- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Metrioptera roeselii
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Sikadegresshoppe Metrioptera roeselii (Hagenbach, 1822)
Utført av ekspertkomité for Rettvinger, kakerlakker, saksedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Sikadegresshoppe Metrioptera roeselii er kjent fra kun to lokaliteter i Norge: Omrestranda i Larvik (19. juli 2016, leg. K.A. Heiås/V. Elster) og Kjerkevågen i Lindesnes (18. august 2019 og 31. juli 2020, leg. I. Flesjå) (Artskart).
I Sverige finnes arten i Skåne, i Stokholmstrakten og langs kysten i nordre del av Bottenviken. I sistnevnte område er den innvandret fra Finland. Tidligste opplysning om arten i Sverige er fra 1882, men etter dette ble den ikke gjenfunnet før i 1957, og den ble da oppfattet som en ny art for landet (Idar 1973, de Jong og Kindvall 1991).
I Finland er den svært vanlig, særlig i søndre deler. I Danmark er arten sjelden, med spredte forekomster på tre steder (Nielsen 2000).
Arten er ikke rødlistet i noen av våre naboland, og mange steder nedover i Europa er arten en av de vanligste løvgresshoppene (Bellman 1988, de Jong og Kindvall 1991).
I Danmark og Storbritannia yngler den utelukkende på kystnære lokaliteter (Nielsen 2000, Brown 1990, se også Kaňuch mfl. 2013), og også de norske ligger helt i strandkanten. Generelt gjelder at alle isolerte populasjoner eller funnsteder for arten befinner seg kystnært og i rimelig nærhet av havner med mye import av varer, gjerne knyttet til landbruk, fra steder hvor arten er utbredt naturlig (og sikkert også fra steder hvor den opplagt er innført).
I Danmark finnes den helst på forholdsvis fuktige lokaliteter, som frodige enger, gjengroende brakkmark og skrenter med tett urte- og gressvegetasjon. Den kan imidlertid også finnes på tørrere steder, som bergskrenter, veikanter og glenner i skogen. Gjenvoksende strandenger og grøfter angis som levesteder i Sverige. I Storbritannia finnes den også på strandenger og ved elveutløp. Eggene legge i gresstrå, og den kan sannsynligvis spres passivt med tørket høy (og eventuelt i høy som flyter på vannet).
De klekkes etter én eller to overvintringer. Begge kjønn har vanligvis korte, ikke flygedyktige vinger, hvilket gir arten liten spredningsevne, men unntagelsesvis forekommer individer med lange vinger (ofte ca. 1 % av populasjonen; Kaňuch mfl. 2013), og disse har evne til å spre seg over lengre avstander (som fra Danmark eller Tyskland til Skåne).
Alle norske dyr har vært kortvingete. Normalt ser arten ut til å være mest "spredningsvillig" i nymfestadiene, mens voksne dyr stort sett oppholder seg på samme sted hele tiden (de Jong og Kindvall 1991).
Langvingete dyr forflytter seg sjelden mer enn noen titalls kilometer ved aktiv flyging, men vindstrømmer kan medvirke til lengre avstander. Arten kan i noen grad forveksles med buskhopper, men de norske funnene er alle dokumentert ved fotografier, og den karakteristiske lyse stripen som går langs hele kanten på pronotum, samt sagtannet mørk tegning på baklåret, er godt synlig. Den lever ofte godt skjult i vegetasjonen, men kan også klatre høyere opp. Den er sannsynligvis lettest å kartlegge ved å lytte etter den karakteristiske sikadeliknende sangen. Hannene synger både om dagen og etter mørkets frembrudd (men kun på varme netter).
Sangen er hørbar kun opp til 10–20 m for mennesker med god hørsel (30 m med ultralyddetektor), så det er forståelig om den kan være noe oversett/overhørt i Norge. Gjengroing og drenering av strandenger og våtmarker er trusler mot arten. Slått eller beite er begunstigende faktorer. Det foreligger indikasjoner på at arten kan fortrenge andre gresshoppearter (Berggren og Low 2004).
Norske dyr bør DNA-testes for å finne ut hvor de har sine nærmeste slektninger.Konklusjon: Hos Kaňuch mfl. (2013) sluttes det at en del forekomster er basert på innførsel med mennesker, bl.a. basert på DNA-studier som viser at dyr på isolerte lokaliteter ikke er nært beslektet med populasjoner i nærheten. Arten har også vist en naturlig spredning nordover og vestover i Europa de seneste tiårene, og noen satelittpopulasjoner kan være en del av denne. Funnstedene i Norge er imidlertid så langt unna artens kontinuerlige utbredelsesområde at dyr med overveiende sannsynlighet har kommet seg hit med menneskers hjelp. Arten oppfattes derfor inntil videre som innført i Norge.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er fremmed og vurdert som selvstendig reproduserende etter år 1800, eller arten er fremmed og antas å kunne reprodusere selvstendig innen 50 år (dørstokkart).
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Bellman H. (1988) A field guide to the grasshoppers and crickets of Britain and Northern Europe. – Collins. London. (213 s.)
- Berggren Å. og Low M. (2004) Exclusion of the native bog bush-cricket Metrioptera brachyptera by the currently invading Roesel’s bush-cricket Metrioptera roeseli. – Entomologisk Tidskrift 125: 125–32. http://www.sef.nu/download/entomologisk_tidskrift/et_2004/ET2004%20125-132.pdf
- Brown W.K. (1990) Grasshoppers. – Naturalists' Handbooks 2. Richmond Publishing Co. Ltd.. Slogh, England. (68 s.)
- Idar M. (1973) Metrioptera roeselii Hbg., en för Sverige ny vårtbitare (Salt. Ensifera). – Entomologisk tidskrift 94 (1-2): 115. http://www.sef.nu/download/et_vol_94_1973/ET1973-sid-115.pdf
- Jong J.d. og Kindvall O. (1991) Cikadavårtbitaren Metrioptera roeseli – nykomling eller hotat relikt?. – Fauna och flora, Stockholm 86 (5): 214–221.
- Kaňuch P., Berggren Å. og Cassel-Lundhagen A. (2013) Colonization history of Metrioptera roeselii in northern Europe indicates human-mediated dispersal. – Journal of Biogeography 40: 977–987. https://www.researchgate.net/publication/236330507_Colonization_history_of_Metrioptera_roeselii_in_northern_Europe_indicates_human-mediated_dispersal
- Nielsen O.F. (2000) De danske græshopper. – Danmarks Dyreliv, bind 9. Apollo Books. Stenstrup. (191 s.)
Sitering
Olsen KM og Lønnve OJ (24.11.2021). Rettvinger: Vurdering av sikadegresshoppe Metrioptera roeselii for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/36119. Nedlastet 07.12.2024