Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Klippedue (Columba livia) hekker i grotter, bergsprekker og -vegger, gjerne ved kysten, men det er usikkert om denne arten har forekommet i Norge. Arten blir derfor betraktet som ikke å ha "etablert reproduserende" bestand. Tamformen av arten, bydue (Columba livia var. domestica), hekker vanlig i bygninger, under broer osv., gjerne nær mennesker. Føden består hovedsakelig av plantemateriale. Den forekommer i Norge over hele landet. Klippedua/bydua er stand- og streiffugl.

Bestand og bestandsutvikling:

Den norske hekkebestanden av tamformen, bydue, ble i 2015 anslått å være 20 000-60 000 individer (Shimmings & Øien 2015).

Det var tidligere antatt at det var klippedue som hekket på Rennesøy i Rogaland på slutten av 1800-tallet og muligens fram til 1940-tallet (Collett 1921; Ree 1994), men undersøkelser av et individ innsamlet her i 1866 indikerer at denne bestanden ikke var rene klippeduer, men hadde innblanding av tamduer (Michaelsen & Refvik 2003, se også Mjøs 2002).

En forekomst ved Ervik på Stadlandet, Sogn og Fjordane var også antatt å være klippeduer, men regnes nå som byduer (Michaelsen & Refvik 2003).

Det er altså ingen sikker hekking av arten i Norge etter år 1800. Forekomster før år 1800 er naturlig nok ikke mulig å etterprøve, men Suul (1985) oppfatter eldre rapporter som troverdige. NOF har derimot ikke listet opp arten på den offisielle norgeslisten (www.birdlife.no/organisasjonen/nskf/norgeslisten.php).

I Sverige (SLU Artdatabanken 2020) og Danmark (Moeslund et al. 2019) ansees arten for å være innført før 1800, og blir derfor ikke rødlistevurdert.

Konklusjon:

Klippedue (Columba livia) har ikke hatt etablert hekkebestand i Norge (dvs. minst 10 reproduserende individer i minst 10 år) etter år 1800, og klassifiseres derfor som ikke egnet NA for rødlisting. Tamformen, bydue, er introdusert i Norge.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke egnet NA?

Arten er ikke etablert med fast reproduserende populasjon og mindre enn 2 % av global populasjon oppholder seg regelmessig innenfor vurderingsområdet (gjest).

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 4 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
  • Collett, R. (1921). Norges Fugle. H. Aschehoug & Co, Kristiania.
  • Michaelsen, T. C. & refvik, S. I. (2003). Feral Rock Doves breeding on the coast of Norway. Ornis Norvegica 26: 119-124.
  • Mjøs, A. T. (2002). Revurdering av eldre funn og endringer på den norske fuglelisten. Ornis Norvegica 25: 64-92.
  • Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
  • Ree, Viggo. (1994). Bydue. Norsk fugleatlas. 260.
  • Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
  • Suul, J. (1985). Noen glemte fugleobservasjoner fra 1700-tallet. Vår Fuglefauna 8: 33-38.

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av klippedue Columba livia for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3595. Nedlastet 19.11.2024