- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Grimmia reflexidens
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av svaknausing Grimmia reflexidens Müll. Hal.
Utført av ekspertkomité for Moser
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten
Svaknausing Grimmia reflexidens er en utpreget høyfjellsart som er kjent fra Telemark til Dovrefjellområdet og videre spredt i fjellområder i Nord-Norge. I tillegg finnes enkelte lavlandsforekomster. Arten virker å opptre spredt i lavereliggende fjellstrøk, mens de store populasjonene befinner seg oppe i mellomalpin sone. Arten vokser på tidvis overrislete blokker, steiner og berg langs bekker, i nedkant av snøfonner eller lignende. Den kan også vokse på tilsynelatende tørrere steder som smelter fram sent på sommeren. Arten opptrer svært tallrikt på enkelte steder med mye egnet habitat. Den kan være litt vanskelig å bestemme i felt og det finnes flere forvekslingsarter som delvis overlapper med tanke på voksested. Svaknausing har ofte store mengder sporofytter og man antar at spredningsevnen er god. Svaknausing er en av artene som vil bli berørt av de pågående klimaendringene. I følge Norsk rødliste for naturtyper fra 2018, er snøleier og overrislede bergflater blant habitatene som vil gå mest tilbake de kommende 50 år. Beregningene i denne sammenheng er konservative både med tanke på valg av klimascenario og beregning av berørt areal. Arten finnes knapt under tregrensa og det er sannsynlig at mange av artens populasjoner vil bli negativt påvirket av utsmelting av permanente snøfonner og tidlig utsmelting av snøleier. Vurderingsperioden for denne arten er 30 år.
Vurdering
Det antas at nesten hele populasjonen befinner seg i fjellstrøk og arten er strengt knyttet til habitater som er i endring som følge av klimaendringene. Arealet som dekkes av flere år gammel snø og is blir stadig mindre og arealet med snøleier er forventet å bli redusert med rundt 30 % de neste 50 år. I tillegg vil også arealer med gjenværende snøleier endre karakter. Dette vil føre til at vegetasjonen gradvis endres i disfavør svaknausing. Vi har ingen grunn til å tro at denne arten spesielt påvirkes på noen annen måte enn habitatet den vokser i generelt. Det antas imidlertid at arealer med snøleieblokkmark og snøleieberg er noe mindre truet enn andre snøleier. Dette skyldes at disse typene for det meste finnes på høyere høyder og at det meste av endringene her forventes å finnes sted sent i vurderingsperioden. Vi antar etter en sjablongmessig vurdering av påvirkningen på naturtypene i fjellet, at populasjonsreduksjonen for svaknausing de neste 30 år vil ligge i intervallet 5-20 %, med 10 % som mest trolig. Den mest sannsynlige verdien beregnes til 14 %, noe som er rett under terskelverdi til NT etter kriteriet A3. Vi antar videre at forekomstarealet er for stort, og populasjonen for stor til at arten er aktuell for andre kriterier. Usikkerheten i vurderingene er derfor alene knyttet til hastigheten på populasjonsreduksjonen. Mulig kategori ligger i spennet LC-NT.
Konklusjon:
Svaknausing Grimmia reflexidens vurderes som livskraftig, LC. De antatte verdiene for populasjonsreduksjon ligger svært nær terskelverdi for NT.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Antatt -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Antatt -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Cronberg, N. et al., 2019. Sippergrimmia - Grimmia reflexidens. Arbete inför rödlista 2020 i expertkommittén för mossor https://artfakta.se/artbestamning/taxon/grimmia-reflexidens-730
Sitering
Høitomt T, Blom HH, Brynjulvsrud JG, Hassel K og Kyrkjeeide MO (24.11.2021). Moser: Vurdering av svaknausing Grimmia reflexidens for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3471. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig