Vurdering av rikmyrknøttsnegl Vertigo (Vertigo) geyeri Lindholm, 1925
Utført av ekspertkomité for Bløtdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
I Norge er rikmyrknøttsnegl Vertigo geyeri først og fremst funnet i kalkrike områder på Østlandet, men tre funn foreligger også fra Finnmark (de to seneste i 2011; Olsen og Klepsland (2012)).
Ti kommuner innen Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Finnmark har funn av arten. Det er imidlertid sannsynlig at arten finnes på et større antall lokaliteter med tilfredsstillende miljøforhold i Norge enn det som er kjent, kanskje opp mot 100. Høyden over havet, på de lokalitetene hvor denne er kjent, varierer mellom 140 m ved Hersjøen i Ullensaker og 880 m i Grimsdalen i Dovre. Sannsynligvis er et funn fra Hvaler gjort lavere enn 140 m, men ingen detaljerte funnstedsopplysninger finnes. Funnstedene i Norge knyttes fint sammen av lokaliteter på svensk side av grensen, og arten har sannsynligvis et nokså sammenhengede utbredelsesområde på den skandinaviske halvøya. Utbredelsen er imidlertid noe flekkvis, begrenset av tilgangen på egnet habitat. I Sverige forekommer den i hele landet, men med mange store utbredelsesluker, og den har forsvunnet fra en rekke av de gamle lokalitetene. Den er der rødlistet som NT. De aller fleste svenske funnene ligger under tregrensen (dvs. lavere enn ca. 800 m).
Flere steder i Nord-Sverige er den funnet tett opp mot grensen til Norge (Nordland og Troms).
I Danmark finnes den i østlige deler av Nordjylland, Århus og Sjælland, samt Bornholm. Den er ikke rødlistet i Danmark. I Finland finnes den nå både i sør og i nord, tidligere også i midtre deler, og er der rødlistet som NT. Artens utbredelsesområde strekker seg ellers fra Irland i vest til Russland i øst, og sørover til de sveitsiske og østerrikske Alpene, men også her ligger lokalitetene spredt og delvis isolert. Den mangler i Sør- og Sørvest-Europa. Arten er sterkt knyttet til åpne, kalkrike myrer og fuktenger, kilder og sig, gjerne med en del stein og grus. Terrenget er oftest flatt eller nesten flatt. I sjeldnere tilfeller kan den påtreffes i andre, oftest kalkrike, habitater. Arten opptrer ofte på meget begrensede arealer, også innen en lokalitet. Den finnes mellom råtnende plantemateriale og nederst i tueformet vegetasjon, som ulike starrarter (ofte nebbstarr) og brunskjene, sjeldnere i mose. Muligens unngår den vegetasjon som er hardt beitet. Fra åtte av de ti kjente norske lokalitene er det gjort pH-målinger, og disse varierer mellom 6,6 og 8,0. I Sverige er den kjent fra lokaliteter med pH ned mot 5,75. Artens livshistorie er i noen grad kjent. Fra Storbritannia er det vist at både unge og voksne dyr finnes året rundt, men i varierende proporsjoner. Avhengig av værforhold er det størst rekruttering om høsten (ved tørke) eller sent på sommeren (ved nedbør).
Arten reproduserer hovedsakelig parthenogenetisk, og 1–10 egg legges enkeltvis. Disse klekkes etter to uker. Rikmyrknøttsneglen er anslått å ha en livslengde på 1–1,5 år. På to av de norske lokalitetene var arten den dominerende landsneglarten (på tre av de andre var det sumpknøttsnegl V. lilljeborgi og på én var det mørkknøttsnegl V. antivertigo).
Også i Finland og Storbritannia er arten ofte dominerende på sine lokaliteter. Arten har meget begrenset evne til å spre seg på egen hånd, beregnet til noen få meter per år. Dette gjør at individer stort sett er henvist til å leve på akkurat den myren de er født på, og i liten grad kan kolonisere andre, selv nærliggende, myrer. I sjeldne tilfeller kan (vade)fugler, og kanskje også pattedyr, bidra til at arten spres til nye myrer lenger borte. Artens tilstedeværelse på en myr vil således i de fleste tilfeller indikere lang kontinuitet i habitatet. Den regnes ofte som en reliktart, som i den postglasiale varmetiden hadde en mye større utbredelse enn i dag. Vi har ingen data som sier noe om bestanden av eller bestandsutviklingen til rikmyrknøttsnegl i Norge. I de kjente innsamlingene er det belagt mellom 1 og 35 individer. I Storbritannia er det registrert tettheter på opp mot 300 individer pr. m², men med et gjennomsnitt på under 100. I sitt europeiske utbredelsesområde er den i sterk tilbakegang, og i Sverige har den forsvunnet fra flere lokaliteter i løpet av de siste 50 år. De viktigste truslene mot arten er grøfting (eller andre former for vannstandsendringer), eutrofiering, gjengroing og feilaktig hevd, som f.eks. for hardt beitetrykk. På overbeitete lokaliteter kan også kyrs urin og avføring påvirke markkjemien negativt. Veibygging og annen arealplanering kan også true enkelte lokaliteter. Det samme kan skogbruk i lokalitetens nærhet, dersom hydrologi og lokalklima endres. I Sverige er det vist at lokaliteter har gått tapt som følge av forstyrrelser eller forandringer i lokalitetenes miljøforhold, men i Norge er ingen av de gamle lokalitetene undersøkt siden de ble oppdaget, Hvaler-lokaliteten sannsynligvis på 1800-tallet, de andre i perioden 1969 til 2001. Kun på de to nye i Finnmark og på lokaliteten ved Hersjøen i Ullensaker er dagens forhold kjent, og på disse anses det ikke å være noen nevneverdige trusler. Moderat beitetrykk, som opprettholder et åpent landskap med god solinnstråling, kan være positivt for arten. For høyt beiterykk, med stor mekanisk slitasje, vil imidlertid være ugunstig. En kombinasjon av slått og beite kan i mange tilfeller være bra. I de bløteste myrene bør beite helt unngås. Eventuelle kilder i tilknytning til myrene bør i alle tilfeller unntas fra beite, eventuelt ved inngjerding. Det viktigste er å opprettholde de hydrologiske og hydrokjemiske forholdene på levestedene til arten.Konklusjon: Lokalitetene for rikmyrknøttsnegl er få og ligger spredt, og flere av dem kan være truet av drenering og utbygging. Arten rødlistes derfor som Sårbar (VU) i 2021.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
B2a((i),ii)b(iii)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 148 km².
Verdien antas å ligge mellom 40 km² og 400 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
VU Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori sårbar VU
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 1,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
-
Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
-
Beite
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent - Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
-
Andre
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Ukjent
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Cameron R.A.D. (2003). Life-cycles, molluscan and botanical associations of Vertigo angustior and Vertigo geyeri (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 95-110.
- Cameron R.A.D., Colville B., Falkner G., Holyoak G.A., Hornung E., Killeen I.J., Moorkens E.A., Pokryszko B.M., Proschwitz T.v., Tattersfield P. og Valovirta I. (2003). Species accounts for snails of the genus Vertigo listed in Annex II of the Habitat Directive: V. angustior, V. genesii, V. geyeri and V. moulinsiana (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7 5: 151–170.
- Cederberg B. og Löfroth M. (2000). Svenska djur och växter i det europeiska nätverket Natura 2000. ArtDatabanken, SLU. Uppsala. 160.
- Colville B. (1998). The status and conservation of Vertigo geyeri Lindholm, 1925 and V. genesii (Gredler, 1856) in the British Isles. Journal of Conchology Special Publication. 2: 303-306.
- Holyoak G.A. (2003). Upland habitats of Vertigo geyeri in Ireland (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 119-123.
- Killeen I.J. (2003). A review of EUHSD Vertigo species in England and Scotland (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 73-84.
- Olsen, K.M. og Klepsland, J.T. (2012). Kartlegging av kalksjøer i Porsanger, Finnmark i 2011. BioFokus-rapport 2012-9 25. http://lager.biofokus.no/biofokus-rapport/biofokusrapport2012-9.pdf
- Pokryszko B.M. (1993). Fen malacocenoses in Dovrefjell (S. Norway). Fauna norvegica Serie A . 14: 27-38.
- Proschwitz T.v. (1998). Landlevande mollusker i rikkärr i Stockholms län. Länsstyrelsen i Stockholms län, Miljöenheten U:30. 56.
- Proschwitz T.v. (2003). A review of the distribution, habitat selection and conservation status of the species of the genus Vertigo in Scandinavia (Denmark, Norway and Sweden) (Gatropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 27-50.
- Valovirta I. (2003). The habitat and status of Vertigo angustior, V. genesii, and V. geyerii in Finland and nearby Russian Karelia (Gastropoda, Pulmonata: Vertiginidae). Heldia Sonderheft 7. 5: 85-94.
Sitering
Bakken T, Olsen KM og Skahjem N (24.11.2021). Bløtdyr: Vurdering av rikmyrknøttsnegl Vertigo (Vertigo) geyeri for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/3410. Nedlastet 24.01.2025
Utvikling
- 2021: VU sårbar
- 2015: VU sårbar
- 2010: VU sårbar