Vurdering av dompap Pyrrhula pyrrhula (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Dompap (Pyrrhula pyrrhula) hekker i Norge vanlig over det meste av landet, men synes å være mest tallrik på Østlandet og i Trøndelag. I hekketiden er det en typisk barskogsart, men den finnes gjerne i områder der det er innslag av løvskog, og kan også hekke i ren løvskog. Føden består hovedsakelig av frø og bær. De fleste dompaper som hekker i Norge tilbringer også vinteren her, godt hjulpet av foringsplasser med solsikkefrø. En del individer trekker ut av landet sørover til Sverige, Danmark og det nordlige Europa.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått til mellom 200 000 og 400 000 individer, og den ble da vurdert som stabil (Shimmings & Øien 2015).Vurderingsperioden for dompap er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk Hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk Naturovervåking» (TOV) i perioden 1996-2019 viser en relativt stabil bestand, men med betydelig variasjon mellom år. I vurderingsperioden (2010-2019) er det imidlertid registrert en årlig nedgang på ca. 4 %, noe som tilsvarer en bestandsnedgang på ca. 31 % (11-48 %).
Intervallet for nedgang inkluderer rødlistekategoriene livskraftig LC, nær truet NT og sårbar VU etter kriteriet A2. Denne nedgangen, som ikke er framtredende dersom man betrakter perioden 2007-2019, antas å skyldes naturlige fluktuasjoner (2010 hadde det høyeste antall registreringer i perioden 1996-2019).
Trekktellingsdata (vår og høst) fra Lista og Jomfruland fuglestasjoner antyder imidlertid også en generell nedgang i observasjoner i perioden 2010-2019 (Røer 2020).
En begrensning med hensyn til slike data er imidlertid at det ikke er mulig å fastslå hvor stor andel av disse individene som dreier seg om fugler som hekker i Norge. I Sverige ble bestanden estimert til 760 000 individer i 2012 (Ottosson et al. 2012), i Finland 240 000-500 000 individer i 2011 (Väisänen et al. 2011), og i Danmark 30 000 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020).
I Sverige er bestanden økende etter lang tids tilbakegang (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020).
I Danmark har bestanden vært relativt stabil på lang sikt, men man har sett en økning i bestanden på kort sikt (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
I Finland er bestanden også økende etter en markant tilbakegang tidlig på 2000-tallet (Väisänen et al. 2018; Hyvärinen et al. 2019).
Samlet for Europa (EBCC 2017) har det vært en bestandsnedgang på lang sikt (27 %, 1980-2017), men med en økning i bestanden på kort sikt (2008-2017).
Påvirkninger:
For deler av Nordvest-Europa har grønnfink vært utsatt for en kraftig sykdoms-epedemi (protozoa parasitt, Trichomonas gallinae) som startet rundt 2005 (se Robinson et al. 2010; Lehikoinen et al. 2013).Man kan spekulere i om denne epidemien også kan påvirke andre arter som opptrer ved foringsplasser, slik som dompapen.
Konklusjon:
Dompap (Pyrrhula pyrrhula) vurderes som livskraftig LC, selv om overvåkingsdata i perioden 2010-2019 viser en nedgang i bestanden på kort sikt. Bestandene i våre naboland er økende, og nedgangen i Norge antas å skyldes naturlige fluktuasjoner. Man bør imidlertid følge nøye med på utviklingen framover.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Artdatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020, SLU, Uppsala.
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC. (2017). Pan-European Common Bird Monitoring Scheme (PECBMS). https://pecbms.info/trends-and-indicators/species-trends/
- Green, M., Haas, F. & Lindström, Å. (2020). Övervakning av fåglarnas populationsutveckling. Årsrapport för 2019. Rapport, Biologiska institutionen, Lunds Universitet. 96 s.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Lehikoinen, A., Lehikoinen, E., Valkama, J., Väisänen, R.A., Isomursu, M. (2013). Effects of Trichomonas-epidemics on Finnish greenfinch and chaffinch populations. Ibis 155: 357–366.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Robinson, R. A., Lawson, B., Toms, M. P., Peck, K. M., Kirkwood, J. K., Chantrey, J., Clatworthy, I. R., Evans, A. D., Hughes, L. A., Hutchinson, O. C., John, S. K., Pennycott, T. W., Perkins, M. W., Rowley, P. S., Simpson, V. R., Tyler, K. M. & Cunningham, A. A. (2010). Emerging infectious disease leads to rapid population declines of common British birds. Plos One 5(8): e12215 doi:10.1371/journal.pone.0012215
- Røer, J. E. (2020). Trender i overvåkingsmaterialet ved NOFs fuglestasjoner på Lista og Jomfruland 1990-2019. Notat til rødlistebehandlingen av norske fuglebestander 2020. NOF-notat 2020-6: 8 s + vedlegg.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av dompap Pyrrhula pyrrhula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/32040. Nedlastet 24.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig