- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Polystichum setiferum
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Mykbregne Polystichum setiferum (Forssk.) Moore ex Woyn.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Mjukbregne Polystichum setiferum er en flerårig urt med tuevekst og med sporereproduksjon. Sporene spres med vind. Generasjonstida er satt til 15 år, dvs. en vuderingsperiode på 45 år. Arten er med sikkerhet funnet én gang i Norge, i MR Rauma, med et herbariebelegg i Riksmuseet i Stockholm (Rosendahl 1916): “Original label: Aspidium angulare. Grötten. Romsdaliae, Norvegiae. L-m. – Rewritten label (written by H. V. Rosendahl): Norge. Romsdalen, Grötten (Gryten) 1837 (1834?).
Leg. Alexis Eduardus Lindblom. Det. H. V. Rosendahl 1915.” Rosendahl publiserte da arten som ny for Norge. Funnet fra Romsdal nevnes også i Nordisk kärlväxtflora (Hylander 1953).
Rosendahls publikasjon og Hylanders referanse har siden vært oversett av alle norske botanikere, og funnet nevnes f.eks. ikke av Fægri i behandlingen av kystplanter, inkludert slektningen falkbregne P. aculeatum, for det norske flora-atlaset (Fægri 1960).
Materialet fra Romsdal i Stockholmsherbariet er, også etter vår vurdering (R. Elven, E. Fremstad & P.M. Jørgensen), en utvilsom P. setiferum. I tillegg finnes det en annen og enigmatisk angivelse. Da Jørgensen & Fremstad (2012) skrev om karplanter av interesse i Gunnerus' "Flora norvegica" og Gunnerus-herbariet, og viste illustrasjon av Gunnerus’ falkbregne Polystichum aculeatum samlet i Beitstad (nå i NT Steinkjer), reagerte Erik Ljungstrand i Göteborg umiddelbart og påpekte at fotografiet viste P. setiferum. Forekomst av denne sør- og vesteuropeiske arten i Nord-Trøndelag er ikke mye sannsynlig, men Gunnerus’ belegg er en umiskjennelig P. setiferum. Det er derfor trolig, eller i det minste mulig, at arten P. setiferum finnes i Norge, og at den er relevant for norsk rødliste, men foreløpig har vi for lite opplysninger til å foreta en vurdering. Økologien er ukjent, og det er også utbredelsen. Vi kan ha noen forekomster av arten; den er nokså nylig funnet nord til Danmark.
Mjukbregne kan ikke vurderes foreløpig for norsk rødliste (NE), på grunn av kunnskapsmangel.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke vurdert NE?
Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert på grunn av svært mangelfull kunnskap.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Antatt -
Møre og Romsdal
Antatt -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Fægri, K. (1960). Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.
- Hylander, N. (1953). Nordisk kätlväxtflora I. Almqvist & Wiksell, Stockholm. 392 pp.
- Jørgensen, P.M. & Fremstad, E. (2012). Angivelser av karplanter som det er verdt å merke seg i J.E. Gunnerus' "Flora Norvegica" (1766-1776). Blyttia 70: 90-98.
- Lindblom, A.E. (1837-1838). Ett besök i Romsdalen. Physiographiska Sällskapets Tidskrift 1: 242-282.
- Rosendahl, H.V. (1916). Ett ej beaktadt fynd af en för Skandinaviens flora ny ormbunke. Arkiv för botanik 14, 14: 1-3 + 1 pl.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av mykbregne Polystichum setiferum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32341. Nedlastet 23.11.2024