Vurdering av Skeletocutis delicata Niemelä & Miettinen
Utført av ekspertkomité for Sopper
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten:
«Sølvklengekjuke» Skeletocutis delicata finnes i gammel gran-naturskog med mye læger, først og fremst på middels og god bonitet i sørboreal og boreonemoral sone (sjeldnere i mellomboreal).
Den er nedbryter (saprotrof) på middels nedbrutte, delvis barkløse granlæger, særlig (men ikke utelukkende) på læger som på forhånd er angrepet og noe nedbrutt av granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus. Ofte fruktifiserer den direkte på døde fruktlegemer av granrustkjuke.
Arten er, sammen med «sølvkjuke» S. exilis, nylig utskilt fra klengekjuke S. brevispora, disse tre er svært like og har overlappende økologi (Miettinen & Niemelä 2018).
Angivelser av klengekjuke inneholder alle disse tre artene, og det er derfor vanskelig å angi antall lokaliteter for de tre artene. Systematiske undersøkelser i 2019-2020 i enkelte områder på Østlandet, der de tre artene ble holdt atskilt, gir likevel indikasjoner på frekvensen mellom de tre artene som antas å være rimelig representative, dette ligger derfor til grunn for vurdering av antall lokaliteter og populajonsstørrelse. Ut fra dette synes S. exilis å være den vanligste av de tre artene (og også den som i minst grad er knyttet til granrustkjuke).
Basert på observerte frekvenser av de tre nevnte artene, er S. delicata pr. 31.12.2019 kjent fra grovt anslått ca. 90 lokaliteter i Norge, i lavlandet på Østlandet.
Vurdering:
Kjuker er godt kartlagt i granskog på sentrale Østlandet, og de tre «klengekjuke-artene» samlet er velkjent og relativt karakteristiske. De kan imidlertid vokse noe skjult på lægrene. Samlet anses disse tre artene derfor som middels godt kartlagt. Populasjonsstørrelse av S. delicata (iberegnet føre-var-margin) er beregnet til 3196 reproduksjonsdyktige individer. Dette er beregnet ut fra anslått mest trolig populasjonsstørrelse 4700 individer (940-10000), basert på anslått ca. 470 reelle lokaliteter og gjennomsnittlig 10 individer pr. lokalitet (5 genets/læger, 2 ramets pr. genet/låg).
Vurderingsperiode er 30 år (sjablong for 3 generasjoner for vedsopper på artens foretrukne substrattyper).
«Sølvklengekjuke» er hovedsakelig knyttet til gammel gran-naturskog med mye dødved på midlere og gode boniteter. Slik skog er sjelden og dekker små arealer (jf. Rolstad et al. 2002), særlig i artens hovedutbredelsesområde i lavlandet på Østlandet, og er i pågående tilbakegang. På Østlandet er andelen naturskog av granskog på middels-høy bonitet (artens hovedhabitat) pr. 2016 13-23%, som er en arealreduksjon på ca. 44-59% i perioden 1990-2016 (Storaunet & Rolstad 2020).
Verneområdeareal av gammel lavlandsgranskog er lavt (Framstad (red.) et al. 2017), og en relativt beskjeden andel av artens populasjon er innenfor verneområder. På den annen side er substratene arten lever på i økning, ifølge Storaunet & Rolstad (2015) har volum granlæger i naturskog nasjonalt økt med 24% i perioden ca. 1995-2012. Arten synes stedvis å profitere på dette, og det er observert populasjonsøkning i noen gammelskogsområder (særlig i større naturskogsområder, og mest i kjerneområdene), arten er også påvist i mindre gammelskogsfragmenter der den er etablert i nyere tid. Dette tyder på at arten i områder/distrikter med relativt gode populasjoner har sprednings- og etableringsevne som gjør den i stand til å utnytte deler av pågående dødvedøkning. Imidlertid synes arten å være konsentrert til områder med høy andel naturskog og gammelskog, noe som indikerer fragmenteringsfølsomhet, dvs. begrenset sprednings-/etableringsevne over lengre avstander og i områder med lav populasjonsstørrelse, og at den dermed bare i begrenset grad greier å utnytte pågående dødvedøkning i eksisterende gammelskog på større skala. De tre «klengekjuke-artene» samlet (som S. brevispora coll.) er dokumentert fragmenteringsfølsomme, tilknyttet landskap med naturskogskonnektivitet på stor arealskala, og tilknyttet gammel skog med mye dødved (Nordén et al. 2013, 2018).
Populasjonsnedgang pga. avgang av forekomster som følge av habitatarealnedgang (hovedsakelig pga. flatehogst av gammel lavlandsgranskog) vurderes pr. 2020 å være større enn det som kompenseres av (1) verneområder, nøkkelbiotoper og andre forvaltningstiltak, (2) populasjonsøkning på eksisterende lokaliteter som følge av pågående dødvedøkning i gammelskog, og (3) spredning/etablering til nye lokaliteter. Arten vurderes derfor å være i pågående (men trolig avtakende) tilbakegang. Populasjonsnedgangen er vanskelig å kvantifisere, men anslås til ca. 10-25% (beregnet verdi 19%) i vurderingsperioden 30 år (1990-2020).
Vurderingen av populasjonsutvikling er beheftet med usikkerhet, bl.a. fordi kunnskapen om artens sprednings- og etableringsevne, og respons på dynamikken i skoglandskapet, ennå ikke er detaljert nok, og pga. sammenblandingen av S. brevispora, S. delicata og S. exilis. Det er også usikkerhet knyttet til delpopulasjonsstørrelser og fragmenteringsgrad, men under tvil vurderes største delpopulasjoner å være >1000 ind.
Ut fra dette tilfredsstiller arten rødlistekategori Sårbar (VU) etter kriterium C1 (totalbestand <10000 individer og >10% populasjonsnedgang siste tre generasjoner).
Konklusjon:
«Sølvklengekjuke» Skeletocutis delicata klassifiseres som Sårbar (VU) etter kriterium C1 fordi arten er fåtallig (har relativt lav populasjonsstørrelse) kombinert med pågående tilbakegang, hovedsakelig pga. flatehogst av gammel lavlandsgranskog.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 3196 individ.
Verdien antas å ligge mellom 940 individ og 10 000 individ.
Mest trolig er den 4700 individ.-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 10 år som gir en vurderingsperiode på 30 år
Alternativ for < 10 000 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- VU sårbar ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- VU sårbar ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
Estimert verdi: 19 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 25 %.
Mest trolig er den 15 %. -
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 10 000 individ
- VU sårbar ≤ 50 individ
- VU sårbar ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 10 000 individ
- LC livskraftig > 90 %
- LC livskraftig > 95 %
- VU sårbar 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 10 000 individ
- VU sårbar Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
VU Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori sårbar VU
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 3196 individ.
Verdien antas å ligge mellom 940 individ og 10 000 individ.
Mest trolig er den 4700 individ. -
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Antatt -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Antatt -
Hedmark
Antatt -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Antatt
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Framstad, E. (red.), Blindheim, T., Granhus, A., Nowell, M. & Sverdrup-Thygeson, A. (2017). Evaluering av norsk skogvern 2016. NINA Rapport 1352: 149.
- Miettinen, O. & Niemelä, T. 2018. Two new temperate polypore species of Skeletocutis (Polyporales, Basidiomycota). Ann. Bot. Fennici 55: 195-206.
- Nordén, J., Penttilä, J., Siitonen, J., Toppo, E. & Ovaskainen, O. 2013. Specialist species of wood-inhabiting fungi struggle while generalists thrive in fragmented boreal forests. Journal of Ecology 101: 701-712.
- Nordén, J., Åström, J., Josefsson, T., Blumentrath, S., Ovaskainen, O., Sverdrup-Thygeson, A., Nordén, B. 2018. At which spatial and temporal scales can fungi indicate habitat connectivity? Ecological Indicators 91: 138-148.
- Rolstad, J., Framstad, E., Gundersen, V. and Storaunet, K. O. 2002. Naturskog i Norge. Definisjoner, økologi og bruk i norsk skog- og miljøforvaltning. - Akt. Skogforsk. 2002: 1-53.
- Storaunet, K. O. & Rolstad, J. 2020. Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport nr. 44, 2020.
- Storaunet, K.O. & Rolstad, J. (2015). Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport fra Skog og landskap 06/2015: 43.
Sitering
Brandrud TE, Bendiksen E, Blaalid R, Hofton TH, Jordal JB, Nordén J, Nordén B og Wollan AK (24.11.2021). Sopper: Vurdering av Skeletocutis delicata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/36012. Nedlastet 24.12.2024
