1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Laminaria solidungula

Vurdering av Laminaria solidungula J. Agardh

Alger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Tarearten Laminaria solidungula har en vid utbredelse i Arktis og er kjent fra Alaska, Canada, Grønland og Svalbard. I Norge har arten en nordlig utbredelse og er kun kjent fra Svalbard. På Svalbard foreligger det flere registreringer av arten, bl. a. i Hornsund, Kongsfjorden, Isfjorden, Vaigattneset, Wijdefjorden og Hinlopenstretet mellom Spitsbergen og Nordaustlandet (Vinigradova 1995, Weslawski et al. 2010, Fredriksen & Kile 2012, Tatarek et al. 2012, Moy 2015, Fredriksen et al. 2019).

Arten kan også finnes i områder på Svalbard som er lite kartlagt.

For Laminaria solindungula er det gjennomført laboratorieforsøk med planter fra Kongsfjorden på Svalbard (Iñiguez et al. 2016) der fysiologisk respons hos Saccharina latissima og L. solidungula ble sammenlignet ved 4 og 9 graders temperaturer. Begge artene hadde høyere fotosynteserater ved 9 °C enn ved 4 °C. Økningen i fotosynteserate ved 9 °C ga seg kun utslag i høyere veksthastighet for S. latissima, men ikke for L. solidungula. Denne arten skilte ut mer oppløst organisk karbon og hadde høyere respirasjon enn S. latissima ved 9 °C. I studien konkluderes det med at S. latissima vil kunne bli mer favorisert enn L. solidungula ved høyere temperaturer i Arktis.

Laminaria solidungula er ikke tidligere vurdert for rødlisten. I Norge er arten kun registrert fra Svalbard. På grunn av at arten er begrenset til Svalbard og vil være sensitiv for økning i sjøtemperaturen kan den fremstå som truet. På Svalbard ser imidlertid arten ut til å ha en vid geografisk utbredelse og er bl. a registrert fra Spitzbergens sørende (Hornsund) til Spitzbergens nordende (Vaigattneset og Wijdefjorden).

Arten vurderes derfor som livskraftig LC.

Konklusjon

Laminaria solidungula vurderes som livskraftig LC på grunn av at arten er registrert i mange områder på Svalbard. Arten er heller ikke knyttet til trusselutsatte lokaliteter.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Kjent

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Fredriksen S, Kile MR (2012). The algal vegetation in the outer part of Isfjorden, Spitsbergen: revisiting Per Svendsens sites 50 years later. Polar Research 31: 1-9. https://www.algaebase.org/search/bibliography/detail/?biblio_id=50921
  • Fredriksen, S., Karsten, U., Bartsch, I., Woelfel, J., Koblowsky, M., Schumann, R., Røang Mo, S., Steneck, R.S., Wiktor, J.M., Hop, H. & Wiencke, C. (2019). Chapter 9 Biodiversity of benthic macro- and microalgae from Svalbard with special focus on Kongsfjorden. In: Ecosystem of Kongsfjorden, Svalbard. Advances in Polar Ecology 2. . ( Eds), pp. 331-371. Switzerland: Springer Nature. https://doi.org/10.1007/978-3-319-46425-1_9
  • Iñiguez C., Carmona R., Rosario Lorenzo M., Xavier Niell, F. X., Wiencke C., Gordillo F. J. L. (2016). Increased temperature, rather than elevated CO2, modulates the carbon assimilation of the Arctic kelps Saccharina latissima and Laminaria solidungula. Marine Biology 163: 18. 10.1007/s00227-016-3024-6
  • Moy S. R. (2015). Littoral and upper sublittoral macroalgal vegetation from 8 sites around Svalbard. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-48284
  • Tatarek A, Wiktor J, Kandall M (2012). The sublittoral macroflora of Hornsund. Polar Research 311 http://dx.doi.org/10.3402/polar.v31i0.18900
  • Vinigadova K. L. (1995). The checklist of the marine algae from Spitsbergen. Botanicheskii Zhurnal SSR 80: 50-61.
  • Weslawski JM, Wiktor J, Kotwicki L (2010). Increase in biodiversity in the arctic rocky littoral, Sorkappland, Svalbard, after 20 years of climate warming. Marine Biodiversity 40: 123-130.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Langangen A, Schneider S og Steen H (24.11.2021). Alger: Vurdering av Laminaria solidungula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/34777. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden