- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Distomus variolosus
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Distomus variolosus Gaertner, 1774
Utført av ekspertkomité for Sekkdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Distomus variolosus er en ascidie som ikke er registrert i litteraturen fra norske farvann, men det har nok sammeheng med at arten eksteriørmessig ligner Dendrodoa grossularia, men også Cnemidocarpa fimarkiensis. Artene kan imidlertid forholdsvis enkelt skilles ved sammenligning av henholdsvis antall, plassering og form på gonader. (Det finnes også andre karakterer, bl.a. med hensyn til folder i gjellesekken som skiller artene.)
Både Distomus variolosus og Cnemidocarpa finmarkiensis har flere gonader mens Dendrodoa grossularia kun har en gonade på høyre side. Denne gonaden kan vanligvis ikke observeres gjennom den tykke og læraktige kappen på Dendrodoa grossularia. Distomus variolosus har flere gonader, og Millar (1970) angir i tegning at arten kan ha 5 på venstre side. Cnemidocarpa finmarkiensis har 5-12 på hver side (vanligvis 8-10) (Millar 1966).
Millar (1970) skriver at Distomus variolosus forekommer 'on rock, algae, etc. from low water to shallow water. Recorded from the south coast of England; records from farther north, along the west coast, require confirmation because the species may have been confused with Dendrodoa grossularia which it may resemble externally'.
OBIS (Ocean Biogeographic Information System) angir på sitt kart om forekomst av Distomus variolosus at den er registrert på østkysten av UK, og at den generelle utbredelsen av arten er fra Britiske øyer til Portugal.
Bildemateriale fra norske farvann, bl.a. fra Egersund-området (Svensen pers. com.) antyder at det også her kan ha forekommet forvirring med hensyn til identifikasjon av de tre ovennevnte artene fordi det finnes bildemateriale hvor det tydelig er flere gonader som synes gjennom kappeveggen, og at det derfor ikke kan være Dendrodoa grossularia slik man ved første blikk kan tro. Disse bildene antyder at det kan være Distomus eller Cnemidocarpa finmarkiensis med bakgrunn i forekomst av gonader som synes gjennom kappen, men en konkret verifikasjon basert på anatomien er ikke gjennomført.
Distomus variolosus er inkludert i denne sammenheng fordi det er grunn til å tro at arten kan forekomme ved norskekysten, men dett er ennå ikke verifisert. Det antas at den finnes i Nordsjøen.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke vurdert NE?
Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi det er uavklart om arten er etablert med en fast reproduserende populasjon i vurderingsområdet.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Referanser
- Millar R.H. (1970). British Ascidians. Tunicata: Ascidiacea. Keys and Notes for the Identification of the Species. Synopses of the British Fauna 13: 1-92.
- Millar, R. H. (1966). Tunicata Ascidiacea. Marine invertebrates of Scandinavia 1: 123.
Sitering
Tandberg AHS og Gulliksen B (24.11.2021). Sekkdyr: Vurdering av Distomus variolosus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/36070. Nedlastet 23.12.2024