Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Sikadegresshoppe Metrioptera roeselii er kjent fra kun to lokaliteter i Norge: Omrestranda i Larvik (19. juli 2016, leg. K.A. Heiås/V. Elster) og Kjerkevågen i Lindesnes (18. august 2019 og 31. juli 2020, leg. I. Flesjå) (Artskart).

I Sverige finnes arten i Skåne, i Stokholmstrakten og langs kysten i nordre del av Bottenviken. I sistnevnte område er den innvandret fra Finland. Tidligste opplysning om arten i Sverige er fra 1882, men etter dette ble den ikke gjenfunnet før i 1957, og den ble da oppfattet som en ny art for landet (Idar 1973, de Jong og Kindvall 1991).

I Finland er den svært vanlig, særlig i søndre deler. I Danmark er arten sjelden, med spredte forekomster på tre steder (Nielsen 2000).

Arten er ikke rødlistet i noen av våre naboland, og mange steder nedover i Europa er arten en av de vanligste løvgresshoppene (Bellman 1988, de Jong og Kindvall 1991).

I Danmark og Storbritannia yngler den utelukkende på kystnære lokaliteter (Nielsen 2000, Brown 1990, se også Kaňuch mfl. 2013), og også de norske ligger helt i strandkanten. Generelt gjelder at alle isolerte populasjoner eller funnsteder for arten befinner seg kystnært og i rimelig nærhet av havner med mye import av varer, gjerne knyttet til landbruk, fra steder hvor arten er utbredt naturlig (og sikkert også fra steder hvor den opplagt er innført).

I Danmark finnes den helst på forholdsvis fuktige lokaliteter, som frodige enger, gjengroende brakkmark og skrenter med tett urte- og gressvegetasjon. Den kan imidlertid også finnes på tørrere steder, som bergskrenter, veikanter og glenner i skogen. Gjenvoksende strandenger og grøfter angis som levesteder i Sverige. I Storbritannia finnes den også på strandenger og ved elveutløp. Eggene legge i gresstrå, og den kan sannsynligvis spres passivt med tørket høy (og eventuelt i høy som flyter på vannet).

De klekkes etter én eller to overvintringer. Begge kjønn har vanligvis korte, ikke flygedyktige vinger, hvilket gir arten liten spredningsevne, men unntagelsesvis forekommer individer med lange vinger (ofte ca. 1 % av populasjonen; Kaňuch mfl. 2013), og disse har evne til å spre seg over lengre avstander (som fra Danmark eller Tyskland til Skåne).

Alle norske dyr har vært kortvingete. Normalt ser arten ut til å være mest "spredningsvillig" i nymfestadiene, mens voksne dyr stort sett oppholder seg på samme sted hele tiden (de Jong og Kindvall 1991).

Langvingete dyr forflytter seg sjelden mer enn noen titalls kilometer ved aktiv flyging, men vindstrømmer kan medvirke til lengre avstander. Arten kan i noen grad forveksles med buskhopper, men de norske funnene er alle dokumentert ved fotografier, og den karakteristiske lyse stripen som går langs hele kanten på pronotum, samt sagtannet mørk tegning på baklåret, er godt synlig. Den lever ofte godt skjult i vegetasjonen, men kan også klatre høyere opp. Den er sannsynligvis lettest å kartlegge ved å lytte etter den karakteristiske sikadeliknende sangen. Hannene synger både om dagen og etter mørkets frembrudd (men kun på varme netter).

Sangen er hørbar kun opp til 10–20 m for mennesker med god hørsel (30 m med ultralyddetektor), så det er forståelig om den kan være noe oversett/overhørt i Norge. Gjengroing og drenering av strandenger og våtmarker er trusler mot arten. Slått eller beite er begunstigende faktorer. Det foreligger indikasjoner på at arten kan fortrenge andre gresshoppearter (Berggren og Low 2004).

Norske dyr bør DNA-testes for å finne ut hvor de har sine nærmeste slektninger.Konklusjon: Hos Kaňuch mfl. (2013) sluttes det at en del forekomster er basert på innførsel med mennesker, bl.a. basert på DNA-studier som viser at dyr på isolerte lokaliteter ikke er nært beslektet med populasjoner i nærheten. Arten har også vist en naturlig spredning nordover og vestover i Europa de seneste tiårene, og noen satelittpopulasjoner kan være en del av denne. Funnstedene i Norge er imidlertid så langt unna artens kontinuerlige utbredelsesområde at dyr med overveiende sannsynlighet har kommet seg hit med menneskers hjelp. Arten oppfattes derfor inntil videre som innført i Norge.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke egnet NA?

Arten er fremmed og vurdert som selvstendig reproduserende etter år 1800, eller arten er fremmed og antas å kunne reprodusere selvstendig innen 50 år (dørstokkart).

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Bellman H. (1988) A field guide to the grasshoppers and crickets of Britain and Northern Europe. – Collins. London. (213 s.)
  • Berggren Å. og Low M. (2004) Exclusion of the native bog bush-cricket Metrioptera brachyptera by the currently invading Roesel’s bush-cricket Metrioptera roeseli. – Entomologisk Tidskrift 125: 125–32. http://www.sef.nu/download/entomologisk_tidskrift/et_2004/ET2004%20125-132.pdf
  • Brown W.K. (1990) Grasshoppers. – Naturalists' Handbooks 2. Richmond Publishing Co. Ltd.. Slogh, England. (68 s.)
  • Idar M. (1973) Metrioptera roeselii Hbg., en för Sverige ny vårtbitare (Salt. Ensifera). – Entomologisk tidskrift 94 (1-2): 115. http://www.sef.nu/download/et_vol_94_1973/ET1973-sid-115.pdf
  • Jong J.d. og Kindvall O. (1991) Cikadavårtbitaren Metrioptera roeseli – nykomling eller hotat relikt?. – Fauna och flora, Stockholm 86 (5): 214–221.
  • Kaňuch P., Berggren Å. og Cassel-Lundhagen A. (2013) Colonization history of Metrioptera roeselii in northern Europe indicates human-mediated dispersal. – Journal of Biogeography 40: 977–987. https://www.researchgate.net/publication/236330507_Colonization_history_of_Metrioptera_roeselii_in_northern_Europe_indicates_human-mediated_dispersal
  • Nielsen O.F. (2000) De danske græshopper. – Danmarks Dyreliv, bind 9. Apollo Books. Stenstrup. (191 s.)

Sitering

Olsen KM og Lønnve OJ (24.11.2021). Rettvinger: Vurdering av sikadegresshoppe Metrioptera roeselii for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/36119. Nedlastet 07.12.2024