1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Distomus variolosus

Distomus variolosus Gaertner, 1774

Sekkdyr

Utført av ekspertkomité for Sekkdyr
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Distomus variolosus er en ascidie som ikke er registrert i litteraturen fra norske farvann, men det har nok sammeheng med at arten eksteriørmessig ligner Dendrodoa grossularia, men også Cnemidocarpa fimarkiensis. Artene kan imidlertid forholdsvis enkelt skilles ved sammenligning av henholdsvis antall, plassering og form på gonader. (Det finnes også andre karakterer, bl.a. med hensyn til folder i gjellesekken som skiller artene.)

Både Distomus variolosus og Cnemidocarpa finmarkiensis har flere gonader mens Dendrodoa grossularia kun har en gonade på høyre side. Denne gonaden kan vanligvis ikke observeres gjennom den tykke og læraktige kappen på Dendrodoa grossularia. Distomus variolosus har flere gonader, og Millar (1970) angir i tegning at arten kan ha 5 på venstre side. Cnemidocarpa finmarkiensis har 5-12 på hver side (vanligvis 8-10) (Millar 1966).

Millar (1970) skriver at Distomus variolosus forekommer 'on rock, algae, etc. from low water to shallow water. Recorded from the south coast of England; records from farther north, along the west coast, require confirmation because the species may have been confused with Dendrodoa grossularia which it may resemble externally'.

OBIS (Ocean Biogeographic Information System) angir på sitt kart om forekomst av Distomus variolosus at den er registrert på østkysten av UK, og at den generelle utbredelsen av arten er fra Britiske øyer til Portugal.

Bildemateriale fra norske farvann, bl.a. fra Egersund-området (Svensen pers. com.) antyder at det også her kan ha forekommet forvirring med hensyn til identifikasjon av de tre ovennevnte artene fordi det finnes bildemateriale hvor det tydelig er flere gonader som synes gjennom kappeveggen, og at det derfor ikke kan være Dendrodoa grossularia slik man ved første blikk kan tro. Disse bildene antyder at det kan være Distomus eller Cnemidocarpa finmarkiensis med bakgrunn i forekomst av gonader som synes gjennom kappen, men en konkret verifikasjon basert på anatomien er ikke gjennomført.

Distomus variolosus er inkludert i denne sammenheng fordi det er grunn til å tro at arten kan forekomme ved norskekysten, men dett er ennå ikke verifisert. Det antas at den finnes i Nordsjøen.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke vurdert NE?

Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi det er uavklart om arten er etablert med en fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet.

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Kjent

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Kjent

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

  • Millar R.H. (1970). British Ascidians. Tunicata: Ascidiacea. Keys and Notes for the Identification of the Species. Synopses of the British Fauna 13: 1-92.
  • Millar, R. H. (1966). Tunicata Ascidiacea. Marine invertebrates of Scandinavia 1: 123.

Sitering

Tandberg AHS og Gulliksen B (24.11.2021). Sekkdyr: Vurdering av Distomus variolosus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/36070. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden