Vurdering av hønsehauk Accipiter gentilis (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Hønsehauk (Accipiter gentilis) hekker i Norge i skogsområder over det meste av landet, men mer fåtallig i Finnmark. Arten foretrekker gammelskog av furu og gran, men finnes også noen steder i gammel løvskog og i andre skogstyper. Føden består hovedsakelig av mellomstore pattedyr og fugler. Voksne hønsehauker er vanligvis standfugler, mens ungfuglene gjerne trekker ut mot kysten eller sørøstover til Sverige. Rolstad et al. (2017) overvåket reirlokaliteter og kartla leveområder hos hønsehauk på Østlandet ved hjelp av GPS-loggere. Resultatene pekte begge i retning av at kulturlandskapet er mer attraktivt for hønsehauk enn sammenhengende skogstrakter. Hekketettheten er høyere, hekkesuksessen bedre, og leveområdene gjennomgående mindre i kulturlandskapet sammenlignet med skoglandskapet. Dette samsvarer med flere andre studier som har rapportert at tettheten av hønsehauk er økende i kulturlandskap og urbane områder, men avtagende i sammenhengende skoglandskap (Kenward 1982; Grønlien 2004; Tornberg et al. 2006; Rutz 2006; 2008; Rutz et al. 2006; Solonen 2014).Byttedyrtilgangen vinterstid er trolig mer stabil i kulturlandskapet (Rolstad et al. 2017).
Bestand og bestandsutvikling:
Vurderingsperioden for hønsehauk er 21 år (grunnet artens generasjonslengde på 7 år (Bird et al. 2020).Vi har ingen fullt ut dekkende kunnskap om pågående bestandsendringer for arten. Hønsehauken er en av rovfuglartene som ikke har hatt bestandsøkning i Norge etter fredningen av rovfugler i 1971, men som derimot har vist en bestandsnedgang i løpet av siste del av 1900-tallet. Analyser utført av Yoccoz (2005) for perioden 1975 til 2000 fastslo ikke med sikkerhet en bestandsnedgang, men disse analysene indikerte en nedgang i størrelsesorden 14 % per 10-års-periode (- 33 til + 6 %).
Rapporter fra forskjellige landsdeler tyder på at bestandsnedgangen har vært mindre etter år 2000 enn før tusenårsskiftet (Bergo 2017; Bergo & Overvoll 2019).
Grønlien (2004) estimerte den norske hekkebestanden til 2906-4110 individer (1453-2055 par) ved årtusenskiftet, og med en nedadgående trend. I 2015 ble bestanden anslått til mellom 2768 og 3712 individer, vurdert til å ligge i nedre del av dette estimatet, og fortsatt vurdert som i nedgang (Heggøy & Øien 2014; Shimmings & Øien 2015).
Bestandsestimatene fra 2004 sammenlignet med de fra 2015 viser en trolig nedgang på 7,6 % (midtpunkt for intervallene, maksimalt 32,7 %).
Dette tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet C1 (< 10 000 reproduserende individer, og > 5 % bestandsnedgang siste tre generasjoner).
Det er ikke utarbeidet noe nytt nasjonalt bestandsestimat for hønsehauk siden 2015, men det finnes en del nyere informasjon for enkelte fylker og kommuner som sier noe om utviklingen. Sett i lys av disse data har bestanden over større områder blitt ytterligere redusert. Hønsehauk kvalifiserer dermed til rødlistekategori sårbar VU etter kriteriet C1 (< 10 000 reproduserende individer, og > 10 % bestandsnedgang siste tre generasjoner).
Her presenteres en oversikt over datagrunnlaget: Fra Hedmark rapporteres det om at det trolig fortsatt er en nedgang i bestanden, men at den er stabilisert i fire kommuner (C. Knoff, pers. medd.) I Oppland ble det gjennomført en kartlegging i 2010 og 2011 som konkluderte med 50-75 hekkende par, og antydet en reduksjon på ca. 67 % de siste 30-40 år (Dehli & Opheim 2015).
Registreringer i 2018, sammen med data fra perioden 2012-2017, resulterte imidlertid i en oppjustering til 70-100 hekkende par. Bestandsutviklingen er imidlertid fortsatt negativ. Av 49 lokaliteter som ble undersøkt i 2011 var antall eksisterende/intakte lokaliteter redusert med 20 % i 2018 (Opheim & Høitomt 2019, 2020).
I nedre del av Buskerud har kontroll av tidligere kjente revir i 2019 og 2020 vist at 30-33 % av disse var aktive, noe som gir indikasjoner på en negativ bestandsutvikling. Man antar imidlertid at noe av nedgangen kan skyldes at en del par har flyttet til nye områder (Steen 2020).
I midtre deler av Buskerud viser kartlegging av arten i perioden 2000-2020 at bestanden har gått markant tilbake, og særlig i skogsområder som ikke har tilknytning til kulturlandskap (Jelstad 2021).
I et studieområde i Telemark (hele eller større eller mindre deler av kommunene Notodden, Midt-Telemark, Nome, Hjartdal, Drangedal og Kviteseid) har det vært en reduksjon fra ca. 57 par til ca. 50 par i perioden 2000-2020 (K.O. Selås, pers. medd.), noe som utgjør en bestandsnedgang på ca. 12 %. I et annet studieområde i Grenland og Lågendalen har man fulgt 35 hekkelokaliteter for hønsehauk i perioden 2014-2020, og sammenlignet med data fra deler av samme område i perioden 1998-2003. Tettheten i Lågendalen har gått fra 4-5 par/100 km2 til 2-3 par/100 km2, mens tettheten i Grenland har holdt seg mer stabil. Det vurderes at tilbakegangen i Lågendalen har vært > 10 % siste 3 generasjoner (O.F. Steen, pers. medd.).
I Aust-Agder ble bestanden i 2000 anslått til 120-160 par (Grønlien 2004), men i 2009 var den redusert til 100 par (Bengtson et al. 2009).
Et nytt bestandsestimatet gir 90 hekkende par (Selås 2021), noe som tilsier en bestandsnedgang på 25-44 % siden 2000. I Hordaland tyder nyere studier på at det har vært en halvering av bestanden fra 100-130 par på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet (Bergo 1992; Grønlien 2004; Shimmings & Øien 2015) til 50-65 par i 2018. Nedgangen ser ut til å ha vært særlig framtredende i de indre delene av fylket. Av de 45 undersøkte territoriene i 2017-2018, var det påvist aktivitet i hhv. 36 og 33 %, og påvist hekking i hhv. 21 og 20 % (Bergo & Overvoll 2019).
I Sogn og Fjordane vises det til mange tidligere aktive territorier som nå ikke er benyttet, og bare en av syv lokaliteter som er fulgt opp har vært aktive de siste årene. I Ørsta og Volda på Sunnmøre i Møre og Romsdal har man hatt god oversikt over territoriene bakover i tid, og det var 11 aktive par her på 1990 tallet. Bestanden er nå nede på et kritisk lavmål, med kun ett par i hver av de to kommunene (Bergo et al. 2021).
På Nordmøre (Halsa, Rindal og Surnadal kommuner) er det vist en nedgang på linje med resten av Vestlandet (Gjøra 2016; Gjøra & Stenberg 2018).
I Troms ble bestanden anslått til rundt 142 par (108-175) i 2000 (Grønlien 2004).
Bestandsanslaget ble vurdert til 50-130 par i 2014 (Heggøy & Øien 2014), og til 50-100 par av Shimmings & Øien (2015).
I periodene 2008-2010 og 2015-2016 ble opptil 50 lokaliteter fulgt opp, og dataene viste at om lag 70 % av lokalitetene stod tomme hvert år (Johnsen & Jacobsen 2015, 2017).
I Sverige er bestanden på ca. 15 200 individer, og har vist en nedgang på ca. 22 % de siste tre generasjoner (SLU Artdatabanken 2020), selv om enkelte overvåkingsdata viser en viss stabilisering de seneste årene (Green et al. 2020).
I Finland, hvor bestanden ble anslått til 9600-10 800 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), er den også i nedgang (15-30 % de siste tre generasjoner, Hyvärinen et al. 2019).
I Danmark ble bestanden vurdert til 540 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og man har sett en bestandsnedgang over en lengre periode (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
Samlet for Europa er bestanden vurdert som i nedgang (BirdLife International 2017).
Påvirkninger:
Næringstilgang, moderne skogdrift, pesticider samt ulovlig forfølgelse er nevnt som potensielle negative faktorer (Shimmings & Øien 2015, se også SLU Artdatabanken 2020).Skogbruk kan være en direkte negativ påvirkningsfaktor med hensyn til forringelse av hekkelokalitetene, og indirekte gjennom redusert byttedyrtilgang, spesielt i vinterhalvåret (Steen 2004; Jelstad 2021).
I følge regelverket i skogbruket kan en hønsehauklokalitet frigis for hogst hvis den ikke har vært i bruk i løpet av 5 år. Nygård et al. (2020) har drevet forskning og overvåking av hønsehauk i Trøndelag siden 1994. Deres resultater viser at hønsehauken i mange tilfeller returnerer innen 10 år, og ved å øke «karantenetida» til 10 år ville man kunne ivareta 90 % av de lokalitetene som ellers ville gått tapt.
Konklusjon
: Hønsehauk (Accipiter gentilis) vurderes til rødlistekategori sårbar VU, på bakgrunn av bestandsestimater og observasjoner og basert på kriteriet C1 (< 10 000 reproduserende individ og en bestandsnedgang på > 10 % de siste tre generasjoner).Årsaken til endring av kategori fra Rødlista 2015, hvor arten ble vurdert som nær truet NT, er tilgang på nyere data som viser en markert bestandsnedgang over større områder. Det er imidlertid behov for ytterligere kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 7 år som gir en vurderingsperiode på 21 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 7 år som gir en vurderingsperiode på 21 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 12 %.
Mest trolig er den 12 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 7 år som gir en vurderingsperiode på 21 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 7 år som gir en vurderingsperiode på 21 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 3051 individ.
Verdien antas å ligge mellom 2768 individ og 3712 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 7 år som gir en vurderingsperiode på 21 år
Alternativ for < 10 000 individ
- NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- VU sårbar ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- VU sårbar ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
Estimert verdi: 13 %.
Verdien antas å ligge mellom 8 % og 15 %.
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 10 000 individ
- VU sårbar ≤ 50 individ
- VU sårbar ≤ 250 individ
- VU sårbar ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 10 000 individ
- LC livskraftig > 90 %
- LC livskraftig > 95 %
- VU sårbar 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 10 000 individ
- VU sårbar Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
VU Kombinasjon av populasjonsstørrelsen og underkriteriene gir til sammen kategori sårbar VU
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 3051 individ.
Verdien antas å ligge mellom 2768 individ og 3712 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NT til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Reell populasjonsendring.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen)- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
-
Flora-/faunakriminalitet
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
-
Byttedyr/næringskilde
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 7 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
- Bengtson, R., Johnsen, A., Selås, K. O. & Steel, C. (2009). Hekkefuglatlas for Aust-Agder 1995-2004. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 1 2009. Norsk Ornitologisk Forening avdeling Aust-Agder.
- Bergo, G. (1992). Bestandsstørrelse, reirhabitat og reproduksjonsbiologi hjå hønsehauk. Fylkesmannen i Hordaland. MVA-Rapport 5/1992: 31 s.
- Bergo, G. (2017). Ny kartlegging av hønsehauk i Hordaland. Fuglar i Hordaland 46 (1): 5.
- Bergo, G. & Overvoll, O. (2019). Faretruande nedgang i bestanden av hønsehauk i Hordaland. Fuglar i Hordaland 48 (3): 10-15.
- Bergo, G., Gjøra, O. R., Larsen, T., Olsen, O., Overvoll, O. & Stenberg, I. (2021). Innspill til ny rødlistevurdering av hønsehauk. Notat. 2s. + vedlegg.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- Dehli, E. & Opheim, J. (2015). Hønsehauken forsvinner i Oppland!. Hujon 41: 12-14.
- Gjøra, O. R. (2016). Kartlegging av hønsehauk i Halsa, Rindal og Surnadal i 2016. Offentlig utgave av fortrolig rapport. OUM Rapportserie. nr 4-2016.
- Gjøra, O. R. & Stenberg, I. (2018). Kartlegging av hønsehauk i Halsa, Rindal og Surnadal i 2017. Oppfølging frå 2016. OUM Rapportserie. nr 1-2018.
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Grønlien, H. (red.). (2004). Hønsehauken i Norge. Bestandens status og utvikling siste 150 år. Norsk Ornitologisk Forening, Rapport 5-2004
- Heggøy O. & Øien, I.J. (2014). Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014: 129 pp.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Jelstad, T. E. (2021). Hønsehauk i Buskerud. Resultater fra kartlegging i deler av Buskerud i årene 2000-2020. Innspill til rødlistevurdering 2021. Notat. 6 s.
- Johnsen, T. V. & Jacobsen, K. -O. (2015). Status for hønsehauken i Troms i 2015. NINA minirapport 594: 11 s.
- Johnsen, T. V. & Jacobsen, K. -O. (2017). Hønsehauken i Troms 2015-2016. Innsamling av mytefjær til miljøgiftanalyser. NINA kortrapport 64: 13 s.
- Kenward, R.E. (1982). Goshawk hunting behaviour and range size as a function of food and habitat availability. Journal of Animal Ecology 51: 69-80.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Nygård, T., Jacobsson, R. & Østerås, T.R. (2020). Hønsehauken i gammelskogen: Femårsregelen i skogbruket kan føre til at mange intakte hekkeområder går tapt. Vår Fuglefauna 43 (2): 78-83.
- Opheim, J. & Høitomt, G. (2019). Kartlegging og forvaltning av hønsehauk i Oppland fylke. Resultat fra registreringsarbeid i 2018. Kistefos Skogtjenester AS. Rapport nr. 3-2019: 81s.
- Opheim, J. & Høitomt, G. (2020). Hønsehauk i Oppland. Hujon 46: 24-29.
- Rolstad, J., Finne, M. & Wegge, P. (2017). Hønsehauken i skog- og kulturlandskap (2013-2016). NIBIO Rapport 3 (72): 31 s.
- Rutz, C. (2006). Home range size, habitat use, activity patterns and hunting behaviour of urban breeding Northern Goshawks Accipiter gentilis. Ardea 94: 185-202.
- Rutz, C. (2008). The establishment of an urban bird population. Journal of Animal Ecology 77: 1008-1019.
- Rutz, C., Bijlsma, R.G., Marquiss, M. & Kenward, R.E. (2006). Population limitations in the Northern Goshawk in Europe: A review with case studies. Studies in Avian Biology 31: 158-197.
- Selås, V. (2021). Rovfuglbestandene i østre Agder – med hovedvekt på de skogtilknyttede artene. I: Selås I, Ødegård, H., Fjærbu, R.J., Kjøstvedt, J.H. & Marcussen, S.I. (red.). Fugler og fuglefolk i Aust-Agder. Jubileumsbok for Norsk Ornitologisk Forening Aust-Agder.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Solonen, T. (2014). Urbanization of the Northern Goshawk Accipiter gentilis in Finland. Linnutvuosikirja 2014: 126-131.
- Steen, O. F. (2004). Hønsehauken i Buskerud - tetthet, bestand og hekkesuksess. Vår Fuglefauna. 27: 18-24.
- Steen, O. F. (2020). Hønsehauk i Buskerud 2020. Kontroll av reir i kjente revir, leiting etter nye revir og registrering i Rovbasen. Rapport til Fylkesmannen i Oslo og Viken utarbeidet av RAPTOR SURVEY 32 s.
- Tornberg, R., Korpimäki, E. & Byholm, P. (2006). Ecology of the northern goshawk in Fennoscandia. Studies in Avian Biology 31: 141-157.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Yoccoz, N. (2005). Faglig vurdering av statistikkbruk i rapport om hønsehauk. Notat.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av hønsehauk Accipiter gentilis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32041
