en hunnplante, og er belagt i Tromsø museum, men er rotet bort i innordningen. Den eneste angivelsen fra Norge i Artskart er fra vestkysten av Spitsbergen, og bildet viser en utpreget polarvier S. polaris.

Arten er ikke dokumentert med reproduserende bestand i Norge; begge funnene skyldes trolig tilfeldig innspredning med vind fra Øst-Grønland, der arten er vanlig. Den kan dermed ikke vurderes etter IUCN-kriteriene (NA).

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke egnet NA?

Arten opptrer uregelmessig innenfor vurderingsområdet, da som en følge av naturlig forflyttning.

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Kjent
Finnmark
Ingen
Troms
Ingen
Nordland
Ingen
Trøndelag
Ingen
Møre og Romsdal
Ingen
Sogn og Fjordane
Ingen
Hordaland
Ingen
Rogaland
Ingen
Vest-Agder
Ingen
Aust-Agder
Ingen
Telemark
Ingen
Vestfold
Ingen
Buskerud
Ingen
Oppland
Ingen
Hedmark
Ingen
Oslo og Akershus
Ingen
Østfold
Ingen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 30 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Elven, R. & Fremstad, E. (2018). Salix - vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82: 1-715.
Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. (2011). Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/
Lid, J. (1964). The flora of Jan Mayen. Norsk Polarinst. Skr. 130: 1-107.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av tundravier Salix arctica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/39080. Nedlastet 23.12.2024

Til artssiden

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Tundravier Salix arctica Pall.